170 likes | 318 Views
Den arabiske verden 1945-1970: Radikale offiserer og konservative konger. Radikale militærkupp: ”revolusjoner”. Egypt 1952 Syria 1951/1958/1963 Irak 1958/1963/1968 Jemen 1962 Libya 1969 (Sudan 1971) Algerie: samme type styre etablert ved uavhengigheten i 1962
E N D
Den arabiske verden 1945-1970: Radikale offiserer og konservative konger
Radikale militærkupp: ”revolusjoner” • Egypt 1952 • Syria 1951/1958/1963 • Irak 1958/1963/1968 • Jemen 1962 • Libya 1969 • (Sudan 1971) • Algerie: samme type styre etablert ved uavhengigheten i 1962 • Tunisia: fra 1957 sivilt styre med klare paralleller Gamal Abd al-Nasir president i Egypt 1954-1970 Abd al-Karim Qasim Statsminister i Irak 1958-1963
De radikales reformer: ”arabisk sosialisme” • Republikk • Jordreform • Industrialisering (ISI) • ”Velferdsstat”: helse, utdanning, sysselsetting, subsidierte basisvarer • Statlig eierskap, statlig planlegging • Sekularisering • Arabisk enhet (arabisk nasjonalisme får fotfeste i Nord-Afrika og til dels på den arabiske halvøy) • Anti-imperialisme og alliansefrihet
The Years of Revolution: Utdanningseliten tar over • Offiserene som utdanningselitens eksekutivkomité • Ingeniører, leger, lærere som støttespillere og funksjonærer • En ledende rolle å fylle og hundretusener nye jobber
Jord til de fattige Jordreformer sto sentralt i revolusjonene: tak på hvor mye jord en person kunne eie: det overskytende konfiskert Et dobbelt siktemål: • Økt økonomisk rettferdighet, konfiskert jord gitt til fattigbønder • Fjerne godseierklassen som selvstendig sosial og politisk kraft
En fattigversjon av velferdsstaten • Sult og ekstrem nød nærmest avskaffet ved subsidiering av mat, klær og andre basisvarer • Drastisk utbygging av offentlig helsevesen, tusener av helsestasjoner på landsbygda • Grunnutdanning til alle, stadig flere plasser i videregående skoler og høyere utdanning • Økt sysselsetting gjennom modernisering, men også gjennom direkte pålegg til offentlige etater og industribedrifter • Økte muligheter for sosial mobilitet
Arabisk enhet og arabisk splid 1 • Nasser primært egyptisk nasjonalist: ble arabisk folkehelt gjennom Suez-krisa 1956 • Ustabil allianse mellom Nasser og Baath etter 1956: Nasser som panarabisk leder • Den forente arabiske republikk mellom Egypt og Syria 1958-1961
Problemer og motkrefter • Bred folkelig støtte for reformer, men styret basert på militærmakt, ikke deltakelse • Ineffektivitet og stagnasjon i økonomien etter tidlige suksesser, kapitalmangel • Konservativ motfront Saudi-Arabia, Marokko, Jordan: ”Islam mot gudløs sosialisme” • Konfrontasjon med Israel og med USA
Offiserer og islamister i Egypt • Muslimbrødrene bak etableringen av ”De frie offiserer” • Muslimbrødrene utgjorde det sivile støtteapparatet for kuppet • Alle partier unntatt Muslimbrødrene forbudt i 1953 • Maktkamp kulminerte med at Muslimbrødrene ble knust i 1954 Sayyid Qutb tidlig femtitall: liaison mellom MB og regimet i fengsel fra 1954: kalte til opprør henrettet 1966 Abd al-Qadir Awda medlem av første grunnlovskomité etter revolusjonen fremste MB-leder 1954 henrettet 1954 Hasan al-Hudaybi murshid 1949-1973
En tid for framskrittsdiktaturer • Arven fra Atatürk • Kommunismens prestisje • Populistene i Latinamerika • Folkets enhet mot imperialismen • Tidligere parlamentarisme som overklasseklubb
ISI - problematisk strategi Importsubstitusjonsindustrialisering: dominerende strategi i u-land fra 30-tallet • Produsere tidligere importerte varer selv • Foredle egne råvarer • Målsetting: økonomisk diversifisering, redusert avhengighet av utlandet • Krever beskyttelse av egen industri mot utenlandsk konkurranse
ISI - problematisk strategi MEN • Mangel på utenlandsk og innenlandsk konkurranse ga høyere produksjonskostnader og lavere kvalitet • Ressurser ble tilført industrien på bekostning av landbruket, da kunne ikke landbruksbefolkninga skape marked for industrivarene • Initielle investeringer krevde mye import finansiert ved utenlandske lån, og mangelen på eksportstrategi betydde svak inntjening av hard valuta til å betale tilbake
Arabisk enhet og arabisk splid 2 50- og 60-tallet: gjennomslag for arabisk nasjonalisme som all-arabisk fenomen, MEN: • Strid mellom republikkene og monarkiene • Borgerkrig i Jemen 1962-1967: egyptiske tropper deltar • Rivalisering mellom statselitene i Bagdad, Damaskus og Kairo om ledelsen i den arabiske verden
Overlevende monarkier • Marokko • Jordan • Saudi-Arabia • Kuwait • Bahrain • Qatar • FAE • Oman Faysal Saudi-Arabia 1964-1975 Hasan II Marokko 1961-1999 Husayn Jordan 1952-1999 Said ibn Taymur Oman 1932-1970
Religiøs legitimering • Marokko og Jordan: kongen som etterkommer av Profeten • Saudi-Arabia: kongen som vokter av de hellige steder • Generelt: kongen som garantist for religionen
Monarker og muslimbrødre Fornuftsekteskap mellom Saud-familien og Muslimbrødrene etter 1954 Saudi-Arabia valgte religionen som utgangspunkt for mobilisering mot de radikale regimene Islamske verdensforbund (Muslim World League, Rabitat al-Alam al-Islami) opprettet 1962 i Mekka under ledelse av Said Ramadan, muslimbror fra Egypt og svigersønn av Hasan al-Bannna Said Ramadan Kronprins Faysal
USA og Israel som fiender • Gjentatte konfrontasjoner med Israel: Knusende nederlag i 1967 • Den kalde krigens logikk: alliansefrihet og motstand mot Israel forstått som tilslutning til østblokken • Tross betydelige militære og økonomiske bånd alltid stor ideologisk avstand til Sovjetunionen