Lønnspolitisk drøftingsmøte

1. Ein tydeleg medspelar Lønnspolitisk drøftingsmøte • Møtetid og stad: St. Carolus den 22.05., frå kl. 1000 - 1500Agenda for dagen: • Informasjon tariffoppgjeret 2012 - konfliktberedskap • Evaluering av lønnsoppgjeret 2011 • Framlegging av talmateriale på lønnsutvikling i tariffperioden 01.05.2010 til 30.04.12  • Oppdatering av lønnspolitisk plan i lys av ny arbeidsgivarpolitikk, jf. ref. lønnspolitisk drøftingsmøte 09.05.2011  • Forhandlingar etter HTA kap. 4.A.1 – organisering av prosessen • Forslag til framdriftsplan for lokale forhandlingar 2012  •  Oppfølging av protokolltilførsel - nytt kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar • Dei organisasjonane som ikkje har skoleleiarar i kap. 3 kan forlate møtet når vi kjem til pkt 6. • Det blir lunsj kl 1200.

2. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Bakgrunn • Arbeidstakerorganisasjonene brøt forhandlingene om ny hovedtariffavtale i kommunesektoren, fredag 27. april. Dermed går oppgjøret til mekling. • Forhandlingene startet 29. mars, og fristen for å komme til enighet var satt til 30. april kl. 24.00. • - Vi beklager at arbeidstakerorganisasjonene valgte å bryte i dag, mer enn tre døgn før forhandlingsfristen utløper, sier forhandlingslederen i kommunesektorens organisasjon KS, Per Kristian Sundnes. Han legger likevel til at han ikke er spesielt overrasket over beslutningen, etter at forhandlingene i oppgjøret i staten ble brutt allerede torsdag. • - Vi skjønner jo at det er vanskelig for organisasjonene å fortsette reelle forhandlinger etter at det ble brudd i oppgjøret i staten. Nå får vi gjennomføre meklingen, og håpe at vi gjennom den får oppgjøret i havn, sier Sundnes. • MeklingsforløpetMeklingen startet 2. mai kl 10.30 og har frist onsdag 23. mai kl 24.00 (natt til torsdag 24. mai).

3. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Bakgrunn • Forhandlingsbrotetomfattar alle forhandlingsamanslutningane • Plassoppseiing etter HA § 5 er varsla frå Utdanningsforbundet og Fagforbundet • Fylkeskommunen er råka, i første omgang frå torsdag 24. mai: plassfråtredingvarsla for ca. 129 tilsette • I samsvar med Hovudavtalenernamnelistergjortkjent for lokalarbeidsgivarminst fire dagerførplassfråtreding • Hovudmeklingskjer 22. og 23. maiogbliravsluttainnan kl. 24.00 den 23. mai. Dersommeklingaikkjeførarfram, vileventuellstreiktidlegastbliigangsettfråmorgonentorsdag 24. mai 2012. • Evt. streik i M&R FK blirvedFagerliavgs (68 medlemmerUtdanningsforbundet), ogFagforbundetsmedlemmer i Sentraladministrasjonen (60) ogRomsdalvgs (1).

4. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Regelverk • I samband med hovudtariffoppgjerautarbeidararbeidsgivar retningslinjer for korleisverksemda skal førebu ein eventuell arbeidskonflikt. ”Retningslinjer - beredskapvedarbeidskonflikt” (versjon 08.05.12). • Retningslinjene utsendt til alle driftseiningar og publisert på intranett.http://mrfylke.no/Intranett/Arbeidsgivar-HR/Arbeidsgivarpolitikk/Loenn-tariff/Sentralt-tariffoppgjer • Retningslinjenebyggjerpå KS temahefte”Streik – forholdsreglervedarbeidsnedleggelseogannenarbeidskamp” . Sisteutgåveavheftet (10. utg, 2012), inneheldsværtnyttiginformasjon i eineventuellkonfliktsituasjon, ogskalveretilgjengelegvedalledriftseiningar i fylkeskommunen.

5. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Presiseringar • Varslingsrutinar i samband med plassoppseiing • Kven er ansvarleg for drifta under konflikt (arbeidsgjevarrepresentant) • Informasjonsrutinar • Førebuing til og beredskap under arbeidskonflikt (lokal beredskapsplan)  • Støttegruppe til driftseiningar som er omfatta av arbeidskonflikt • Kontaktinformasjon - nøkkelpersonar streikeberedskap (jf. pkt. 4)

6. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Presiseringar • kven er arbeidsgivarrepresentantar i verksemda • kva funksjonar som bør unntakast frå ein event. streik gjennom dispensasjonssøknader • praktisk drift i tilfelle ein streik • eksamensavvikling, sensoroppgåver under ein event. Streik • Omsynet til å verne liv og helse, ivareta sikkerheit, samt å unngå alvorlege følgjer for tredjemannsinteresser, samt ivaretaking av arbeidsgivarrolla er utgangspunkt for dispensasjonssøknader.

7. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Presiseringar • Arbeidsgivarrepresentantar er å sjå som berettiga til å uføre streikeramma arbeid. Arbeidsgivar viste til at fylket i nemnde retningslinjer har definert fylkesrådmann, assisterande fylkesrådmann, administrasjonssjef, personalsjef, avdelingssjefar, assisterande avdelingssjefar, rektorar, assisterande rektorar og overtannlegar som arbeidsgivarrepresentantar i høve ein streik. Denne vurderinga har basis i fylkeskommunens organisasjonsstruktur, der linjeleiarar har arbeidsgivarfunksjon i kraft av delegerte arbeidsfullmakter og rammebudsjettering. Linjeleiarane har ansvar for personaladministrativt arbeid i si driftseining og er arbeidsgivar sin representant i dagleg kontakt med lokale tillitsvalde. Assisterande leiarar innehar same ansvarsportefølje i høve arbeidsgivarrolla som leiar, når leiar har fråver. Desse leiarstillingane vil bli søkt unntatt frå streik gjennom dispensasjonssøknadar.

8. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Gjennomføring av eksamen og sensur • KS: Skriftleg avgangsprøve vil i utgangspunktet kunne gjennomførast også i dei • (fylkes)kommunane som er omfatta av streik. Rektor er ansvarleg for gjennomføring av eksamen, og • kan sette i gong elevane. Dersom rektor også er tatt ut i streik, kan rektor sin overordna, eventuelt • leiarar som har fått delegert dette ansvaret, sette i gong elevane med eksamen dersom dette er • praktisk mogleg. • Der sensor er engasjert av fylkesmannen, er sensoroppdraget ikkje ein del av lærarane sitt ordinære • arbeidsforhold, og vil derfor ikkje vere omfatta av ein eventuell konflikt. Sensur i desse tilfella blir • gjennomført i samsvar med dei avtaler som er gjort. Sensoroppdrag som er gitt av fylkeskommunen • (dette gjeld spesielt i forhold til lokalt gitt eksamen), og dermed er ein del av lærarane sitt ordinære • arbeid, vil vere omfatta av streik. I tilfeller der fylkesmannen oppnemnar og inngår avtale med • sensorane ved eksamen for privatistar, føreset KS at eksamen og sensur blir gjennomført, og at ein • streik på kommunalt avtaleområde derfor i utgangspunket ikkje skal ramme privatistar. • Utdaningsforbundet: sentralt gitt eksamen med lokal sensur, regional/lokal eksamen • med lokal sensur og munnleg eksamen vil vere omfatta av streik. I følgje utdanningsforbundet skal • ikkje-streikande medlemer gjennomføre sensoroppdrag i samsvar med dei avtaler som dei har • inngått. Det har ingen betydning kven avtalen er inngått med. Dette kan også innebere at dei utførar • sensoroppdrag på skoler kor delar av undervisningspersonalet er tatt ut i streik.

9. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Diverse problemstillingar – permisjon/sjukemelding/tenestereise • Partane kom inn på problemstillingar knytt til at ein del arbeidstakarar er ute i delvis permisjon eller delvis sjukmelding ved starten på ein eventuell streik. Ved konflikten i 2008 var det spørsmål om organisasjonane kan varsle delvis plassoppseiing for den del av stillinga vedkomande er i aktivt arbeid. Ei slik einsidig partiell arbeidsnedlegging er det ikkje adgang til i følgje KS. Ein arbeidstakar som er delvis sjukmeld og som blir tatt ut i streik, må derfor takast ut for heile arbeidsforholdet. Arbeidsgjevar si plikt til å betale sjukeløn opphøyrer på same måte som for lønn. Arbeidstakar må ta kontakt med NAV om evt. utbetaling av sjukepengar. • Når det gjeld arbeidstakarar på tenestereise eller kurs, er partane einige om at tenestereise/kurs som har tatt til før streiken, skal fullførast, utan at det blir føretatt lønnstrekk. Dersom tenestereisa/kurset sluttar mens streiken pågår, skal arbeidstakarar omfatta av streikeuttak, deretter gå ut i streik. Planlagte tenestereiser som ikkje er påbegynt når streiken startar, kan ikkje gjennomførast.

10. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Nokre hovudpunkt: • Dispensasjonssøknader vil bli vurdert individuelt og frå sak til sak. • Ved streik: begrensa kontakt mellom arbeidsgivar og tilsetterepresentantar. Deltaking i partssamansett (utvals)arbeid og tilsettingssaker blir ramma. • Unntak: yrkesskadesaker og stillingsvernsaker i høve overtallege/ stillingsbankarbeidet, oppseiingssaker • All øvrig kontakt med tillitsvalde for organisasjonar i brot i tariffoppgjøret opphøyrer, • Det skal ikkje være partskontakt mellom arbeidsgivar og organisasjonar i brot mens streiken pågår. (Gjeld også i driftseiningar som ikkje er tatt ut i streik.) • Ulike oppfatningar i høve følgjande tematikk: • * Kven er arbeidsgivarrepresentant • * Gjennomføring av eksamen og sensur

11. Ein tydeleg medspelar Konfliktberedskap • Informasjon • I innspurten på meklinga og under ein streik vil informasjon til driftseiningane frå fylkesnivået i første rekke bli formidla via intranett (http://interweb.mrfylke.no/Intranett/Arbeidsgivar-HR/Arbeidsgivarpolitikk/Loenn-Tariff) og e-post. For dei driftseiningane som eventuelt blir ramma av ein streik, vil vi også nytte telefon og/eller faks. Under tariffoppgjeret vil http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Tariff/være KS sin hovudkanal for informasjon. • For meir informasjon kontakt personalsjef Dag Lervik, tlf. 71 25 84 30, dag.lervik@mrfylke.no eller Iver Kåre Mjelve, tlf. 71 25 87 92, iver.kare.mjelve@mrfylke.no .

12. Ein tydeleg medspelar Evaluering lokale forhandlingar kap. 3 og 5 - 2011

13. Hovedtariffavtalen HTA – generell del Kap. 1 Fellesbestemmelser Kap. 2 Pensjon • Kap.3 • Gen.lønns-og st.-bestemmelser for alle kapitlaLokal lønn • Fylkesrådmann • Avdelingssjefar • Rektor • Ass. rektor • Avd.leiarar skole • Overtannlege • Ass. avdelings- sjefar • Sentral lønn • Undervisnings- personale • Ufaglærte • Fagarbeidar • Sekretær • Konsulent • Tannpleiar • Nokre leiarar • Lokal lønn • Rådgivar • Arkitekt • Ingeniør • Tannlege • Seksjonsleiar • Spesialbibliotekar • Nokre leiarar Kap. 4 Kap. 5 Vurdere flytting av leiarar frå kap. 4 og 5 til kap 3 ?

14. Felles føringar kap. 3 og 5 forhandlingane 2011 Økonomiske ramme • Lønnsreguleringa i kap. 3 og 5 er forhandlingar utan ein definert pott. • Utg.pktet har vore at forhandlingane skal ha ei økonomisk ramme som speglar årslønnsveksten i kap. 4 og gir ein god balanse mellom forhandlingskapitla, jf. meklingsmannens møtebok

