1 / 7

Fremtidig kommunestruktur

Fremtidig kommunestruktur. Medlemsmøte Romsdal Regionråd 04. januar 2005. Analysen (J. Amdam des. 2004), trekker frem tre hovedalternativer til mulig fremtidig kommunestruktur:. Alternativ 1 Sammenslåing, ”ymse grunner” (andre grunner enn et minimum antall innbyggere eller økonomi).

bedros
Download Presentation

Fremtidig kommunestruktur

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fremtidig kommunestruktur Medlemsmøte Romsdal Regionråd 04. januar 2005

  2. Analysen (J. Amdam des. 2004), trekker frem tre hovedalternativer til mulig fremtidig kommunestruktur: Alternativ 1 Sammenslåing, ”ymse grunner” (andre grunner enn et minimum antall innbyggere eller økonomi). Alternativ 2 Sammenslåing for å unngå kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Alternativ 3 Økonomiske regioner Hver kommune vil kunne oppnå økte økonomiske fordeler som følge av sammenslåing. Sekretariat: Molde Næringsforum

  3. Amdam trekker fram følgende ”utfordringskommuner”: • Rauma – egen bo- og arbeidsmarkedsregion. • Smøla – egen bo- og arbeidsmarkedsregion. • Tustna - Aure, sammenslåing – ”dragning” Kr.sund/Tr.lag. • Sandøy – egen bo- og arbeidsmarkedsregion. • Tingvoll – dratt mellom ytre og Sunndal. • Halsa – dratt mellom ytre og Surnadal. • Nesset (Molde) og Rindal (Surnadal) tettere integrert enn ”trodd”. Sekretariat: Molde Næringsforum

  4. Konklusjon - Det mest fleksible/positive alternativet : Storkommune m. maksimal grad av delegering – fleksibel organisering ”Regionkommune” (20 % av budsjettet) • Stordrift • Regional utvikling Lokalkommuner – ”Basiskommune” (80 % av budsjettet) • Velferdskommunen – oppvekst og omsorg • Lokal utvikling Sekretariat: Molde Næringsforum

  5. Konkl. - Det mest fleksible/positive alternativet (forts) : Basiskommunen (Lokalt) Lokaladministrasjon og lokalpolitikk for drift – samordning av lokal virksomhet – lite forvaltning • Barnehage, grunnskole • Hjemmebasert omsorg – hjemmehjelp • Bustader/institusjoner innen vanlig eldreomsorg Lokalt samfunnsutviklingsarbeid og kulturarbeid i kombinasjon med ”førstelinje” i sosialt arbeid/barnevern m.m. og samarbeid med lokale organisasjoner Sekretariat: Molde Næringsforum

  6. Konkl. - Det mest fleksible/positive alternativet (forts) : Regionkommunen Helhetlig samfunns- og organisasjonsutvikling og – politikk - forvaltningsoppgaver • Administrative funksjoner, systemansvar og drifte felles funksjoner som IKT, regnskap, lønn, innkjøp m.m. • Helsetjeneste, spesielt legevaktordninger, sjelden omsorg m.m. • Barnevern, rusomsorg m.m. • Kompetanseheving, lederutvikling, opplæring, evaluering m.m. for egen organisasjon og for lokalkommunene • Samfunns- og arealplanlegging– samferdselspolitikk, miljøvern, kyst og havbruk m.m. • Næringsretta arbeid, utviklingspartnerskap med små og store foretak, rådgiving m.m. • Kulturretta virksomhet og institusjoner • Teknisk: VVS, bustad, brann- og ulukke m.m. Sekretariat: Molde Næringsforum

  7. Konkl. - Det mest fleksible/positive alternativet (forts) : Konsekvens – makt • Regionkommunen vil ha den reelle makta utad, lokalkommunene er å regne som ”bydeler” • Ett forvaltningsnivå • Utvikle avtaler og arbeidsmåter som gjør at lokalkommunene blir mest mulig selvstyrte innen omsorg og oppvekst. • Fridom under ansvar – om lokalkommunen ikke holder avtalar og rammer må regionkommunen gripe inn Sekretariat: Molde Næringsforum

More Related