Myter og eventyr 1: Eventyr

1. Myter og eventyr 1: Eventyr Aina N�ding Hi�, V 2011, Norsk 103

3. Hvorfor er dette et eventyr? Kjerringa mot str�mmen Det var en gang en mann som aldri kunne f� rett mot kjerringa si. Hva han sa, s� sa hun tvert imot, og alltid m�tte hun ha siste ordet. S� skulle de en gang ut og se p� en �ker som l� p� den andre sida av elva. �Denne �keren er moen til skjerings,� sa mannen, �og i morgon f�r vi ut og skjera.� �Nei,� sa kjerringa, �han skal klippast.� �Er du tullet?� sa mannen, �n�r har du sett at folk gir seg til � klippa �keren? Du lyt sagte vera med og skjera du og i morgon.� �Nei, om eg s� gjer,� meinte kjerringa, hun var s� arg at hun hoppet ende opp og ned p� brua og klippet med fingrene etter nesa p� mannen. �Eg skal n� sagte l�re deg � klippa han, veit eg,� skreik hun. Men i det samme sn�vet hun og gikk p� hodet i elva. Litt etter fl�t hun opp, og jamen, satte hun ikke begge armene sine til v�rs og klippet med fingrene, f�r hun sank igjen. �Strid var du, og strid er du enn� kan eg sj�,� sa mannen, �men s� f�r eg n� ned og hjelpa deg, kor so er.� Men alt han stirret ned etter elva, var han ikke kar om � se noen kjerring. �Nei, nei,� tenkte han, �kjende eg deg rett, s� tok du inkje den vegen.� S� snudde han og la til � lete etter henne mot str�mmen, men han fant henne ikke ved den f�rste fossen og ikke ved den andre heller. �Ho renn p�,� sa han, �eg f�r nok til � fota meg, om eg skal n� henne atter.� Dermed satte han i sprang oppover til den tredje fossen. � jo, der l� kjerringa riktig nok, og hoppet og hoppet for � komme over fossen, og klippet med fingrene gjorde hun enn�. �Nei, n� blir du meg for dryg!� ropte mannen. �Er du striare hell straumen sj�lv, vil inkje eg stridast med deg meir!�

4. Hva er et eventyr? Av latin advenire/adventura, �det som skal hende/hendelse�, jf. tysk Abenteuer, engelsk adventure. Med andre ord: merkelige, overraskende hendelser. Prosafortellinger med fantasifullt innhold, hvor hendelsene ligger utenfor det dagligdagse og virkelige. Tid og sted for handlingen er ikke oppgitt. Fortellingene har gjerne opphav i folkelig og muntlig tradisjon. (Kilder: Ordbog for det danske sprog (ODS); Latinsk ordbok (Cappelen); Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.); Norsk Folkeminnesamling)

5. Eventyr - hovedtyper Folkeeventyr Fra muntlig kultur, ikke kjent forfatter. Tradisjonelt knyttet til id� om et folks/en nasjons s�regne kultur F.eks. br�drene Grimms Kinder- und Hausm�rchen (1812�15) og Asbj�rnsen og Moes Norske folkeeventyr (1841�44) Kunsteventyr Trykte fiksjonsfortellinger av kjent forfatter. F.eks. H.C. Andersens eventyr Vandrehistorier/ �Urban legends� Historier fra samtiden med ukjent opphav. Foregir � v�re en sann historie. Distribueres gjennom media og mellom folk.

6. Folkeeventyr � ulike typer Dyreeventyr Hvorfor bj�rnen er stubbrumpet Undereventyr �sten for sol og vestenfor m�ne Legendeeventyr Fandens sju sp�rsm�l Aitiologiske eventyr Hvorfor hesten alltid spiser Novelleeventyr Prinsessen som ingen kunne m�lbinde Gutten og det dumme trollet Kjetta p� Dovre Skjemte- og lygeeventyr Molbohistorier Mannen som trodde han var d�d Eventyr om ektefolk Mannen som skulle stelle hjemme Eventyr om kvinner Herremannsbrura Eventyr om menn God dag, mann - �kseskaft Eventyr om prester Presten og klokkeren Lygeeventyr Hvem er latest? Remseeventyr Pannekaka Catch Tales Skrinet med det rare i

7. Narrativ teori om eventyr Faste formler �Det var en gang�� �Snipp, snapp, snute�� �prinsessen og det halve kongeriket� Teori om lover i eventyrene Axel Olrik: �Episke love i folkedigtningen� (1908; dansk). Mener � finne 18 �eventyrlover�, bl.a.: Tretallsloven Bakvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Handlingens enhet Midtpunktsloven

8. Narrativ teori - strukturalisme Vladimir Propp: �Undereventyrets morfologi� (1927; russisk). Ville finne frem til fellestrekk for alle eventyr, en �urtype�. Liste p� 31 handlingsfunksjoner og 7 karakterfunksjoner Faste trinn i handlingen og faste karaktertyper Viktig grunnlag for moderne litteraturteori, som de neste 50 �rene hadde hovedvekt p� narratologi og strukturalisme. Viktor B. Sjklovskij: �Kunsten som grep� (1916; russisk) Eventyret sentralt eksempel p� kunstens og litteraturens kjerne: �Underliggj�ring� og �desautomatisering�, dvs. f�r oss til � se verden med friske �yne