15. Føringarkap. 3 og 5 forhandlingane i 2011 Økonomisk ramme • Under lønnspolitisk drøftingsmøte den 30. august 2011 vart det registrert ulikt syn mellom partane på kor stor ramma skal vere. Arbeidsgivar vil legge til grunn ei samla økonomisk ramma på 4,26 %. Avdelingane er med bakgrunn i dette tildelt ei økonomisk arbeidsramme på 4 %. Med utgangspunkt i ei samla ramme på 4,26% vil ein på denne måten kunne få noko meir handlingsrom og fleksibilitet til å omfordele midlar og følgje opp prioriterte lønnsmessige utfordringar. Bemanningsoversikt per 30.08.2011 er lagt til grunn for berekning av lønnsmasse og arbeidsramme for forhandlingane. • Partane er samde om at det skal ligge eit generelt tillegg i botn til alle som tilsvarar 2,5 %. Det generelle tillegget tek høgde for at ingen skal oppleve reallønnsnedgang. • Den økonomiske ramma til den enkelte avdeling blir berekna og fordelt prorata i forhold til lønnsmasse.

16. Felles føringar kap. 3 og 5 forhandlingane • Kriterium for individuell lønnsvurdering skal ligge i botn (jf. lønnspolitisk plan og operasjonalisering av kompetansekriteriet) • Det skal gjerast greie for arbeids- og ansvarsområde for ass.rektorar slik at det går inn som ein del av vurderingsgrunnlaget, jf. lønnspolitisk plan om at lønnsvurderinga skal bygge på ein stillingsdel og ein persondel. • Lønnsmessige tiltak for å møte rekrutteringsutfordringar, jf. kriterium 4 i lønnspolitisk plan, skal også finansierast innafor ramma. Dette vil også omfatte tillegg til medarbeidarar i driftskritiske funksjonar med ein kompetanse som er svært viktig å behalde, og som er vanskeleg å erstatte

17. Utkast til felles føringarkap. 3 og 5 forhandlingane • d) Partane skal vidareføre sitt fokus på likelønnsproblematikk, jf. HTA pkt. 3.2 og lønnspolitisk plan. Likelønnsutfordringane omfattar lik lønn for likt arbeid av same kvalitet, innsats og resultat og lik moglegheit for lønnsutvikling uavhengig av kjønn. «Lønnspolitikken skal medverke til auka grad av likestilling mellom kvinner og menn i samsvar med fylket sin plan for likestilling og mangfald. Det er viktig å sikre eit riktig lønnsnivå for alle tilsette og hindre at uønska og utilsikta lønnsforskjellar oppstår. Kriteriet er derfor relevant i samband med oppretting av lønnsmessig forskjell som ikkje kan relaterast til funksjon, innsats eller resultat.» Arbeidstakarar i adopsjons-, fødsels- og andre lønna permisjonar skal også ha lønnsutvikling gjennom lokale forhandlingar. • e) Når det gjeld nytilsette og vikarar m.m. skal, med mindre noko anna er avtalt (jf. nye malar for tilsettingsbrev), alle tilsette på forhandlingstidspunktet vere omfatta av det generelle tillegget. Tilsette som har fått vurdert sin lønn etter verknadstidspunktet (01.05.) skal som hovudregel ikkje omfattast av andre individuelle tillegg. Det same vil gjelde for mellombels tilsette med kontraktar for 1 år eller kortare og fast tilsette som har vore i den nye stillinga i kortare tid enn 6 månader før 1.5.

18. Endres i topp-/bunntekst Felles føringar kap. 3 og 5 forhandlingane • f) Leiarlønnvil som før bli vurdert spesielt i forhold til • – resultatoppnåing • – personalleiing og økonomistyring • – likestilling; kvinner i leiarstillingar skal prioriterast • – utfordringar knytt til å behalde leiarar med ein særleg kompetanse som vil vere svært vanskeleg å erstatte ved rekruttering • Lønnsvurdering/lønnstillegg til tilsette i permisjon og konstituerte/vikarar i leiarstillingar skal vere knytt til den faste stillinga (og ikkje den ein p.t. fungerar mellombels i) • Det vises elles til signal gitt i høve tannhelsesektoren.

