Professor erling eide retts konomi 4 avdeling
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 40

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling PowerPoint PPT Presentation


  • 120 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori:

Download Presentation

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Professor erling eide retts konomi 4 avdeling

Professor Erling EideRettsøkonomi, 4. avdeling

  • Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

    (a) Forklaring av rettsregler

    (b) Virkninger av rettsregler

    Teori:

    (i) Markedsteori (Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med eventuelle konsekvenser for effektivitet og fordeling)

    (ii) Kostnadsminimalisering (Analyse av om enkeltaktørers tilpasning til rettsregler minimaliseres samfunnsøkonomiske kostnader)

    (c) Ønskelige rettsregler

    Teori: Velferdsteori og nytte-kostnadsanalyse (Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk (ikke-sløsing) og ønsket fordeling?)


2 markedsteori

2. Markedsteori

2.1 Etterspørsel, tilbud og marked

2.2 Betalingsvilllighet og etterspørsel

- Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode.

- Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode.

- Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser.

- Skift i etterspørselskurven p.g.a. endringer i

- individets behov

- individets inntekt

- pris på andre goder


Individuell marginal betalingsvillighet og ettersp rsel for et gode

Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode

Marginal

betalings-

villighet,

pris

MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten m1

M2 er den ønskede mengde for prisen P2

P2

MBV1

m2

m1

Mengde

Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder


2 3 produksjon og tilbud

2.3. Produksjon og tilbud

  • 2.3.1 Produsentens kostnader

    • Avhenger av

      • Produksjonsteknikk

      • Priser på produksjonsfaktorer

      • Produsert mengde

    • Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres

    • Variable kostnader: øvrige kostnader

    • Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet


2 4 produksjon og tilbud forts

2.4 Produksjon og tilbud (forts)

  • 2.4.2. Produsentens inntekt og fortjeneste

    • Bruttoinntekt (=salgsinntekt)

    • Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.)

    • Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt – totale kostnader

  • 2.4.3. Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk

    • Forutsetninger:

      • Målsetning: størst mulig fortjeneste

      • Produktpris: konstant

      • Kostnadskurve: gitt og ”typisk”


Bestemmelse av optimal mengde som gir maksimal fortjeneste

Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste)

GRK

Pris

Pris

GRK

Optimal mengde

Mengde


Produsentens tilbudskurve

Produsentens tilbudskurve

GRK

GRK

Pris

Pris

Tilbudskurve

GVK

Optimal mengde

Mengde


Produksjon med positiv fortjeneste

Produksjon med positiv fortjeneste

GRK, GTK,

GVK, Pris

Tilbudskurve

GTK

A

B

P2

P1

GVK

GRK

Optimal mengde

Mengde

Prisen må være høyere enn P1 for at fortjenesten skal bli positiv

Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud


2 5 modell for et fullkomment marked kort sikt

2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt

  • 2.5.1 Forutsetninger

    • Om etterspørselskurven

      • Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur

      • Etterspørrerne har konstante inntekter

      • Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte

      • Bestanden av etterspørrere er konstant

    • Om tilbudskurven

      • Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant

      • Prisene på produksjonsfaktorene er konstant

      • Bestanden av bedrifter er konstant

      • Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant


2 5 modell for et fullkomment marked kort sikt forts

2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.)

  • 2.5.1. Forutsetninger (forts.)

    • Om markedet

      • Atomistisk marked

      • Homogent marked

      • Kontraktsfrihet

      • Bonafide-transaksjoner

      • Full informasjon

      • Ingen transaksjonskostnader

      • Momentan tilpasning

    • Indifferensens lov: Alle handler til samme pris


Professor erling eide retts konomi 4 avdeling

2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.)2.5.2 Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde

Pris, GRK, GVK

Pris

E

T

GRK

GVK

P1

m1

M1

Mengde

Produsent

Marked


2 5 3 modell for et fullkomment marked lang sikt

2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt

  • Nye forutsetninger

    • Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser

    • Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode

    • Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres

    • Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffeektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader


2 5 3 modell for et fullkomment marked lang sikt1

2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt

T1

Pris, GRK, GVK

Pris

E

GRK

GTK

GVK

T2

L1

P1

L2

P2

m2

m1

M1

M2

Mengde

Produsent

Marked


2 5 4 ressursoverf ring under frikonkurranse

2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse

  • Begrepsbruk her:

