Kunnskapsløftet og Naturfag

1. Kunnskapsløftetog Naturfag Jørgen Kolderup, Høgskolen i Vestfold

2. Kunnskapsløftet - de viktigste endringene for videregående opplæring: • tydelige mål for hva elevene skal kunne • styrking av grunnleggende ferdigheter • større lokal handlefrihet både når det gjelder læringsmetoder og organisering av skolehverdagen • I L97 var noen metoder og arbeidsmåter skrevet som kompetansemål(prosjektarbeid). • mer vekt på tilpasset opplæring • satsing på kompetanseutvikling

3. Kompetansebegrepet Bruken av verbene viser fortolkningen av kompetansene i K06. Kravene stilles til eleven, ikke til læreren:

4. Kompetansebegrepet I naturfag er det tradisjonelt lagt vekt på å forstå. I K06 er det lagt økt vekt på på at elevene også skal kunne delta.

5. Grunnleggende ferdigheter • å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig • å kunne lese • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy

6. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag • innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. • I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. • Å kunne argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (fra Kunnskapsløftet)

7. Å lese i naturfag • dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. • Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. (fra Kunnskapsløftet)

8. Å kunne regne i naturfag • er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfagliginnhold. • Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. (fra Kunnskapsløftet)

9. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag • dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. • For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. • Kritisk vurdering av nettbaserte naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. (fra Kunnskapsløftet)

10. Grunnleggende ferdigheter i naturfag - oppsummering • Grunnleggende ferdigheter innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom naturfagets sjangre • Autentiske tekster bør inn i naturfagundervisningen • Dette medfører: • Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre • Elever må arbeide med flere faglige sjangre, slik de f.eks. gjør i norsk • Trenger vi nye arbeidsmetoder?

11. Læreplanen i Naturfag -oversikt over hovedområdene:

12. Sluttkompetanse etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn, 10. trinn og Vg1 • Spiralprinsippet er forlatt. • Problemer for elever som flytter mellom skoler • Sluttkompetanse etter tre årstrinn må brytes ned til plan for tre år • Har alle nådd sluttkompetansene fra tidligere trinn? • Ingen råd i læreplanene om progresjon gjennom grunnskolen

13. Progresjon • Skoleeier skal på grunnlag av læreplanene i fag og lokale forutsetninger fordele timer i fag på det enkelte årstrinn innen barne- og ungdomstrinnet. (Læreplaner kunnskapsløftet s125) • Hvem skal definere progresjon? • Den enkelte elev? • Den enkelte lærer? • Lærerne på et årstrinn? • Den enkelte skole? • Kommunen / skoleeier? • Lærebøkene? Den enkelte lærer og skole må vurdere dette!

14. Organisering av opplæringen i naturfag • Læreplanen forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, dvs. organisering og arbeidsmåter, bestemmes på lokalt nivå • Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som rammer for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen • Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift • Timetallet er styrket noe på barnetrinnet, men er ellers som før. • 25 % av tiden i det enkelte fag kan omdisponeres lokalt når det antas å føre til bedre måloppnåelse totalt sett for den enkelte elev

15. Kompetansemål • Læreplanen beskriver (kortfattet) kompetansemål på hovedtrinnene • At fagstoff ikke er med i læreplanen betyr ikke at det ikke skal undervises: Læreren skal identifisere nødvendig kunnskapsstoff for at elevene skal nå målene • Har elevene nådd kompetansemålene fra tidligere trinn? • Kan vi virkelig gravlegge spiralprinsippet? • Det er lærerens jobb å vurdere hvilke fagstoff og arbeidsmåter som må velges for at en elev skal nå kompetansemål for trinnet • Dette valget kan innebære repetering • Målet med TPO: Den enkelte elev skal ikke gå videre før hun/han behersker et emne

16. Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer Hvem skal definere lærestoffet? • Ønsker lokal frihet til lærere og elever. • Antar faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? • Gir lærebokforfatterne definisjonsmakten?

17. Oppsummering når det gjelder kompetansemål: • Alt fagstoff er ikke med i læreplanen • Det betyr ikke at det ikke skal undervises • Læreplanene beskriver kompetansemål • Den profesjonelle lærer skal selv kunne identifisere nødvendig kunnskapsstoff • Forutsetter høy faglig kompetanse hos lærere i hele løpet – i alle fag, og, ikke minst; grundig planarbeid!

18. Forskerspiren • Et nytt ”ferdighetsverb” innen naturfaget i K06: ”Å kunne eksperimentere” • Håndtere, formulere spørsmål, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser • Finnes liknende kompetansemål om faglig metode i andre fag? • En 6. grunnleggende ferdighet for naturfaget?

19. Hovedfokus for forskerspiren • Naturfaglærere må ha klare tanker om hva naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte. • Internasjonal trend

20. Teknologi og design • Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. • Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. • I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet.

21. K06 -punkt for punkt

22. Læreplananalyse

23. Celler, læreplan og lærebok I læreplanen heter det i kompetansemål etter 10.trinn: ”Mål for opplæringa er at elevene skal kunne: • beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding”

24. Systematikk • 2 RIKER

25. Er algene planter? • Tang, tare og plankton er protister ikke planter – planteplankton henviser til planteriket, men de er alle alger. Grønnalger, brunalger, rødalger, m.fl. • ”Planteplankton” er en villedende betegnelse • Planter, alger og noen bakterier har fotosyntese

26. 5 RIKER (eller evt. 6)

27. videre i læreplanen(U-trinnet): • gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene • forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom • beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer 1. kl. videregående • Eget hovedmål:Bioteknologi

28. Fagemner mangler? • Bakterier • Fagplanen nevner kun sopp, planter og dyr. • Hva med protister som: • Tang og tare? • Planteplankton? • Læreboka / lærer må innføre nødvendige fagelementer som mangler, for å nå kompetansemålene

29. Konklusjon For å dekke følgende kompetansemål; ”..beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding” må vi ta med bakterier, protister og kanskje virus også! Beskriver og sammenlikner: • Bakterieceller (prokaryote) ------------------------------------------- • Planteceller (eukaryote) • Dyreceller

30. Lærebokforfatterne og lærerne må blant annet: • tolke læreplanen og ivareta intensjonene – ikke nøye seg med kompetansemålene • ha med nødvendige emner for å nå kompetansemålene, selv om de ikke er nevnt i læreplanen • gi mulighet for å ”fange opp” elever som ikke har nådd målene på tidligere trinn

31. Lyd • L97, 2. trinn:utforske ulike lydar inne og ute for å bli kjende med omgrep som blir brukte for å beskrive lyd; lage enkle lydinstrument og bruke stemma for å merke korleis lyd blir skapt ved vibrasjon • L97, 7. trinn:gjennom forsøk få kjennskap til ulike lydkjelder, tonestyrke og tonehøgd og gjere seg kjende med korleis nokre ulike musikkinstrument og menneskestemma lagar lyd • R94:5a kjenne grunnbegreper i forbindelse med lyd (svingninger, frekvens, bølgelengde, lydfart, desibelskalaen) 5b ha kjennskap til at skader som kan oppstå pga. lyd og støy, og hva vi kan gjøre for å redusere mulige skadevirkninger av lyd • K06,7. trinn:gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd

32. AKTIVITET • Mål: Alle naturfagtimer har aktivitet i en eller annen form • Eksempel på aktivitet knyttet til fagplan og grunnleggende ferdigheter.