19. Kriterium for lønnsendring pr no i MRFK Innsats og resultat • Endringar i ansvar og oppgåver • Endringar i kompetanse • Innsats og resultat • Den tilsette sin marknadsverdi i relasjon til rekrutteringssituasjonen • Likelønnsutfordringar • Lønnsendring som verkemiddel for å motivere til fortsett yrkesaktivitet • Leiarlønn skal vurderast i forhold til kriterium 1-6 + personalleiing og økonomistyring • Tenesteytande og produktiv • Sørvisinnstilt og brukarorientert  • Samarbeidsorientert  • Utviklingsorientert og nytenkande • Miljøfremmande åtferd Operasjonalisering i kvar driftseining ! (relatert til gjeldende styringsdokumenter, mål-/ tiltaksplaner, virksomhetsplaner etc.)

21. Ein tydeleg medspelar

22. Ein tydeleg medspelar

23. Ein tydeleg medspelar Talmateriale for lønnsutvikling tariffperioden 01.05.10 – 30.04.2012

24. Ein tydeleg medspelar Oppdatering av lønnspolitisk plan i lys av ny arbeidsgivarpolitikk

25. HTA 4 B HTA 4 c

31. Endres i topp-/bunntekst Revidering av lønnspolitisk plan og kriteriesettet ? Frå referatet til lønnspolitisk drøftingsmøte 09.05.: • For utdanningsforbundet er det særleg kriterium nr. 3 (resultat og innsats) som er vanskeleg. Utdanningsforbundet ønskjer meir objektive kriterium og gav uttrykk for at dei ønskjer ein revisjon av lønspolitisk plan. • Arbeidsgivar presiserte at kvalitet på arbeidet er ein del av vurderingsgrunnlaget for lønnsdanning. I kap. 3 og 5 blir heile lønnsutviklinga fastsett lokalt. Resultat- og måloppnåing, kvalitet og profesjonalisering står sentralt i våre nye arbeidsgivarpolitikk (AGP) og det er viktig at lønnspolitikken vår også understøttar dette.

32. Endres i topp-/bunntekst • Slik arbeidsgivar ser det vil det nesten vere umogleg å få til det mange kallar heilt objektive kriterium. Kriteria er objektive i den forstand at dei utgjer ei felles referanse. Det vil likevel alltid vere innslag av skjønn og vurdering. Vårt leiarskap skal vere tufta på eit resultat-, kvalitet- og utviklingsfokus, og dette må skje i nært samspel mellom leiinga og deira kompetente medarbeidarar. Kvalitetsevaluering inngår som ein sentral del i dette. Også arbeidsgivar ser at vurdering av innsats og resultat er vanskeleg, og at det kan diskuterast kor viktig lokale lønnstillegg er som ein drivar for motivasjon. Det er nettopp derfor at dette kriteriet også er nedtona og dels erstatta i det nye kriteriesettet for undervisningspersonale som kom i 2008. Her er prosesskvalitet tillagt større vekt enn resultatvurdering. Kriteriet resultat og innsats er endra til kvalitet, ansvar og kompetanse. Meiransvar, kompetanse og medverknad i høve til prioriterte oppgåver i høve lokal kvalitetsplan er løfta fram. Personalsjefen understreka at dette kriteriesettet var omforeint og har kome i stand etter eit omfattande og partsamansett utviklingsarbeid.

33. Endres i topp-/bunntekst Oppsummering frå drøftingsmøtet 9.5.2011: 1. Arbeidsgivar vil sette i gang eit arbeid med å rullere/oppdatere lønspolitisk plan slik at det kan ferdigstillast eit høyrings/drøftingsutkast til lønspolitisk drøftingsmøte våren 2012. Vi er open for at kriteriesettet for undervisningspersonell kan justerast og tydeliggjerast, men at dette må skje med basis i det kriterisettet som vart utvikla i 2008. Innspel til dette tek vi i same prosess. 2. Utdanningsforbundet forstår det slik at arbeidsgivar avviser reforhandling av lønnspolitisk plan. Utdanningsforbundet må ta dette tilbake til medlemar og styre. Personalsjefen svarte, som det går fram av pkt. 1, at det ikkje er ønskjeleg med ein revisjon av lønnspolitisk plan der vi går bort frå gjeldande lønnspolitiske plattform. Presiserer i denne samanheng at lønnsdanning- og utvikling for tilsette i kap. 4 i all hovudsak skjer sentralt og den lokale lønnspolitikken må understøtte det som er lokale utviklingsmål- og behov. Utdanningsforbundet vil skolere sine tillitsvalte i høve lokale forhandlingar. 3. Dei andre organisasjonane hadde ikkje merknader til arbeidsgivar sitt forslag slik det går fram av punkt 1 ovanfor.

