Forelesning 6 Om lønnsdannelse

1. Forelesning 6 Om lønnsdannelse

2. Disposisjon for de to neste forelesningene 1. Teorier (og litt empiri) om lønnsdannelse 1.1 FK –løsningen 1.2 Monopsoni 1.3 Effektivitetslønn Sentralt pensum: Borjas kap.4, 11.5 2. Teorier (og litt empiri) om diskriminering 2.1 Statistisk diskriminering 2.2 Monopsonistisk diskriminering 2.3 Preferanse basert diskriminering Sentralt pensum Borjaskap. 9.1-9.3, 9.6 , 4,9

3. Våre teorier om lønnsdannelse blir bestemt av våre teorier om atferden**til aktørene* på tilbuds og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet (+ vår teori om likevekt) • Atferden på tilbuds og etterspørselssiden blir bestemt av : • 1) Priser • Bedriften: Prisen på produksjonsfaktorer og produktet som framstilles • Individet: Prisen på forbruk og lønn • 2) Teknologi ( sammenhengen mellom input og output) • Bedrift: produktfunksjonene • Individ: nyttefunksjonene • 3) Aktørenes motiv • Bedriften : profittmaksimering, kostnadsminimering , nyttemaksimering • Individet: Nyttemaksimering • 4) Markedsforholdene i produkt - og arbeidsmarkedet • Bedriften : PK, EPK monopolist , monopsonist • Individet: PK , EPK monopolist • Bedrifter og individuelle arbeidstakere • ** For bedriften; hvor mange og hvem som skal ansettes, for individene; om og eventuelt hvor mye det skal jobbes.

4. Hva er likevekt? I likevekt vil ingen av aktørene ønsker å endre atferd - gitt de betingelsene (prisene, motivene, teknologiene, markedsforholdene) som gjelder

5. 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) Teori om etterspørselssiden (bedriften) Motiv: Profittmaksimering Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet og produktmarkedet Teknologi: avtagende marginal produktivitet gir : LE=E(w/p), E’ <0 Teori om tilbudssiden(individet -arbeidstaker) Motiv: Nyttemaksimering Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet «Teknologi»: Avtagende grensenytte av konsum og fritid, substitusjonseffekt (av en lønnsøkning) > inntektseffekt gir LT=T(w/p), T’>0

6. Teorien om lønnsdannelse og realisert sysselsetting: T=E Teori om arbeidstilbud UF/UK=w/p => LT=T(w/p) w/p Teori om sysselsetting og lønnsdannelse LE=LT=L W LV/p Teori om etterspørsel g’(LE)=w/p => LE=E(w/p) Sysselsetting=L LLV

7. FK-løsningens optimalitets - egenskaper LT=UF/UK(LT) = arbeidstakernes marginale offer W LV/p LE=g’(LE)=verdien av grenseproduktiviteten LLV Arealet under LE er verdien av det som produseres, arealet under LT er verdien av kostnadene ved å produsere. Etter LLVligger T over E. Alle verdier av L>LLVbidrar til å redusere det økonomiske overskuddet av produksjonen. Alle verdier av L<LLVgjør det økonomiske overskuddet mindre enn det kunne vært.

8. Skift i tilbudskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt Svakt lønnsfølsom etterspørsel => stor priseeffekt Sterkt lønnsfølsom (priselastisk) etterspørsel => stor kvantumseffekt w w w w w w w w w w T1 T1 T1 T1 T1 T1 T1 T1 T2 T2 dw dw dL L L L L L dL L L L L L

9. Skift i etterspørselskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt Sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor kvantumseffekt Svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor priseffekt w w w w dw dw L L dL dL

10. Realveksten i Norges handel med Kina: verdien av eksport og import , 1989=1

11. Utvikling over tide – alle næringer 1000 personer i arbeidsstyrken Reallønnsindeks 1971=100 Både lønnsnivået og sysselsetting har økt. Dermed har vi hatt sterkere positive skift i etterspørselskurven enn i tilbudskurven

12. Reallønnsindeks 1973=1 Sysselsetting 1000 årsverk

13. Markedsmekanismen – hva skjer ? A: T>E: Arbeidsløse tilbyr seg å jobbe til lavere lønn enn w1 w ARBEIDSLØSHET A w1 B: T<E: Bedrifter tilbyr høyere lønn enn w2 C C: T=E: Likevektsløsning - fordi ingen aktører vil endre lønna eller sysselsettingen w2 B MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT L L1 L2 A: Arbeidsløsheten=L2-L1, B: Mangel på arbeidskraft=L2-L1

14. Når markedsmekanismen er treg :EDDERKOPPNETTET (Richard Freeman, American EconomicReview 1975) • Denne modellen passer på et arbeidsmarked der tilbyderne har lang utdanning • Antar: • På kort sikt er arbeidstilbudet til en yrkesgruppe, f.eks. ingeniører, uelastisk (gitt) • Det tar tid å endre tilbudet av yrkesgruppen, • Ikke lett å finne annet arbeid - uten å gå kraftig ned i lønn, yrkesgruppen kan ikke erstattes • Nye studenter velger utdanning basert på tilstanden i arbeidsmarkedet når de velger (naive forventninger)

15. Helt ledige ved utg. av desember 2010. Antall og i prosent av arbeidsstyrken. Fordelt på utdanningsgrupper og kjønn

16. Offentlig inngrep: skatt (t) på arbeid eller arbeidsgiver Skatt på lønn: arbeidstaker (AT) får w-t pr time Arbeidsgiveravgift: arbeidsgiver (AG) betaler w+t pr time T2 AG bet AG bet W2+t b T1 W2 a W1 b a W2 W2- t E1 AT får E2 AT får L2 L1 L2 L1

17. Hvem får den største skattebyrden ? Relativt svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud Relativt sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud

18. Dødvekttap og skattekile Overskudd til Kapitaleier W2 skatt DVT W2- t Overskudd til arbeider L2 L1

19. Dødvekttap og skattekile– hvor stort blir tapet? W2 W2- t

20. Endring i næringsstrukturen • To sektorer som der pk, pm bedrifter fremstiller produktene • X =f(L1) og Y=g(L2) med en type arbeidskraft L. • Sysselsetting og lønn blir bestemt i ligningssystemet: • P1f ’(L1)=w, • P2g’(L2)=w, • 3) L1+L2=L, • 3 uavhengige ligninger • Endogene: L1,L2 og w • Eksogene P1, P2 og L

21. FK- løsningens optimalitet egenskaper - to sektorer Tap pga ulik lønn for samme type arbeidskraft w1 FK wfk w2 E2 E1 L1 L2

22. 1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet M.h.t. forutsetningene i skjemaet ; Pris-Teknologi- Motiv- Marked , endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold: PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere) i arbeidsmarkedet. Maksimerer profitt funksjonen: Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0 m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=ElwT w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad (MK)ved å ansette en til I FK-tilfellet er e = ∞ Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

23. Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ? VIKTIGST Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres Arbeiderne har færre alternativer - desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner - desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder. Skal snakke mere om senere Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)

24. Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn • - n identiske pm arbeidsgiverne bestemmer lønnen i egen bedrift (ikke pk) • effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå: • A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd • Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, • X=f(eL), e=e(wi), • Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L => • ELwe=1, dvs. σ økes inntil økningen i lønn er lik produktivitetsøkningen som følger av den

25. Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, Siden alle bedrifter er like W=wi I likevekt vil altså følgende gjelde: 1=(1+σ)(1-(1-b)u) => u*= σ/(1-b)(1+ σ) Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0