    • Fullkommen konkurranse: for ett marked

    • Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder

  • Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste

  • Konkurransen eliminerer fortjenesten

  • Konsekvens: Allokeringseffektivitet:

    • Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker


2 5 5 prisene som informasjonssystem

2.5.5 Prisene som informasjonssystem

  • Prisene koordinerer fullstendig ønskene til tilbyderne og etterspørrerne

  • Prisregulering forstyrrer prissignalene

  • Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen

    • Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen

    • Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger )

    • Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling

    • Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder


2 6 markeds konomi eller kvantumsrasjonering

2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering

  • Markedssvikt

    • Markeder kan skape eksterne virkninger

    • Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert

    • Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser

  • Styringssvikt

    • Manglende incentiver

      • Ikke effektiv produksjon

      • Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker


3 velferdsteori

3 Velferdsteori

  • 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder

  • Paretoeffektivitet

    • En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre forholdene for ett individ bedre uten at det går ut over noen

  • Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem

    • Enhver likevektsløsning i frikonkurransemodellen er Pareto-effektiv

  • Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem

    • Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effekttiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)


3 1 effektiv ressursbruk og fordeling av goder forts

3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.)

  • Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler fra ettterspørrere til tilbydere

  • Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger

    • Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei

    • Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei

    • Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt


  • 3 1 effektiv ressursbruk og fordeling av goder forts1

    3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.)

    • Hvorfor frikonkurransemodellen?

      • Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten

      • Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis)

      • Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes

      • Alternative modeller har også svakheter

      • Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner


    3 2 hindringer for samfunns konomisk effektivitet ved bruk av markedet

    3.2 Hindringer for samfunnsøkonomisk effektivitet ved bruk av markedet

    3.2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet, alternativkostnader og arbeidsledighet

    • Samfunnsøkonomisk effektivitet = Pareto-effektivitet

    • Alternativkostnader = en produksjonsfaktors verdiskapning i beste alternative anvendelse (eks: en persons verdiskapning i en annen bedrift)

    • Arbeidsledighet er

      • Samfunnsøkonomisk ineffektivt

      • Privatøkonomisk lønnsomt (å ikke ansette alle arbeidsledige)


    3 2 2 eksterne virkninger

    3.2.2 Eksterne virkninger

    • Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler.

    • Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning.

    • - Utslipp i elver og vann.

    • Regler for begrensning av negative eksterne virkninger:

      • Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15

      • Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6

    • Årsaker til eksterne virkninger:

      • fravær av veldefinert, privat råderett

      • høye transaksjonskostnader

    • Uforenlige miljøønsker.

    • Gratispassasjerproblemet


    3 2 hindringer for se forts

    3.2. Hindringer for SE (forts.)

    • 3.2.3 Informasjonsproblemer

    • 3.2.4 Stordriftsfordeler

    • 3.2.5 Konkurransehindringer

    • 3.2.6 Kollektive goder. Karakterisert ved at de er

      • tilgjengelige for alle

      • umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider

      • den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet

      • Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,.

      • Problemet:

      • Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått

      • Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.


    3 3 samfunns konomisk overskudd

    3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd

    • Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter

    • Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter

    • Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.


    3 8 samfunns konomisk overskudd forts

    Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig.

    Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet.

    Dødvektstap: ABC

    3.8 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.)


    3 4 kriterier for hva som er best

    Pareto-kriteriet: Tiltak som er til fordel for minst ett individ uten at det går ut over andre, skal realiseres

    Velferdsteoriens 1. fundamental-teorem: frikonkurranse gir en Pareto-effektiv løsning.

    3.4 Kriterier for hva som er best

    Nytte til ind. B

    M

    Q

    R

    UB

    P

    S

    *

    *

    U

    T

    L

    UA

    Nytte til ind. A


    3 4 2 kaldor hicks kriteriet og potensielle pareto forbedringer

    3.4.2 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer

    • Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres

    • Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne.

    • Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet:

    • (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet

    • (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende

    • (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.