34. Meklingsforslaget pkt. V e) Kap. 4 C. Lokale forhandlinger iht HTA 4.A.1 Meklingsforslaget pkt. V e) Kap. 4 C. Lokale forhandlinger iht HTA 4.A.1 • Det forutsettes at partene lokalt vurderer lønnsmessige tiltak og gir disse en innretning som kan møte lokale utfordringer i grunnutdanningen. For å stimulere til bedre læringsmiljø, relevant kompetansebygging og styrking av resultatene i skolen, skal partene ved årets lokale forhandlinger med grunnlag i HTA kap. 3, pkt. 3.2 og 3.2.1, og eventuelt i tillegg til eksisterende lønnspolitiske planer og kriterier, prioritere: • lønnstillegg til lærere som tar ansvar for faglige og administrative oppgaver knyttet til utvikling av læringsmiljøet, kompetansebygging og kvalitetsheving gjennom faglig samordnings- og veiledningsarbeid, metodisk og faglig utvikling av læringsopplegg, teambygging/faglig nettverk, koordinering, mentorordninger m.m. • lønnstillegg til arbeidslag/team/grupper for elevrettet arbeid. Partene skal tilstrebe enighet om kriterier for slike tillegg.

36. Kompetansekriteriet • Bruken av lønnsmidlar skal understøtte ein strategisk forankra kompetanseutvikling, jf. AGPff • Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak som vil gi grunnlag for lønnsendring skal vere • Kompetansegivande etter- og vidareutdanning med eit omfang på minimum 3 månader (tilsvarande 15 studiepoeng) • Hospiteringsordningar, alternativ praksis, forskningsoppdrag etc som tilførar arbeidstakaren ny erfaringskompetanse • Avtalt/planlagt mellom leiar og medarbeidar, og registrert i kompetansemodulen i Visma, jf. rettleiar for medarbeidar-/utviklingssamtale • Relevant og blir nyttiggjort i jobben • Det vil ikkje vere grunnlag for lønnsendring der kompetanseendringa: • Har gitt uttelling gjennom stigane i kompetanse-/minstelønnssystemet • Inngår som ein del av krava til grunnutdanning for stillinga

37. Disponering av arbeidsramme - HTA 4 C • Komponentar som inngår i arbeidsramma for 4 C: • Kriteriesettet for undervisningspersonalet, jf. eigen matrise, skal leggast til grunn for lønnsvurderingane • kople lønnsmessig tiltak ved den enkelte skole til arbeidet med ”kvalitetsområde” i lokal kvalitetsplan. • både eittilbakeskuande perspektiv med kopling til kvalitetsplan for 2009/20013 og eitframoverskuande perspektiv til perioden 2010/14. • kriteria for undervisningspersonale tek også opp i seg dei 3 gjennomgåande kriteria i lønnspolitisk plan om marknad og rekruttering, likelønn og seniorpolitikk. • Partane på skolenivå skal ikkjefremje forslag om ytterlegare lokale lønnsmessige tiltak på område som partane på fylkesnivå har omfatta i sin dialog om bruk av fylkesramma (f.eks. nye generelle tillegg eller funksjonstillegg).

38. 4.a.1-forhandlingar 2010- økonomisk ramme • ”Fylkesramma”, dvs. den delen av forhandlingsramma som partane på fylkesnivå disponerar uavhengig av innspelfråskolane(t.d. justering av funksjonstillegg) • ”Arbeidsramma”, dvs. den delen av forhandlingsramma som den enkelte eining gjer framlegg om basert på føringar/kriteriesett

39. Dokumentasjon av drøftingane på skolenivå ”Ved skolane skal leiinga drøfte med dei arbeidsplasstillitsvalde (ATV) korleis dei tilrår at arbeidsramma skal disponerast. Resultatet av denne drøftinga skal dokumenterast skrifteleg gjennom: a)eit rekneark som viser fordeling av kroner ned på individnivå (sjå punkt 1.6.1 nedanfor) b)eit referat som - kort oppsummerar prosessen med ”milepelar” lokalt på den enkelte skole - eventuelt beskriv kva partane ikkje blir samde omDersom leiinga og ATVane ikkje blir samde om bruk av arbeidsramma skal det dokumenterast skriftleg kva dei lokale partane er samde om (jf. pkt. a over) og kva dei ikkje er samde om (jf. pkt. b over). På skolar der det ikkje er etablert eit lokalt ATV-nivå (fortrinnsvis 4 B) skal skoleleinga gi ei tilråding i forhold til heile arbeidsramma.”

