En robust vannkilde
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 21

En robust vannkilde ! PowerPoint PPT Presentation


  • 66 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

En robust vannkilde !. Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger. Hva snakker vi om ?. Normal råvannskvalitet er meget bra: Ingen E-coli / minimalt med koliforme bakterier Fargetall < 15 mg Pt/l Alle kvalitetskrav i drikkevannsforskriften oppfylt

Download Presentation

En robust vannkilde !

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


En robust vannkilde

En robust vannkilde !

Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger


Hva snakker vi om

Hva snakker vi om ?

  • Normal råvannskvalitet er meget bra:

    • Ingen E-coli / minimalt med koliforme bakterier

    • Fargetall < 15 mg Pt/l

    • Alle kvalitetskrav i drikkevannsforskriften oppfylt

  • Rentvannet alltid mikrobiologisk i orden

    • Desinfeksjon med klor og/eller UV

    • Aldri koliforme bakterier i rentvannet

  • Fullrensing (membranfiltrering / kjemisk felling)”unødvendig” !


Hva snakker vi om1

Hva snakker vi om ?

  • Ekstreme påvirkninger svekker råvannskvaliteten:

    • Kraftig nedbør, utvasking av nedbørfeltene

    • Kraftig vind fjerner sprangsjiktet

    • Flom

    • Beitedyr i vannkanten

      KOMBINASJONER av dette

  • Alvorsgrader, hyppighet og varighet ?

    • > 10 – 100 E-coli pr 100 ml

    • Parasitter – hvor mange / hvor ”sinte”

    • Hvert år eller hvert 10.år

    • 1-50 dager (høsten ?)


Problemstillinger

Problemstillinger

  • Hva skiller de robuste vannkildene fra demindre robuste ?

    2. Hvordan skal vi beskrive barrierene i kilder somnormalt er gode, men som svekkes i perioder med ekstreme forhold ?

    3. Hvilket handlingsrom har vi for å sikrenødvendige barrierer, uten å bygge ut fullrensing for overflatevann der dette ellers er unødvendig ?


Verden var enklere f r

Verden var enklere før !

  • Nedbørfelt, kilde og dypinntak

    • En barriere eller ingen barriere

  • Desinfeksjon

    • Klorering ga en barriere

      1 + 1 = 2 !

      Alt er OK !


Differensiert risikovurdering mer kompliserte sammenhenger

Differensiert risikovurdering.Mer kompliserte sammenhenger !

  • Nedbørfelt, kilde og dypinntak

    • Ikke alltid fullgod barriere, f.eks: 0,7 barriere ?

    • Kanskje ikke en barriere i det hele tatt ?

  • Desinfeksjon

    • Klor + UV gir 1 komplett barriere

  • Tilleggsbarrierer uten fullrensing ?

    • Bedre klausulering ? 0,4 barriere ?

    • Enklere filtrering ? 0,4 barriere ?

      0,7 + 1 + 0,4 + 04 = 2,5 !


R vannskvaliteten i svartediket 2002 og 2004

Råvannskvaliteten i Svartediket 2002 og 2004 !


Folkehelseinstituttet om svartediket og epidemien

Folkehelseinstituttet om Svartediket og epidemien

”Ingen hygienisk barriere er 100% sikker til enhver tid, det er alltid forhold som

kan føre til at den svikter. Derfor krever regelverket at det skal være minimum to

hygieniske barrierer. På ett eller annet nivå må man si at hver av barrierene er

sikre nok. Videre er det også slik at det kan finnes forhold som på et tidspunkt

ikke har vært ansett som en hygienisk trussel, men som ny kunnskap og nye

erfaringer viser at man må sikre seg mot. Det å sikre at vannverket har

tilstrekkelige hygieniske barrierer må derfor være et kontinuerlig arbeid hvor man

hele tiden er forberedt på å møte ”nye” trusler.

