1 / 17

Stjernøutvalgets innstilling NOU 2008:3 “ Sett under ett” Ny struktur i høyere utdanning

Stjernøutvalgets innstilling NOU 2008:3 “ Sett under ett” Ny struktur i høyere utdanning. Vårens utfordringer for oss. Mål 1: En god høringsuttalelse. Innretning, synspunkter og prosess? Hva skal vi oppnå nasjonalt? Hva er vår rolle og vårt ansvar?

bedros
Download Presentation

Stjernøutvalgets innstilling NOU 2008:3 “ Sett under ett” Ny struktur i høyere utdanning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Stjernøutvalgets innstillingNOU 2008:3“Sett under ett”Ny struktur i høyere utdanning

  2. Vårens utfordringer for oss • Mål 1: En god høringsuttalelse. Innretning, synspunkter og prosess? Hva skal vi oppnå nasjonalt? Hva er vår rolle og vårt ansvar? • Mål 2: Relevans for UiOs egen strategi og egne utviklingsprosesser? Ser vi (nye) muligheter for UiO? Ser vi (nye) utfordringer for UiO?

  3. Utvalgets utgangspunkt • Uheldig struktur: 38 institusjoner og 57 studiesteder • Uheldig konkurranse om penger, ansatte og studenter • Mindre forskjell mellom universiteter og høgskoler, større forskjeller mellom institusjonene i hver gruppe • Akademisk drift – på vei mot 12 universiteter • Små og smale fagmiljøer = kvalitetsutfordringer • Studentene vil til byene = søknadssvikt i distriktene Konklusjon: umulig å reversere = ny struktur?? (Legger også til grunn at 3% målet står fast og at det først og fremst vil komme universitetene til gode – kap. 13)

  4. Utvalgets 4 modellforslag • Flercampusmodellen: 7 store U+H institusjoner + UiO. Utgangspunkt geografi + justeringer • Storhøgskolemodellen: videreføring av to kategorier 5 U+ 6 sammenslåtte høgskoler. UiO + UMB. UiO avgir noe i HiO • Nettverksmodellen: ingen fusjoner, men struktur for samarbeid og arbeidsdeling • Prosess- og differensieringsmodellen: fra dagens utgangspunkt til institusjoner med klar profil (homogen) (fusjoner mellom samme type institusjoner >5000 stud)

  5. Nye styringsarenaer og -aktører • Sterkere politisk styring – strategisk budsjettkomponent og avtalebaserte 2-3 års utviklingsplaner mellom departement og institusjon • Nytt internasjonalt panel som rådgiver for departementets styring – skal overvåke sektorens samlede utvikling + institusjonsutvikling ifht. definert institusjonsprofil og ambisjoner. Forankret i NOKUT • UHR får sterkere innflytelse og nye oppgaver

  6. Nye akkrediteringsregler Dagens ordning (særnorsk): 4 doktorgrader, ”stabil forskerutdanning” ++ Flertallet: kravet bør forenkles til 1 doktorgrad + krav til institusjonsstørrelse (> 5000 studenter) Mindretallet (Harg): kravet bør skjerpes Uten sammenslåinger mener utvalget at (Harg dissenterer): • høgskolene må også få rett til å etablere nye mastergrader • høgskolene må få ny tittel på engelsk (vurderes av UHR)

  7. Valg av modell • Flercampusmodellen + elementer fra prosess- og diffierensieringsmodellen: • 8-10 institusjoner basert på geografi, profil, strategi og størrelse • Institusjonene fremmer forslag til KD innen 1. jan 2010 om hvem de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar stilling • Drøfting av institusjonsprofil med KD. Strategisk bevilgning i budsjettmodellen for videreutvikling • Rådgivende organ for profilering, diversitet og konsentrasjon – internasjonale eksperter. Forankret i NOKUT • De nye institusjonene får ansvar for evt. å avvikle små studiesteder • Det opprettes ikke nye, permanente studiesteder med egne fagmiljøer

  8. Styring og ledelse • Lovfeste enhetlig ledelse på institusjonsnivå • Sidestille valgt og ansatt rektor. Lovfeste bruk av nominasjonskomité eller søkekomité • Antall styremedlemmer som i dag, men to likestilte modeller: en med dagen fordeling, en med eksternt flertall • Ekstern styreleder • Rektor medlem av styret • Bestemmer selv intern avdelingsorganisering og styringsmodell, men ikke egne styrer for studiested

