1 / 15

Kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar

Kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar. Presentasjon på nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering for læring og utvikling Hafjell , Øyer 15.01.2009 Claus Røynesdal Ass.rådmann , Aurland kommune. Bakgrunn – og ståstad.

berk-holt
Download Presentation

Kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar Presentasjon på nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering forlæring og utvikling Hafjell, Øyer 15.01.2009 Claus Røynesdal Ass.rådmann, Aurland kommune

  2. Bakgrunn – og ståstad • Hovudfag i historie 1998 UiB/ LOS-senteret (Norsk senter for forsking i Ledelse, Organisasjon og Styring) • I programmet: Forvaltningspolitiske trender. Reform og endringsprosesser i sentralforvaltningen 1945 – 1990. • Mastergrad i utdanningsleiing, Høgskulen i Sogn og Fjordane 2008 • ”Kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar. Ein studie av kommunale strukturar og pedagogiske prosessar” • Ståstad: Skule- og organisasjonsutvikling sett frå rådhuset

  3. Rammene for skuleutvikling: Samfunnsendringane • Frå skulebygg og linoleum til pedagogisk prosessar • St.meld. 31: Auka krav om kvalitetsoppnåing • Ikkje lengre eit jordbruks-, fiske og handelssamfunn, eller eit handels- og industrisamfunn – men eit kunnskapssamfunn • Endring i perspektiv; frå input til output • Endring av styringslogikk; frå statleg detaljstyring til delegering og desentralisering

  4. Framhald samfunnsendringane: • Desentralisering og delegering tyder at kommunane og skulane sjølve må realisere dei overordna målsetjingane • For å nå måla må skulane utviklast til å bli lærande org. • For å bli lærande org., må vi sjå skulane og kommunane i samanheng; dei må auke utviklingskapasiteten sin • Det er med andre ord ei rekkje sentrale kommunale føresetnader for at skular kan bli lærande organisasjonar...

  5. Seks perspektiv som er rammer for denne mosaikken: • Dominerande samfunnssyn • Perspektiv på kommune • Kommunal organisering • Offentleg organisering • Rolla til rektor • Strategiar for pedagogisk utvikling

  6. 1. Endring av dominerande syn på samfunnet • Laissez-faire, frå tidleg 1800-tal og fram mot 1940 • Nattvektarstat, ein passiv stat som skulle gje rammer for marknaden/ rutinepolitikk • Velferdssamfunn, 1945 – 1980 • Sterk stat med mål om full sysselsetting og økonomisk tryggleik for kvar innbyggjar • Marknadssamfunn, 1980 – 2000 • Omstilling, effektivisering, kostnadseffektivitet, heilskapleg styring, målfokus • Kunnskapssamfunn, 2000 – • Omstillingsevne og fornyingskultur; tid, kunnskap og menneske er innsatsfaktorane

  7. 2. Endring i synet på kommunane • Den autonome (frie) kommunen, fram til 1940 • Stort lokalt handlingsrom, svak nasjonal styring/ integrasjon • Forvaltningskommunen, 1945 – 1980 • Eit statleg verkty for utbygging av velferdssamfunnets standardiserte tenester; skule • Ein føresetnad: Storstilt kommunesamanslåing, 1964: Frå 750 til 450 kommunar • Effektueringskommunen, 1980 – 2000 • Levering av standardiserte tenester, øyremerka tilskot, lokale prosessar blir eit hinder • Den Ny-autonome kommunen, 2000 – • Staten overtek kjernefunksjonane i velferdssamfunnet; sjukehusa og NAV. Blir skulane dei neste? Rettane til borgarane står i fokus, ikkje prosessane; kommunen er ein leverandør av tenester.

  8. 3. Perspektiv på kommunal organisering • Etatsmodellar og hovudutval • Frå dei mange nemnder til hovudutval som skulle sikre heilskapleg styring • Sterkt fagstyre – men manglande heilskap • Sterkt fagstyre med fokus på sine ”brukarar”. Manglande fornying/ omstilling: 1992 • Flat struktur og brukartilpassing • Flatare struktur, temming av sektorinteressene, meir effektiv adm., høgre kvalitet • Frå sektoregoisme til einingsegoisme? • Øk./fag/ personale i eigne einingar – men rir eigne kjepphestar? For stort kontrollspenn?

  9. 4. Perspektiv på offentleg organisering • Klassisk byråkrati, fram til 1945 • Reglar, rutinar, spesialisering, hierarki, stabilitet, men rigid åtferd og lite fleksibilitet • Reiskapsbyråkrati, 1945 – 1980 • Frå regeltolking til fagbasert kunnskap og skjønn, planlegging og saksutgreiing • New Public Management, 1980 – 2000 • Tankegods frå næringslivet med kritikk av offentleg organisering; desentralisering • Lærande organisasjon, 2000 – • Kjerneinnhald: Ny kunnskap og nye handlingar, teamorganisering, omstilling, utvikl.

