Ntnus l rerutdanning m te l rerutdannere i rhus 8 mars 2011
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 30

NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 PowerPoint PPT Presentation


  • 93 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011. Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg , dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU). April 2004.

Download Presentation

NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Ntnus l rerutdanning m te l rerutdannere i rhus 8 mars 2011

NTNUs lærerutdanningMøte lærerutdannere i Århus8. mars 2011

Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)

Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved

Universitetet i Trondheim (NTNU)


Ntnus l rerutdanning m te l rerutdannere i rhus 8 mars 2011

April 2004


Universitetet i trondheim ntnu

Universitetet i Trondheim - NTNU

  • Ca 20.000 studenter

  • 7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag, medisin, arkitekt)

  • To søyler:

    • 1910: NTH (sivilingeniørutdanning)

    • 1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning)

    • Mange profesjonsutdanninger:

      • Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år)

      • Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i Norge)

      • Arkitektutdanning

      • Legeutdanning

      • Psykologiutdanning


Trender og utfordringer i europeisk og norsk l rerutdanning

Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning


Trender og utfordringer i europeisk og norsk l rerutdanning1

Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning


Trender og utfordringer i europeisk og norsk l rerutdanning2

Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning


Ntnus respons p disse trendene grunnutdanning av l rere

NTNUs respons på disse trendene –grunnutdanning av lærere

  • 510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes:

    • bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser

    • bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser

    • 3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser

      • Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær)

      • Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær)

      • Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær)

      • Restaurant og mat

      • Elektro

    • 5-årig lektorutdanning – 200 plasser

      • Språk (670 søkere – 122 primær)

      • Historie (558 søkere – 105 primær)

      • Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær)

      • Realfag (716 søkere – 100 primær)

      • Geografi (199 søkere – 20 primær)


Ntnus l rerutdanning oppf lging av l rere og skoleledere i l pet av yrkeskarrieren

NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren

  • 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb

  • 2003: Master i skoleledelse

  • 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk

  • 2006: Master i naturfagdidaktikk

  • 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk

  • 2008: PIL-prosjektet

  • 2009: Master i estetiske fags didaktikk

  • 2009: KOMPiS

  • 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning

  • 2009: S-Team

  • 2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning

  • 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere

  • 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen

  • 2010: “Rektorskolen”

  • 2010: “SKOLE”

  • 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse

  • 2011: Master i yrkesdidaktikk


Ntnus l rerutdanning stor faglig bredde 25 ulike fag

NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag)

  • Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk

  • Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk

  • Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi

  • Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk

  • Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant og mat, helse- og sosial


Spenninger

Spenninger

  • Mellom teori og praksis

  • Kontroll og autonomi

  • Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet

  • Fag og pedagogikk

  • Pedagogikk og fagdidaktikk

  • Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for styring/kontroll


1998 partnerskoler nsket kompetanse

1998 Partnerskoler – ønsket kompetanse

  • Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet

  • Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse

  • Lærere med veilederkompetanse

  • Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler som er utviklingsorienterte

  • Samfunnsorienterte institusjoner med gode relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt


1998 ntnus partnerskapsmodell m lsettinger

1998NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger

  • Vise sammenhengen mellom teori og praksis

  • Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt grunnutdanning

  • Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole

  • Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av lærerstudenter

  • Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av skoler

  • Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen på et sikkert grunnlag


Samarbeidspregete partnerskap

Samarbeidspregete partnerskap

  • Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget

  • Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet

  • Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen

  • Evaluering skjer i samarbeid mellom partene


Ntnus partnerskapsmodell innhold

NTNUs partnerskapsmodell - innhold

  • Praksis og utvikling av praksisteorier

  • Utviklingssamtaler og mikroundervisning

  • Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU)

  • Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og skikkethet

  • Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene

  • FOU-samarbeid

  • Skoleovertakelser

  • Hospiteringsmuligheter


Ntnus partnerskapsmodell omfang og organisering

NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering

  • 36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs)

  • 7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler

  • 5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap

  • 2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap

  • 30 - 40 studenter pr partnerskap i heterogene partnerskapsklasser

  • All praksis innen partnerskapet

  • Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse


Ppu koordinator en n kkelrolle

PPU – koordinator – en nøkkelrolle

  • En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen

  • 15% stilling betalt av NTNU

  • Brobygger mellom NTNU og praksisskolen

  • Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis

  • Finner egnete veiledere for lærerstudentene

  • Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00)

    • Partnerskapsmøter

    • Evaluering av hver enkelt students progresjon

    • Seminarundervisning

    • Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler, mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…)

  • Deltar i FOU-prosjekt


L rerkompetanse

Lærerkompetanse

Autonomi

3)

4)

FOU i praksisfeltet

Forskningsbaserte teorier

Praksis

Teori

1)

2)

Fag

Metoder

Relasjoner

Ledelse

Praksis

Didaktikk

Fagdidaktikk

Egne praksisteorier

Kontroll


2007 fou prosjektet

2007 FOU - prosjektet

Målsetting:

Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse


Fou kompetanse intensjon

FOU-kompetanse - Intensjon

  • Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet

    • Reise problemstilling og formulere mål, aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk

  • Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse

    • Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse, utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag


Hvorfor fou kompetanse

Hvorfor FOU-kompetanse?

  • Grunnutdanningen gir en “startkompetanse”

  • Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis

  • Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen”

  • Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne

  • Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker”

  • Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående


Hva kan fou arbeid bidra til

Hva kan FOU-arbeid bidra til?

  • At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller)

    • Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter bidrar til ”tretthet” og motløshet?

  • At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske utdanningsdiskurs?

    • Dokumentasjon av praksis og systemkritikk

  • At lærerstatus og profesjonen styrkes?

    • Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans

  • At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes?

    • Økt kunnskap gir mer målretta tiltak


Aksjonsl ring som fou strategi

Aksjonslæring som FOU-strategi

  • Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess

  • Utvikling må starte nedenfra

  • Skolen er den viktigste enheten for endring

  • Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære av egen praksis

  • Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet lærerprofesjonalitet)

    (L Stenhouse, T Tiller)


Fou kompetanse kriterier

FOU-kompetanse - Kriterier

Prosjektrapport

(de beste rapportene blir publisert)

  • Beskrivelse av prosjekttema

  • Problemformulering

  • Metodisk tilnærming

  • Beskrivelse av forsøk/utprøving

  • Resultater (data og analyse)

  • Utviklingsdimensjon


Fou kompetanse kriterier1

FOU-kompetanse - kriterier

Prosessrapport

  • Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk

  • Analyse av viktige hendelser i prosessen

  • Refleksjon av egen presentasjon på FOU-konferansen


Fou kompetanse dokumentasjon

FOU-kompetanse - dokumentasjon

FOU-konferanse

  • Introduksjon med problemstilling

  • Beskrivelse av forsøk/utprøving

  • Drøfting av Resultat

  • Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere

    Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen


Erfaringer fra studentenes fou arbeid

Erfaringer fra studentenes FOU-arbeid

  • Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis

  • Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig

  • Samarbeid er vanskelig men nyttig

  • Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til) kompetansen


En kort oppsummering kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

Organisering:

NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler

Faggrupper med komplementær kompetanse

Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis

Utdanning:

Oppfølging av nyutdannete lærere

Etter og videreutdanning satt i system

FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene

Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen

Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole

PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning


Ntnus l rerutdanning kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

Forskning:

Stipendiater med forskning fokusert mot skole

Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet

Forskningsenheten SKOLE

Prosjekt innen EUs rammeprogram


  • Login