140 likes | 227 Views
Studentenes læringsutbytte – kvalitet i studietilbudene?. Elisabeth Hovdhaugen NIFU STEP Presentasjon på Kontaktkonferansen 23. januar 2007. Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles?. Karakterer og strykprosent Tid brukt på studier Frafall/fullføring Forsinkelse
E N D
Studentenes læringsutbytte – kvalitet i studietilbudene? Elisabeth Hovdhaugen NIFU STEP Presentasjon på Kontaktkonferansen 23. januar 2007
Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles? • Karakterer og strykprosent • Tid brukt på studier • Frafall/fullføring • Forsinkelse • Studiepoengsproduksjon • Selvrapportert læringsutbytte
Datamateriale • Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse blant studenter, gjennomført 1998 og 2005. • Gjennomført som en intervjuundersøkelse på lærestedet våren 2005. • Studenter trukket ut blant de som var i utdanning høsten 2004. • Spørsmål om tidsbruk, arbeidstid, forsinkelse, antall studiepoeng og læringsutbytte (bare 2005). • Frafall/fullføring: Registerdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Uttrekk basert på definisjonen nye studenter høsten 1999 respektive høsten 2003. Kun studenter på lavere grad. • Data om studiepoengsproduksjon fra DBH.
Endringer i studieintensitet og studienivå studenten sikter på • Noe større andel heltidsstudenter som ønsker lang utdanning • Nedgang i andel deltidsstudenter på lavere grad ved universitetene, økning i andel ved statlige høgskoler. • Annen type deltidsstudenter etter kvalitetsreformen?
Karakterer og strykprosent som mål på læringsutbytte • Karakterer måler både innsats og kvalitet på studentens prestasjon (studentens kunnskapsnivå og faglige dyktighet), men samtidig måles også evner og talent. • Nedgang i strykprosent de siste par årene, som begynte før Kvalitetsreformen. I mange fag har strykprosenten stabilisert seg etter reformen. • Strykprosent som mål på kvalitet i utdanning: • Høy strykprosent kan innebære at sensorer setter høye krav, bare de flinke består og det er høy kvalitet på utdanningen. • Men høy strykprosent kan også være en effekt av dårlig undervisning, det vil si lav kvalitet på utdanningen. • Mange ulike forhold som påvirker både karakterer og strykprosent – inntakskvalitet, tidsbruk, læringsmiljø • Kan dermed ikke brukes som et enkeltstående mål, samtidig som det er den enkleste måten å måle læringsutbytte på.
Karakterfordeling A-F ved universiteter og høgskoler, lavere grad Stabilitet i bruken av skalaen over tid, samtidig er det fagforskjeller og forskjeller mellom læresteder i bruk av skalaen.
Andel selvstudier av total studietid • Økning for alle grupper unntatt høyere grads studenter ved universitetet. • Inneholder begrepet selvstudier det samme i dag som det gjorde før reformen? • Mulig at selvstudiene har endret karakter, fra selvstendig lesing til mer arbeid i gruppe og oppgaveløsing og –innlevering.
Andel som følger normert studieprogresjon Liten økning i andel som følger normert studieprogresjon etter Kvalitetsreformen ved universiteter og statlige høgskoler. Nedgang i andel som følger normert studieprogresjon ved vitenskapelige høgskoler kommer av at en like stor andel (45 prosent) sier at de tar mer enn 30 sp/semester.
Stabilitet og frafall i første studieår Endringen i andel som faller fra etter første studieår ved universitetene skyldes endringer (nedgang i frafall) ved Universitetet i Oslo, liten sannsynlighet for at Kvalitetsreformen bare har effekt ved et lærested.
Andel som oppgir at de er forsinket • Ingen endring i andel forsinkede heltidsstudenter • Nedgang i andel som er forsinket bland deltidsstudenter – sannsynligvis mer enn effekt av at det er en annen type deltidsstudenter etter Kvalitetsreformen. • Effektene av endringer i andel som er forsinket vil kunne komme senere, når alle de som var forsinket før reformen ble innført er ferdige med studiene.
Selvrapportert læringsutbytte Store fagforskjeller, utbytte avhenger i stor grad av fag.
Konklusjon - læringsutbytte • Ser i liten grad endringer ennå: • Førsteårsfrafallet er like høyt som tidligere. • Fortsatt like mange som er forsinket blant heltidsstudentene. • Totaltiden studentene bruker på studiene har ikke endret seg. • Noen positive trekk: • Økning i studiepoengsproduksjonen • Større andel følger normert studieprogresjon • Mer tid brukt på selvstudier • Vanskelig å si noe om effekter i læringsutbytte. • Læringsutbytte kan aldri måles med et enkeltstående mål, flere mål må holdes opp mot hverandre for å få et mest mulig riktig bilde av hva studentene faktisk lærer. • Betyr stabilitet eller at vi i liten rad registrerer endringer, at det ikke er endringer på gang?