  10. 5. Perspektiv på rolla til rektor • Fremst blant likemenn – eller prosessrettleiar? • Tre ulike syn: 1. Profesjonell-byråkratisk, 2. NPM og 3. Lærande organisasjon • Frå kollega til sjef • Det klassiske systemet dyrkar ikkje fram utviklingsorienterte leiarar (men årshjulet) • Nye roller; undervisning, utvikling, personalleiar, administrator og politikar? • Blir han meir fjern, eller klarar han å leie i eit skapande spenningsfelt i lokalsamf. • Administrator eller entreprenør? • Utviklingsorienterte rektorar opplever ikkje rollene som meirarbeid, men heilskap • Nivå/ struktur er ikkje avgjerande, men kultur for systematisk utvikling og evaluering • Dei fleste søkjer status quo. Best arbeidsmiljø finn vi på skular der rektor vil noko

  11. 6. Perspektiv på strategiar for pedagogisk utvikling • Skilje mellom utviklingsskular og tradisjonelle skular • Utviklingsskular; god intern kommunikasjon, fleksibilitet, systematisk arbeid med å følgje opp endringar. • Tre forklaringar: Motivasjon, leiinga og den kollektive orienteringa til lærarane • Skilje mellom kollektiv og individorienterte skular • Kollektive skular er prega av positiv haldning til endring av undervisning, godt arbeidsmiljø, felles haldning til utviklingsretning, lite mobbing, godt samarbeid • Strategiar for pedagogisk utvikling • Strategi: Utvikle forståing for organisasjonens fortrinn og kompetanse • Tre strategiar; vedtaksorienterte, opplæringsorienterte og prosessorienterte

  12. Konklusjon: 7 kommunale føresetnader • Erkjenne kunnskapssamfunnet - Gjenomføre delegering og desentralisering av makt og mynde - Frå hierarki til flatare strukturar; auke fleksibilitet og medarbeidarane sin eigen påverknad - Auke utviklingskapasiteten, utvikle forpliktande arbeidsteam med fokus på omstilling og endring - Evaluering, ny kunnskap, ny handling, ny innsikt, nye resultatmål, ny måloppnåing, ny organisasjon • Strukturutfordringa - ”Den ny-autonome kommunen” - Skal skular bli lærande org., må kommunane utøve ei produktiv skuleeigarolle – eller samanslåing - Anten blir skulane lærande org., eller så rapporterer ikkje rektor til rådmann, men til fylkesmann • Førebyggje einingsegoisme i kommunar med tonivå - Kommunen må ha ’kontroll’ over einingane (kontroll, tilsyn, oppfylging, støtte, rettleiing) - Utvikling fram mot skular som lærande org. er avhengig av samhandling med kommunenivået - Det ser ut til å vere ein føremon med erfaring frå tonivåmodellar; sjølvstendig og lokal makt

  13. Fleire kommunale føresetnader: 4. Kommunen sin storleik er viktigare enn modell - KS og Kunnskapsdepartementet sin skuleeigarpris går til kommunar med 13 000 – 50 000 innbyggjarar, snitt på 25 000. Ressursar tel, men storleik avgjer - Rektorar i store kommunar etterspør retning på pedagogisk utviklingsarbeid - Rektorar i småe kommunar peikar på fråver av pedagogisk utvikling ’frå kommunen’ - ’Store’ kommunar har kapasitet, ressursar, moglegheit, evne. Men har dei vilje og mål? 5. Oppheving av ulempene ved å vere små - Samanslåing av kommunar (frå 750 til 450 i 1964) eller forpliktande interkommunalt samarbeid for å oppheve ulempene. Eit døme er satsinga til dei åtte kommunane i Sogn Regionråd: ”Sats på skulen – Snu Sogn 2006 - 2012”

  14. Framhald kommunale føresetnader: 6. Rektor si rolleutøving er avgjerande - leiar skulen i ei kollektiv og prosessorientert utvikling. Det er på dei skulane som har høg grad av kollektiv orientering at ein kan få høg grad av utviklingsorientering - kan utøve leiing i eit skapande spenningsfelt i lokalsamfunnet - den produktive rektoren har brei arbeidsrøynsle – også frå utanom ’skuleverda’ - variert og brei arbeidsrøynsle synes å vere viktigare enn formell leiarutdanning 7. Fleksibel bruk av arbeidstid - fleksibel bruk av arbeidstid er eit framtredande trekk ved skular som er kollektivt orienterte og utviklingsorienterte - lokal arbeidstidsavtale ser ut til å vere eit symbol på ein medviten bruk av den viktigaste ressursen; lærarane si arbeidstid

  15. Spissformulering: Skular som ikkje blir lærande org.: • Skular i dei småe kommunane • Halvparten av dei 430 kommunane har 3 000 innbyggjarar eller mindre • Skular i ’småe’ kommunar med tradisjonell trenivå modell, der kommunenivået ikkje er ein produktiv skuleeigar • Skular med rektorar som har liten alternativ arbeidsrøynsle • Skular som er individuelt orienterte, opplærings- og vedtaksorienterte (som altså ikkje er prosessorienterte) • Skular som ikkje praktiserer ei alternativ/ lokal arbeidstid • Skal norske skular bli lærande organisasjonar, må Stortinget halvere talet kommunar – slik at dei kan bli aktive eigarar

More Related