1 / 23

SGO 1900 - Metode Forskningsprosessen

SGO 1900 - Metode Forskningsprosessen. Våren 2005 Per Gunnar Røe. Flowerdew og Martins disposisjon. Forberedelser Valg av tema Leting etter tidligere forskning Bruk av sekundærdata Datainnsamling Spørreskjemaundersøkelse Intervjuundersøkelse Observasjon Dataanalyse Kvantitativ analyse

berg
Download Presentation

SGO 1900 - Metode Forskningsprosessen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SGO 1900 - MetodeForskningsprosessen Våren 2005 Per Gunnar Røe

  2. Flowerdew og Martins disposisjon • Forberedelser • Valg av tema • Leting etter tidligere forskning • Bruk av sekundærdata • Datainnsamling • Spørreskjemaundersøkelse • Intervjuundersøkelse • Observasjon • Dataanalyse • Kvantitativ analyse • Analyse av kvalitativt materiale • Tekstanalyse • GIS • Rapportskriving • Ulike tilnærminger • Kart og illustrasjoner

  3. Ottar Brox’ forenklede modell for forskningsprosessen • Problemstilling • Hypoteseutvikling og operasjonalisering • Datainnsamling, feltarbeid, evt. etablering av maskinlesbart materiale • Bearbeiding (statistisk, logisk) • Forklaring (valg av forklaringskategorier) • Praktiske konklusjoner • Tilbakeføring

  4. Å finne et tema - inspirasjonskilder • Et kurs eller forelesningsrekke som har interessert deg • Bøker og artikler (på eller utenfor pensum) • Aviser, magasiner, tv-programmer og radioprogrammer • Organisasjoner eller institusjoner som arbeider med temaet • Dine egne personlige interesser • Foreleseren, veilederen eller studenter

  5. Kilder til relevant litteratur • Veilederen og ansatte på instituttet • Bibliotekskataloger • Bibliografier (særlig de annoterte) • ”Abstracts” fra artikler (finnes i samlinger) • Referanselister og siteringsindekser • Databaser og bibliografiske søkesystemer • Internett • Lån mellom biblioteker

  6. Hvordan forstå litteraturen (Rose 1982)? • Teori: hvilken teori er testet eller utviklet? • Hypoteser: Hvordan er teorien oversatt til hypoteser som skal undersøkes? • Operasjonalisering: Hva er gjort, rent praktisk, for å belyse overhypotesene? • Feltarbeid: Hvilke praktiske problemer møtte forfatteren under forskningen? • Resultater: Hva har forfatteren funnet ut om hypotesene, og hvilke implikasjoner gir dette for teorien?

  7. Sekundærdata • Fordeler: • Den foreligger (billigere og raskere å skaffe) • Den gir forskeren et kontekstuelt materiale • Den har som regel god kvalitet og reliabilitet • Den kan belyse mange sider ved temaet • Ulemper: • Den er lite fleksibel (kan oftest ikke spesialbestilles) • Dens kvalitet kan ikke kontrolleres (fordi den ikke kan gjentas) • Den kan koste penger • Den er en kulturell gjenstand, produsert av noen med særskilte prioriteringer og syn på verden

  8. Survey-data • Bakgrunnsdata: Klassifiserer mennesker, deres omstendigheter og deres miljø • Atferdsdata: Omhandler menneskers atferd • Holdningsdata: Omhandler holdninger, meninger og oppfatninger

  9. Variabler (i en analytisk survey) • Uavhengige variabler: Inkluderer de variablene som kan være årsak til de effektene man studerer (også eksperimentelle variabler) • Avhengige variabler: De variablene som årsaksforklaringene gjelder • Kontrollvariabler: Variabler som holdes konstant • Ukontrollerte variabler: Alle andre variabler

  10. Utvalg • Hva er de passende analyseenheten (individ, organisasjon, by, nasjon, etc.)? • Hva er populasjonen? • Geografisk avgrensning • Tidsmessig avgrensning • Avgrensning på grunnlag av befolkningskarakteristikk

  11. Kvalitative intervjuer • Er ustrukturerte eller semi-strukturerte • Er dialog eller samtalebaserte • Er sensitive og menneskeorienterte • Er fleksible • Gir mulighet for dypere diskusjoner • Gir respondenten mulighet til å ta opp ting • Gir ikke et representativt bilde • Gir mulighet til å forstå hvordan individer erfarer og danner mening i sine liv • Gir mulighet for å studere prosesser i særskilte sosiale kontekster • Kan inngå i metodetriangulering

