Sak 33-10 Et velfungerende forskningssystem

1. Sak 33-10 Et velfungerende forskningssystem Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte 25.10.10 Geir Arnulf

2. Kapitlet skal: • redegjøre for kjennetegn ved et velfungerende forskningssystem analytisk ramme + mandat • angi sentrale utfordringer for det norske forskningssystemet (kommende kapitler)

3. Sentrale problemstillinger til diskusjon: • Hvor godt fungerer beskrivelsen av ’et velfungerende forskningssystem’? Som analytisk utgangspunkt? I forhold til mandatet? • Har vi trukket fram de mest relevante problemstillingene – og er de beskrevet på en god måte? • Er forslaget til revidert disposisjon hensiktsmessig?

4. FS: Analytisk modell I • Skille mellom ’funksjon’, ’systemegenskaper’ og ’effektivitet’ • Funksjon: FS skal levere kunnskap og kompetanse til samfunnet slik at oppgaver løses på best mulig måte. • Oppgaver: økonomisk vekst –velferd – globale utfordringer//kultur – kritikk – demokrati

5. FS: Analytisk modell II • Systemegenskaper: Påvirker hvor effektivt FS ivaretar sine funksjoner. • Eksempler på systemegenskaper: • evne til fornyelse • hente kunnskap utenfra (internasjonalisering) • ressursfordeling • mangfold – konsentrasjon • konkurranse - samarbeid • rekruttering

6. FS: Analytisk modell III Effektivitet: uttrykk for systemets evne til å fylle sin funksjon med gitte ressurser

7. Et velfungerende forskningssystem er et system som på en effektiv måte fyller sin funksjon: • produserer og formidler forskning av høy kvalitet og er godt knyttet opp mot forskningsfronten internasjonalt • bidrar til fornyelse og innovasjon i samfunn og næringsliv • bidrar til at spesifikke samfunnsmessige mål realiseres (helse, miljø etc) • utnytter ressursene effektivt • reproduserer og fornyer seg selv bl.a. gjennom rekruttering.

8. Alternativ modell - produktfunksjon • Ådnes analysemodell: Formulere sammenheng mellom ressurser, resultater og mål som en ’produktfunksjon’ for de ulike målene i forskningsmeldingen?

9. Offentlig finansiering • Beskriver finansieringsstrømmene (jf mandat), ulike mekanismer (’systemegenskaper’) og mulige problemstillinger. • Mulig problemstillinger: • Resultatbaserte finansieringssystemer • Balansen mellom direkte bevilgninger (kanal I) og konkurransebaserte prosjektildelinger (kanal II og III) • EU som finansieringsmekanisme • NFR som finansieringsmekanisme: • Om balansen mellom nysgjerrighetsdrevet, forskerinitiert forskning og målrettet forskning • Forskningsrådets rolle og virkemidler for å bidra til faglig fornyelse og fornyelse i samfunns- og næringsliv

10. Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet I Forskergrupper er i økende grad nøkkelenhetene i forskningssystemet. Det er som oftest med utgangspunkt i slike grupper at forskning produseres, prosjekter initieres og ekstern finansiering innhentes. Om forskningen holder høy kvalitet og om det produseres nok resultater avgjøres i siste instans her. Fungerer mikrosystemene i forskningssystemet godt nok?

11. Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet II Hypotese: Mange forskere har fått verre vilkår Utvalgets kartlegging skal dokumentere (universiteter): • Hvem produserer publikasjonspoengene • Tilgang til driftsmidler • Institusjonenes allokering av RBO-midler + rekutteringsstillinger Analyse og forslag til tiltak (kanal I + II) (neste utvalgsmøte)

12. Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet III • Beskrivelse av funksjoner og sektorer på forskningsutøvende nivå. Hvordan institusjonene virker hver for seg – og sammen – viktig for hvordan FS som helhet virker. • Mulige problemstillinger: • Kritisk masse vs mangfold • Samarbeid vs konkurranse

13. Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet IV Sektornotater, men ellers lite grunnlag så langt: skal utvalget si noe om dette? To kandidater: • Differensierte, mangfoldige UH-insitusjoner, jf ’U-map’? • Analysere 10 største FoU-institusjoner – konsentrasjon (konsentrasjon) og betydning for resultater og effekter? • Ett forskningsråd – for lite mangfold?

14. Myndighetenes roller • Sette mål og prioriteringer • Sørge for ressurser og utforming av virkemidler • Utvikle et kunnskapsgrunnlag som bidrar til å dokumentere resultater og efffekter av innsats og tiltak • = Mål og resultatstyring • Problemstillinger? • MRS av NFR + UH-institusjonene • Sektorprinsippet? • Fondet? • Andre ’governance’ –spørsmål (Technopolis?)

15. Revidert disposisjon • Rekkefølge: måling (tilstand) – utvalgte problemstillinger – MRS/’governance’ • Noen problemstillinger klare (forskningsvilkår UH) – andre henger • Kommer institutter, helseforetak og næringsliv god nok med?

16. Sentrale problemstillinger til diskusjon: • Hvor godt fungerer beskrivelsen av ’et velfungerende forskningssystem’? Som analytisk utgangspunkt? I forhold til mandatet? • Har vi trukket fram de mest relevante problemstillingene – og er de beskrevet på en god måte? • Er forslaget til revidert disposisjon hensiktsmessig?