1 / 25

Fragmentering eller fellesløsning?

Fragmentering eller fellesløsning?. 5. oktober 2010 Unni Knutsen. Oversikt. Organisering av bibliotekvesenet i Norge Folkebibliotekenes bibliografiske produksjon Grunnleggende erkjennelser - produksjon og spredning av metadata BIBSYS og Libris Strategiske valg.

azia
Download Presentation

Fragmentering eller fellesløsning?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen

  2. Oversikt • Organisering av bibliotekvesenet i Norge • Folkebibliotekenes bibliografiske produksjon • Grunnleggende erkjennelser - produksjon og spredning av metadata • BIBSYS og Libris • Strategiske valg

  3. Biblioteklandskapet – forvaltning på statlig nivå Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Forskningsbibl. UH-bibliotekene BIBSYS Skolebibl. Også Kulturdepartementet: Folkebibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek, pasientbibliotek etc.

  4. 3 nivåer av forvaltning Staten Statslig finansierte: UH-bibliotek Vitenskapelige bibliotek Andre spesialbibliotek Museum Også private bibl.: høgskoler, vitenskapelige inst., museer, arkiv, helseinst. … Fylke Fylkesbibliotek (18) Bibliotek i videregående skole (369) Mobile bibl.tjenester er ulikt organisert og finansiert Folkebibliotek (430/799) Bibliotek i grunnskole (2401) Pasientbibliotek Fengselsbibliotek (statlig finansiert , 22) Kom-mune

  5. Kommunene er små (2006) • 244 (av 430) kommuner har under 5000 innbyggere, 35 % av de ansatte i bibliotekene har bibliotekfaglig utdanning • Kun 67 kommuner har mer enn 5 bibliotekårsverk • Men: 93 % av landets innbyggere bor i kommuner med bibliotek som har bibliotekfaglig kompetanse

  6. Kjennetegn ved små bibliotek • Kort åpningstid • Lite personale (ofte deltid) • Lav bibliotekfaglig kompetanse • Ikke mulighet for å tilby komplekse tjenester som inngår i et moderne bibliotek • Enkelte inngår kommunesamarbeid (katalog, transportordning, felles låneregler, (kultur)arrangement ..)

  7. Bibliografisk arbeid • De større bibliotekene importerer data fra sentral leverandør (fortrinnsvis Biblioteksentralen) – God kvalitet • Bibliotek (< 10 000) kun 68 % får data fra sentral leverandør, 28,4 % kopierer, 3,6 % egenregistrerer som hovedstrategi • Det er kvalitetsmessige (betydelige) mangler i katalogene til bibliotek i mindre kommuner (< 3 000), særlig i kommuner uten fagutdannet biblioteksjef

  8. Eksempel - Felleskatalog

  9. Kvalitetsaspekter - felleskataloger Fordeler med fellesbase: • Effektivisere katalogiseringsarbeidet • Kan forhandle pris på katalogdata • Undersøkte fellesbaser hvor det både er fagutdannede og ikke-fagutdannede biblioteksjefer Ikke entydig svar: • Økt bruk av abonnement fra sentral leverandør på ny tilvekst sikrer kvalitet • Hvordan samarbeides det? • Kvalitetssikring knyttet til sammenslåingen?

  10. Observasjoner • Et dokument bør katalogiseres én gang (UBC) • Dobbeltregistrering, kopikatalogisering og bibliografisk oppretting av poster fører til ineffektivitet, høye kostnader og tap i kvalitet på produktene • Dårlig datakvalitet i enkeltkataloger, vil føre til dubletter og forringet kvalitet ved aggregering av data

  11. Under utvikling

  12. Grunnleggende erkjennelser • Brukerne er på Internett • Lisbet Rausing (2010): ”To do research, only one in a hundred American college students turn first to their university catalogue. Over 80 percent turn first to Google.”

  13. Situasjonen i Norge • Nina K. Buskoven, Statistisk sentralbyrå (2006): 9 % har brukt bibliotekets nettjenester i bibliotekets lokaler siste år, 80 % aldri 9 % har brukt bibliotekets nettjenester utenfor bibliotekets lokaler siste år, 87 % aldri • Storbyundersøkelsen (2008): 7 % bruker bibliotekets søke-PCer

  14. Hva gjør vi? • Brukerne forlater bibliotekkatalogene til fordel for informasjonsinnhenting på Internett • Større kataloger klarer konkurransen bedre og kan tilby bedre søketjenester (Libris, BIBSYS, WorldCat) • Katalogdata må spres til Internett og integreres i tjenester der dersom vi ønsker at våre data og samlinger skal være relevante

  15. WorldCat i Google books

  16. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Vi må gi tilgang til våre metadata på nye måter: API-er(mashups) og linked data (semantisk web) • Eksempler på bibliografiske data som linked data: VIAF og LCSH • Libris tilbyr tilgang gjennom flere api-er, bruker åpne standarder og er en del av den semantiske webben

  17. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Hvis vi skal utveksle og samarbeide om produksjon av poster (internt og eksternt) må eierskap til bibliografiske data være avklart • Vebjørn Søndersrød: Katalogregelen (vernetid): tillatt for bibliotek å kopiere enkeltposter, men ikke større mengder data eller gjentatt og systematisk nedlasting

  18. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Fornyingsdepartementets blogg om viderebruk av offentlige data sier: ” Data som har blitt samlet inn og systematisert for skattebetalernes regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater. ” • Teknologirådet (2010): Fra Altinn til alt ut? : Offentlige data for innovasjon og demokrati • Bibliotekene må frigjøre data!!!!

  19. BIBSYS • Fellesbase for fag- og forskningsbibliotek, inkludert Nasjonalbiblioteket • Nåværende størrelse: 5,3 millioner titler, 16 millioner eksemplarer • Skifte av plattform forestående • Har valgt OCLCs nestegenerasjonsprodukt Web-scale Management Services (WMS) • Bibliotekene som deltar i fellesbasen, eksporterer ikke data til lokale kataloger

  20. BIBSYS • BIBSYS-samarbeidet innebærer meget effektiv katalogisering • Samarbeid med Biblioteksentralen om data • Integrasjon av elektroniske dokumenter • Høy grad av kvalitetssikring • Høyt IKT-faglig nivå • Strategi å spre data utenfor biblioteksystemet • Vil utvikle nasjonalt autoritetsregister • Rommer nasjonalbibliografien

  21. Veien videre • Ingenting prinsipielt i veien for at også norske folkebibliotek kan delta i BIBSYS • Dette ville ha stor strategisk verdi: effektiv katalogisering, aggregering av data, bedre og samkjørt tjenesteutvikling, økt spredning av data til Internett og bedre tilrettelegging for samarbeid med andre metadatamiljøer • Forutsetning: folkebibliotekenes ”bibliografiske profil” må videreføres

  22. Til sist en brannfakkel … • Avskaff lokale systemer! • Lag lokale innganger til de sentrale katalogentjenestene

More Related