40. Lønnspolitisk årssyklus Lønnspolitisk årssyklus

41. Ein tydeleg medspelar

42. Leiarutvikling, leiarevaluering og kriteriesett for leiarlønsvurderingUtgangspunkt i felles protokolltilførsel Arbeidsgivarpolitikken til fylkeskommunen set kvalitet på tenestene og profesjonalisering av oppgåveløysinga i sentrum. Dette vil stille store krav til kvalitetsplanlegging og -styring, resultatvurdering og -oppfølging. "Partane er samde om å sette i gang utviklingsprosessar der leiarutvikling, leiarevaluering og kriteriesett for leiarlønsvurdering blir sett i samanheng. Partane sin intensjon er at nytt lønnspolitisk kriteriesett for leiarlønsvurdering skal kunne leggjast til grunn i samband med lokale forhandlingar seinast i samband med hovudtariffoppgjeret 2012".

43. Ein tydeleg medspelar Lønnsvurdering av skoleleiarar – føringar for lokale forhandlingar 2012 og rammer for utvikling av nytt kriteriesett • Innleiing: • Partane er samde om å utvikle eit kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar. Dette dokumentet vil utgjere føringar for lokale forhandlingar per 01.05.2012., og gi rammer for utvikling av eit nytt kriteriesett. Kriteriesetet vil bli vidareutvikla i samband framhaldande utviklingsprosessar fram mot tariffoppgjeret 01-05.2013 der ein ser nærare på kvalitetsleiing, leiarevaluering- og oppfølging i samband med arbeidsgivarpolitikksatsinga. Eventuell kopling til, og bruk av verkty som PULS og MTM som referansegrunnlag for lønnsvurdering, vil inngå som ein del av dette. Vi viser til utdrag frå felles protokolltilførsel mellom partane: • “Arbeidsgivarpolitikken til fylkeskommunen set kvalitet på tenestene og profesjonalisering av oppgåveløysinga i sentrum. Dette vil stille store krav til kvalitetsplanlegging og -styring, resultatvurdering og -oppfølging. • Partane er samde om å sette i gang utviklingsprosessar der leiarutvikling, leiarevaluering og kriteriesett for leiarlønsvurdering blir sett i samanheng.”

44. Ein tydeleg medspelar 1. Stillingsvurdering og personvurdering • Lønnsfastsetting byggjer på to grunnleggjande element: • 1. stillingsvurdering • 2. personvurdering • Stillingsvurderinga er knytt til objektive kriterium basert på fakta om den enkelte stilling; kva mål, oppgåver og ansvar som er lagt til stillinga. Personvurderinga er knytt til individuelle kriterium med basis i ei vurdering av leiaren sin kompetanse og korleis vedkommande følgjer opp dei krav og forventningar som ligg til stillinga. Partane er samde om at stillingsdelen skal utgjere hovudgrunnlaget av lønnsvurderinga og at persondelen utgjer grunnlaget for eventuell lønnsdifferensiering mellom samanliknbare stillingar (personlege tillegg).

45. Ein tydeleg medspelar 2. Prinsipp for lønnsrelasjon til underordna • Leiarar som er tildelt vesentlege arbeidsgivarfunksjonar, skal som hovudregel lønnast høgare enn det personalet dei har leiaransvar for. Unntak for dette er særskilt avlønning ved fagleg karriere (les: faglege karreirevegar AGP), personleg avlønning knytt til retrettstilling eller marknadstilpassa lønn ved særskilte rekrutteringsutfordringar /behalde spesielt ønska kompetanse. • For ass. rektor bør ein elles ta utgangspunkt i lønnsnivå for høgast avlønna avdelingsleiar. • For avdelingsleiarar bør ein ta utgangspunkt i lønnsnivå for lektor med tillegg med full ansiennitet, inklusiv kontaktlærartillegg.