  12. Rekruttering av intervjuobjekter • Via spørreskjemaundersøkelse (raskt og enkelt, men kan gi skjevhet) • ”Cold calling” (problematisk pga. registerfeil, mye ”nekt” og respondenters frykt) • Via ”portvakter” (kan få innflytelse på utvalget) • Snøballmetoden (unngår tillitsproblemet)

  13. Hvordan intervjue? • Etablere tillit gjennom selv-representasjon • Være godt forberedt på temaet • Utarbeide en liste med temaer intervjuet skal dekke, men ikke et rigid sett av spørsmål • Formulere noen nøkkelspørsmål som innledning til et tema • Varme opp med deskriptive faktaspørsmål (kan også bruke dagbok) • Unngå ledende spørsmål, la respondenten snakke og gi oppmuntrende signaler • Følge samtalens flyt, men unngå å holde på mer enn 1-2 timer

  14. Ulike typer observasjon

  15. Analyse av numeriske data • Oppsummere store mengder data gjennom deskriptiv statistikk (gjennomsnitt, median og standardavvik) • Utforske data gjennom visualisering (”scatterplot” og kart kan gi ideer til hypoteser) • Hypotesetesting (å trekke noen slutninger om en populasjon på grunnlag av et utvalg) • Modellbygging (utvikle en modell som representerer den delen av verden man er interessert i, for eksempel en regresjonsmodell)

  16. Analyse av kvalitativt materiale • Mange bøker sier noe om fordeler og ulemper med kvalitative forskning • Få bøker sier hva man skal gjøre med det datamaterialet man har samlet inn • Datamaterialet fra et prosjekt kan være • intervjutranskripsjoner • åpne svar i spørreskjema • observasjoner og notater • Skisser og kart • dagbøker, brev og memoarer

  17. Transkripsjon • Få datamaterialet (opptakene) over på en presentabel og lesbar form • Forskningens formål avgjør detaljeringsgraden • Formen på transkripsjonene bestemmes av hvordan de skal brukes (til å notere/merke tekst, eller i et dataprogram) • Sidene bør være nummererte, og bør ha med respondentens fiktive navn

  18. Koding • Åpen koding: å lete etter og sette navn på foreløpige kategorier • Aksial koding: å analysere og modifisere disse kategoriene • Selektiv koding: Å identifisere noen kjernekategorier eller -begreper

  19. Narrativ analyse • Får fram hvordan ting endrer seg over tid framfor relasjoner mellom begreper på ett tidspunkt (som i koding) • Ulike narrative analysegrep: • Om fortellingen på et overordnet nivå beskriver en framgang eller tilbakegang • Om enkelthendelser er viktige deler av en større fortelling • Hvilken betydning har fortellerens posisjon? • Studere rollene på et mikronivå, som i et drama eller skuespill

  20. Analyse av tekst • Litterære tekster: Studiet av representasjoner i et kritisk/politisk perspektiv • Antropologiske tekster: Om eksotiske mennesker og steder • Kunst og fotografi: Estetiske og politiske tolkninger • Filmtekster:Hvordan produksjonen er knyttet til politiske kulturer • Musikk og TV: Et nytt felt • Kart som visuelle tekster: Dekonstruksjon for å avdekke mening og makt • Landskap som tekst: Bruk av tekst-metaforer for å forstå landskaper

  21. Skrivearbeidet • ”Serialister”: Planlegger skrivingen godt før de begynner og korrigerer arbeidet metodisk etter hvert som de arbeider • ”Holister”: Tenker mens de skriver og produserer en rekke utkast

  22. Praktiske råd • Institusjonelle retningslinjer (ISS) • Stil (les andres arbeid og vær oppmerksom på metodologiske særtrekk) • Språk (viktig for hovedinntrykket og forståelsen) • Ta hensyn til dine kilder (kildevern og referanseteknikk)

  23. Oppgavens kapitler • Innledende informasjon: Tittel, forord, innholdsfortegnelse, etc. • Sammendrag:Viktig fordi mange bare leser det • Introduksjon: Retning, formål og problemstilling • Litteraturstudie: Å vise at man er orientert • Metodologi:Både vitenskapsfilosofisk og metodisk del • Analyseresultater:Bør ikke bli for stort • Diskusjon:Bygge bro mellom analyse og konklusjon • Konklusjon: Det logiske resultatet • Referanser:De referanser som er sitert i oppgaven • Appendix: Perifer informasjon, eller informasjon som vil forstyrre tekstflyten

More Related