I Bergen fungerte antakelig Svartediket som en god nok

hygienisk barriere i nesten 150 år, men da den første

barrieren sviktet i august/september i fjor, hadde man ikke

den ønskede barriere nummer to mot cyster av Giardia.

Derfor ble smitten spredt videre.”


Sammenlikning gullfjellet bergen og glitre drammensreg

Sammenlikning Gullfjellet (Bergen) og Glitre (Drammensreg.)

Glitre 1995 - 2004


Likheter

Likheter

  • Ingen bosetting i nedbørfeltene

  • Fargetall < 15 mg Pt/l

  • Normalt lavt innhold av bakterier

  • Beiting i begge nedbørfelt

Glitre 1995 - 2004


En robust vannkilde glitre i drammensmarka 360 m o h

En robust vannkilde: Glitre i Drammensmarka 360 m.o.h.


Forskjeller

Forskjeller

  • Lite robust !

  • Lite magasin / grunne inntak

  • Lite vegetasjon / hurtig utvasking

  • Meget robust !

  • Skog og ”innelukket” område

  • 111 mill m3 magasin 24 mill m3 årlig avrenning

  • Inntak – 30 m

Glitre 1995 - 2004


Liknende problemstillinger

Liknende problemstillinger !

  • Jonsvatnet Trondheim:

    • Normalt < 2 E-coli

    • Kraftig nedbør sommer 2002: E-coli > 20

    • Trondheim innfører beiterestriksjoner

  • Stølsvatnet for IVAR:

    • Normalt null E-coli

    • Høsten 2004: 12 uker med E-coli, tidvis > 20


Aktuelle forbedringstiltak for lite robuste kilder

Aktuelle forbedringstiltak for lite robuste kilder !

  • Beitedyr og utvasking om høsten blir ”Røykteppe”

    • Indikasjoner på andre forurensninger forsvinner !

  • Bedre klausulering:

    • Inngjerding mot beiting, særlig nær vannet

    • Saltslikkesteiner og utsetting av dyr lenger vekk

    • Totalt beiteforbud --- ofte vanskelig og kontroversielt

    • Tilsyn og overvåking av dyr (GPS-sender !)

  • Enkel vannbehandling

    • Trådfilter 99% parasittreduksjon, ref. England

    • Andre filtreringsmetoder

      En utfordring for SINTEF, modell primærrenseprosjektet foravløp: Mye tilleggssikkerhet for lave kostnader !


Mj sa hamar hias inntak p 160 m dyp avvik r vann med innhold av tkb e coli

Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp.Avvik = råvann med innhold av TKB / E-coli


Mj sa hamar hias inntak p 160 m dyp

Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp.


Hvorfor skjer det en viss forverring

Hvorfor skjer det en viss forverring ?

  • Utvasking og utslipp fra landbruket ?

  • Kloakkrenseanlegg Lillehammer, Moelv, Brumunddal, Hamar

  • Klimaendringer ?

  • Annen flomsituasjon i Mjøsa ?


En robust vannkilde

Norsjø: Skiens inntak på 50 m dyp.Temperaturvariasjon over åretSommer:Sterk lagdelingVinter: Svak lagdelingVår og høst: Ingen lagdeling


En robust vannkilde

Svak lagdeling om vinteren.Avkjøling og oppvarming betyr vanntransport fra overflaten til dypet, med det skjer stort sett sakte.


En robust vannkilde

Utvikling mot fullsirkulasjon i november.Raske svingninger på 50 m dyp.Vanntransport til dypet kan skje raskt !


Til debatten

Til debatten !

  • Hvilke ekstremsituasjoner skal vi dimensjonere for ?

    • Gjentaksintervall / alvorsgrad osv

  • Hvordan skal vi beskrive barrierer som vanligvis er gode ?

    • Tallfeste hver barriere i % ?

    • Når forkaster vi en barriere fullstendig ?

  • Hvilket handlingsrom har vi uten fullrensing

    • Skjerpet klausulering / beiterestriksjoner osv

    • Enkel vannbehandling / filtrering osv


  • Login