9. �stenfor sol og vestenfor m�ne Eksempel p� internasjonal vandring og bearbeiding AT425: Kart over utbredelse Varianter: Gresk: Amor/Eros og Psyke Norsk: - Kvitebj�rn Kong Valemon - �stenfor sol og vestenfor m�ne Russisk: Finist Falks fj�r Fransk: Skj�nnheten og udyret

10. �stenfor sol og vestenfor m�ne Personer Struktur Tematikk

11. Europeisk eventyrtradisjon Antikken Greske og romerske myter/eventyr. Metamorfoser. Middelalder: balladediktning, legender, norr�ne sagn 1600-tallet Charles Perrault: G�semor (Les Contes de ma M�re l'Oie, 1697). Inneholder Katten med st�vlene, Tornerose, Askepott, R�dhette, m.fl. Madame d'Aulnoy: �conte de f�e� (�fairytale�) 1700-tallet Etterligninger av Tusen og �n natt (utgitt p� fransk 1704�17): Tusen og �n dag, Tusen og ett kvarter, Tusen og �n plattheter, osv� Jeanne-Marie Leprince de Beaumont (midten av 1700-t): Eventyrsamlinger for barn; �Skj�nnheten og udyret�

12. Europeisk eventyrtradisjon Interesse for folkediktning fra slutten av 1700-tallet 1700-tallet: ny id� om at folkekulturen er mer �ekte� og �uber�rt� og derfor bedre enn klassisk kunst. Samtidig oppst�r begreper som �den edle ville� (Rousseau). Johan Gottfried Herder (1744-1803): nasjonsbygging, felles spr�k og kultur h�rer sammen. �Volk� Samlet og utga tyske folkeviser. Nasjonalromantikk

13. Europeisk eventyrtradisjon 1800-tallet Innsamling og bearbeiding av folkeeventyr Jacob og Wilhelm Grimm: Kinder- und Hausm�rchen (Barne- og familieeventyr; 1812�15) P. Chr. Asbj�rnsen og J. Moes: Norske folkeeventyr (1841�44) + andre eventyrsamlinger Stephens og Hylt�n-Cavallius: Svenska folksagor och �fventyr (1844�49) Grundtvig: Danske folkeeventyr (1876�78) Qvigstad og Sandberg: Lappiske eventyr og sagn (1887) Kunsteventyr E.T.A. Hoffmann H.C. Andersen Oscar Wilde

14. Kunsteventyr Kjennetegn Kjent forfatter Kjent tid og sted for utgivelse; trykt tekst Kan benytte trekk fra folkeeventyr Kan ha mer personlig stil/forfatterstemme Kan ha mer komplekst spr�k og struktur

15. Kunsteventyr E.T.A. Hoffmann � � fantastiske fortellinger� i flere samlinger (omkring 1815). Kjente historier: �N�tteknekkeren og musekongen�, �Sandmannen�. H.C. Andersen - Eventyr, fortalte for B�rn (1835) og senere samlinger Carl Ewald I det Fri -�ventyr og Fort�llinger m.fl. (1882-) Oscar Wilde � The Happy Prince and Other Tales og The House of Pomegranates (1888) Jonas Lie � Trold (1891)

16. Eventyr fra andre verdensdeler Afrikanske eventyr Trickster-eventyr: Anansi � �Spider-Man� (Vest-Afrika/Jamaica) Anansi vil bli vis G�teeventyr: Utakk Arabisk: Tusen og �n natt Sjeherasad forteller sultanen om Aladdin, Sindbad sj�fareren, Ali Baba, m.fl. Lignende samlinger fins med persisk, tyrkisk og indisk opphav

17. Eventyr i dagens popul�rkultur

18. Eventyr i undervisningen Lesing: h�ytlesning, lesetrening, leseglede Skriving: skrive egne eventyr, skrive om eventyr Forming, kunsthistorie Teater og musikk Matematikk og spill (dataspill, ramseeventyr�) Naturfag (opphavseventyr) Spr�koppl�ring: eventyr p� andre spr�k Samfunnsl�re: �ke kunnskap om andre lands kulturer og om fellestrekk mellom Norges og andre lands kulturer Gym, lek Prosjektarbeid Eventyr og dataspill/tegneserier? Eventyr og kj�nnsroller? Eventyr og reklame? Eventyr p� tvers av landegrenser?

19. Repetisjon/oppsummering Kan du nevne minst fire ulike grupper av folkeeventyr og gi eksempler? Hva mente V. Propp med �Undereventyrets morfologi�? Kan du forklare hva som menes med tretallsloven, bakvektsloven og andre av A. Olriks lover? Hva skiller kunsteventyr fra folkeeventyr? Hvilken rolle spiller eventyr i dagens kultur? Hvordan kan det brukes i undervisning?

20. Litteratur til repetisjon/selvstudium (ikke pensum) J. Lothe et al.: Litteraturvitenskapelig leksikon (2. utg.) Norsk folkeminnesamling (se ogs� anbefalt litteratur her) Ariadne (se ogs� anbefalt litteratur her) Axel Olrik: �Episke love i folkedigtningen� (Danske Studier, s. 69-89, 1908) Vladimir Propp: �Undereventyrets morfologi� (1927); se den engelske utgaven Morphology of the Folktale [biblioteket p� Hi�; jf. ogs� Ariadne] NB! Pensum (jf. Norsk 102): Mj�r m.fl.: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar, LNU/Cappelen 2000 (eller senere)