  9. Styrket forskerutdanning = forskerskoler • All forskerutdanning innenfor strukturerte opplegg med minstekrav: antall studenter (min 20), antall veiledere, krav til kurstilbud mm. • Institusjonssamarbeid om forskerskolene – gjerne også internasjonalt samarbeid • + 300 mill årlig for finansiering • Nasjonal evaluering etter noen år (NFR+NOKUT)

  10. Finansiering Avventer KDs gjennomgang av modellen i 2009, men mener at hovedtrekkene i dagens modell videreføres bør, med noen endringer: • basiskomponenten dekomponeres og vises • strategisk forskningskomponent på dagens nivå • strategisk undervisningskomponent (ikke nøytral i forhold til geografi eller fordeling mellom institusjoner) • avtalesystem KD institusjon for sikre langsiktighet Resultatbasert tildeling (forsiktig) ned, basistildeling ned. Økt strategisk innslag UHR definerer mål- og rapporteringssystem og videreutvikler det

  11. Dimensjonering……ansvar for små fag • Studentenes etterspørsel skal primært styre dimensjoneringen • Departementet må sikre tilstrekkelig antall studieplasser på (flere?) viktige fagfelt ut ifra kompetansebehov i samfunnet (realfag, ingeniørutdanning, lærer- og helsefagutdanning) • Klarere ansvarsdeling mellom universitetene når det gjelder små fag (prosess etter initiativ fra KD)

  12. Universitet på internasjonalt nivå? ”En sentral problemstilling er om noen institusjoner skal gis særskilte vilkår for å kunne utvikle forskningsvirksomheten på et høyest mulig internasjonalt nivå.” • Mosaikk (gode, uten institusjonell strategi)* • Forskningsuniversiteter (konsentrasjon og bredde) • Eliteuniversiteter (verdensledende på alle områder) * her hører de norske breddeuniversitetene til

  13. Universitet på internasjonalt nivå? • Siterer strategidokumentene til UiB, NTNU og UiO, men utvalget har liten tro på oss: ”Samlet sett tyder de fremste universitetenes satsinger og strategplaner så langt ikke på at de vil være i stand alene til å hevde seg i toppskiktet internasjonalt, bortsett ifra på enkeltområder.” ”Det er uklart om (..målsettingen om å styrke sin stilling som internasjonalt forskingsuniversitet..) følges opp med konkrete tiltak.” ”Det er liten grunn til å tro at institusjonene vil være istand til å prioritere og konsentrere ressursene i tilstrekkelig grad”

  14. Universitet på internasjonalt nivå? Er dette en riktig virkelighetsbeskrivelse sett fra UiO? Hva er det eventuelt viktig at vi korrigerer?

  15. Sentre for fremragende undervisning • Modell SFF + ny svensk ordning • Gi grunnlag for å videreutvikle særlig gode læringsmiljøer: • Høyt faglig nivå • Sammenheng forskning - undervisning • Pedagogisk tilrettelagt med vekt på læringsutbytte • Samarbeid med arbeids- og næringsliv • Høy student-/kandidattilfredshet • Samarbeid med andre fagmiljøer • Formidling/overføringsverdi ”……gjerne nyskapende praksis på området….” NOKUT utvikler kriterier og prosedyrer. Internasjonale vurderinger.

  16. Flere kapitler som ikke kommenteres nå………. • Styrking av profesjonsutdanningene i høgskolene • Universitetenes og høgskolenes regionale betydning • Internasjonalisering i høyere utdanning • Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning • Situasjonen for funksjonshemmende i høyere utdanning • Likestilling • En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk (10 mill. årlig, bl.a. for norsk deltakelse i EuroHESC-programmet.)

  17. Hva bør vi si og hva bør vi gjøre? • ”…hovedgrepet kombineres med en prosesstilnærming der alle de statlige universitetene og høgskolens uttaler seg om hvilke institusjoner de ønsker å slås sammen med…..” Hvilke grep ville styrke oss? • ”….utvalget ber derfor departementet……..etterhvert vurdere initiativ for at institusjonene og instituttsektoren kan knyttes sammen.” Bør vi ta noen initiativ i denne retningen allerede nå?

More Related