46. Ein tydeleg medspelar 3. Lønnsvurdering ved tilsetting – vurderingsgrunnlag • For å vurdere lønn ved tilsetting tek ein utgangspunkt i balansen mellom desse referansepunkta for å vurdere: • Stillingsdel (ansvar, oppgåver og kompleksitet): • tal på tilsette (kontrollspenn) • tal på utdanningsprogram (kompleksitet) • anna ansvarsportefølje: t.d. rådgivingsteneste, budsjett, HMS – ansvar, timeplanlegging m.m. • Persondel: • kompetanse: leiarerfaring og formell leiarkompetanse • personlege eigenskaper •  Marknadslønn: • rekrutteringsproblem • arbeidsmarknad

47. Ein tydeleg medspelar 4. Lønnsvurdering ved lokale forhandlingar • Ved forhandlingar per 01.05.2012 vil partane legge gjeldande kriteriesett, nedfelt i Lønspolitisk plan 2. utg. 2004, med følgjande hovudelement og tilleggspresiseringar.: • Stillingsdelen: • vesentleg endring av ansvar, oppgåver og kompleksitet (sjå pkt. 3 for konkretisering) • utilsikta lønnsforskjellar: vurdere oppretting av eventuelle forskjellar med utgangspunkt i stillingsvurderingsdelen og prinsippa om lønnsrelasjon til underordna ovafor • Persondelen: • kompetanse: vurdere endringar i kompetansenivå: formell leiarutdanning, hospitering • innsats og resultat: tek særleg ansvar for leiaroppgåver på tvers, tek særleg ansvar for definerte utviklingsoppgåver og utøver leiarskap gjennom systematisk, målretta gjennomføring av medarbeidar og – utviklingssamtalar, “leiing tett på” ved dokumentert, gjennomført “skolevandring”/”klasseromsobservasjon” og refleksjonssamtalar. Dette vurderingsområdet vil også inngå som ein sentral del av det vidare utviklingsarbeidet, sjå pkt. 5 nedanfor.

48. Ein tydeleg medspelar Forts. lønnsvurdering ved lokale forhandlingar • Marknadsdslønn: • rekrutteringsproblem • arbeidsmarknad • Vurdere den tilsette sin marknadsverdi i relasjon til rekrutteringssituasjonen for den aktuelle stillinga. • Likelønnsutfordringar: • likestillingsperspektivet • lønnsmessige skeivheitar knytt til likelønn • Vurdere likelønnsutfordringar som grunnlag for lønnsendringar • Seniorlønn: • vurdere lønnsendringar som verkemiddel til vidare yrkesaktivitet ut over oppnådd AFP-alder

49. Ein tydeleg medspelar 5. Lønnsvurdering ved framtidige forhandlingar? – rammer for vidare utviklingsarbeid • Fastsetting av lønn ved tilsetting vil byggje på det same vurderingsgrunnlaget som er skildra ovanfor. Ved forhandlingar per 01.05.2013 vil partane legge meir vekt på ei kollektiv tilnærming i kriteriesettet. Vi ser føre oss følgjande hovudinnhaldselement i eit framtidig kriteriesett: • Stillingsdel: • vesentleg endring av ansvar, oppgåver og kompleksitet (sjå pkt. 3 for konkretisering) • utilsikta lønnsforskjellar: vurdere oppretting av eventuelle forskjellar med utgangspunkt i stillingsvurderingsdelen og prinsippa om lønnsrelasjon til underordna ovafor

50. Ein tydeleg medspelar Forts.Lønnsvurdering ved framtidige forhandlingar? – rammer for vidare utviklingsarbeid • Persondel: • Kompetanse: vurdere endringar i kompetansenivå: formell leiarutdanning, hospitering • Marknadslønn: - vurdere den tilsette sin marknadsverdi i relasjon til rekrutteringssituasjonen for den aktuelle stillinga. • Likelønnsutfordringar: - vurdere likelønnsutfordringar som grunnlag for lønnsendringar • Seniorlønn - vurdere lønnsendringar som verkemiddel til vidare yrkesaktivitet ut over oppnådd AFP-alder