    3 5 nytte kostnadsanalyse nka

    3.5 Nytte-kostnadsanalyse (NKA)

    NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet

    • Omfattende konsekvensanalyse

      Nytte-kostnadsanalyse består i:

    • (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og

    • (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet.

    • Trinn 1. Definisjon av prosjektet

    • Trinn 2. Opplisting av virkninger

    • Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante

    • Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger

    • Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet)

    • Trinn 6. Diskontering av årlige resultater

    • Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet

    • Trinn 8. Sensitivitetsanalyser


    3 5 nka forts

    3.5 NKA (forts.)

    Utredningsinstruksen

    • (Kgl. res. 18.2.00, rev. Kgl. res. 24.5.05)

    • Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak

    • Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private

    • Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp.

    • Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer


    3 5 nka forts1

    3.5 NKA (forts.)

    • Konsekvensanalysene skal

      • så langt som mulig tallfeste konsekvensene

      • omtale den samlede effekt av tiltak m.v.

      • inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser

      • ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader

      • omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene

      • omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)


    3 5 nka forts2

    3.5 NKA (forts.)

    Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen

    • Proporsjonalitetsprinsippet

    • EMK, Vedlegg 1

    • Culpa

      • Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang (2003): Rettsøkonomi – Analyse for privatrett og miljørett, 105-113)

    • Grannelova §§2 og 3

      • Peker i retning av bruk av NKA


    4 transaksjonskostnader og coase teoremet

    4. Transaksjonskostnader og Coase-teoremet

    • 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

      • Søkekostnader

      • Forhandlingskostnader

      • Kontrollkostnader

    • Ronald H. Coase:

      • TK er viktig!

      • Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig

      • Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling

      • Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått


    4 1 det positive coase teorem

    4.1 Det positive Coase-teorem

    • Talleksempel

      • Kornbonde og kjøttprodusent på prærien

      • I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene

      • Eventuelle gjerdekostnader

        • For kornbonden: $50

        • For kjøttprodusenten: $65

      • Tradisjonell jus

        • Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett)

          • Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer 100-50=50)

        • Absolutt ansvar for kjøttbonde (kornbonderett)

          • Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer 100-65=35)


    4 1 det positive coase teorem forts

    4.1 Det positive Coase-teorem (forts.)

    • Coase

      • Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet)

      • Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel)

      • Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15

      • Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale

    • Høyere gjerdekostnader enn skade

      • Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde

      • Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning

      • Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel


    4 1 det positive coase teorem forts1

    4.1 Det positive Coase-teorem (forts.)

    • Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat

    • Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv)

    • Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)


    4 2 coase teoremets ir relevans

    4.2 Coase-teoremets (ir)relevans

    • 4.2.1 TK>0

      • TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!)

    • 4.2.2 Strategisk adferd (forhaling av forhandl.)

      • Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effktive resultat)

    • 4.2.3 Trusler

      • Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken

    • 4.2.4 Lang sikt (Som for kort sikt)

    • 4.2.5 Rettighetshavervirkningen

      • Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger


    4 3 de normative coase og hobbes teoremene

    4.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene

    4.3.1 TKs betydning

    - TK forhindrer avtaler

    Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter initialt er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til.

    4.3.2 Normative teoremer

    Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler.

    - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger,…


    4 3 2 normative teoremer forts

    4.3.2 Normative teoremer (forts)

    • Det normative Hobbes-utsagn: Rettsreglene bør utformes slik at de minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått

    • Det betingede, normative Hobbes-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest.

    • Effektivitet – med og uten TK


    4 3 tre strategier for mer effektiv ressursbruk

    4.3 Tre strategier for mer effektiv ressursbruk

    • Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at ønskede avtaler blir inngått

      • Jfr. det betingede, normative Coase-teorem

    • Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter)

      • Jfr. det betingede, normative Hobbes-teorem

    • La problemet ligge

      • Effektivt i VID FORSTAND


    4 4 konsekvenser av h ye tk

    4.4 Konsekvenser (?) av høye TK

    • Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern)

    • Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser)

    • Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter)

    • Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft)

    • Etc….


    Oppsummering kap 2 4

    Oppsummering kap.2-4

    • Markedsteorien gir et ganske generelt verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter

    • Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet

    • Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger


  • Login