1 / 20

Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007

Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007. Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008. Røros. Verneverdig by på UNESCOs liste Ca 5600 innbyggere Kommunalt vannverk, ca 3500 abonnenter 2-5 tilfeller av campylobacteriose årlig de siste 10 år. 8. Mai 2007.

aoife
Download Presentation

Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007 Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008

  2. Røros • Verneverdig by på UNESCOs liste • Ca 5600 innbyggere • Kommunalt vannverk, ca 3500 abonnenter • 2-5 tilfeller av campylobacteriose årlig de siste 10 år

  3. 8. Mai 2007 8. mai 2007

  4. Varsel

  5. Etterforskningsgruppen • Kommunelege I på Røros: leder • Mattilsynets Distrikts- og Regionkontor • Røros kommune, vannverkseier • FHI: rådgivende • Hyppig telefonmøter • Koordinerte oppgaver og informasjon til publikum • Diskuterte problemer og nye funn • Skriftlig agenda og referat

  6. Utbruddsetterforskningen • Epidemiologisk • Dybdeintervju (jf. spørreskjema i smittevern 13) • Kohort studie (spesifikt spørreskjema) • Mikrobiologisk • Vann- og avføringsprøver • Miljø • Inspeksjon og vurdering av vannverket • Kartlegge hendelser i distribusjonssonen og rundt vannkilden

  7. Øvre trykksone Nedre sone Kohortundersøkelse • Abonnenter • Røros vannverk • 101 husstander valgt ut • Informasjon om diarésymptomer fra alle husstandsmedlemmer • Ett medlem spurt om mulige eksponeringer første uken i mai

  8. Mikrobiologisk undersøkelse • Avføringsprøver fra pasienter • Patogene bakterier, virus og parasitter • Vannprøver tatt på ulike tidspunkt fra forskjellige steder • Fekale indikatorbakterier og campylobakter • Campylobakterisolater testet genetisk

  9. Øvre trykksone, via høydebasseng Samletank Hittersjøen Nedre sone, Røros sentrum Undersøkelser av vannverket • Fysiske forhold og vannkvalitet • Høydebassenget • Ledningsnettet • Reparasjonsarbeider • Store vanntappinger over kort tid • Andre hendelser m. mulig årsakssammenheng

  10. Resultater

  11. Husstander per vannforsyningssone

  12. Dato for innsykning blant medlemmer av 101 husstander i Røros Forurensning/ smittetidspunkt Angrepsrate = 41% (102/248), ingen forskjell på øvre og nedre sone Anslått antall syke ca 1500 Start kohortstudie

  13. Angrepsrate og daglig vanninntak for 101 utvalgte husstandsmedlemmer, Røros n=18 n=36 n=42 n=5 dose-response 2 for trend = 8.1 p=0.004

  14. Mikrobiologiske resultater Kliniske prøver • 30/36 (83 %) positive for Campylobacter jejuni • 28/30 (93 %) identisk genetisk profil (AFLP) Vannprøver • Koliforme bakterier og høyt kimtall påvist i 1 prøve fra distribusjonsnettet 9. mai • Campylobakter ikke påvist • Ukentlige rutineprøver OK, men ikke tatt 1. mai!

  15. Miljøundersøkelser • Godt beskyttet grunnvannskilde • Bra og stabil vannkvalitet • Distribusjonsnettet • Varierende alder (noe fra 1910) • Varierende materialkvalitet (300m treledning) • Stor lekkasjeprosent  innsug v trykkfall • Ingen ”campylobacterkilde” identifisert

  16. Hendelser relatert til innsykningstidspunkt Beredskapsøvelse og trykkfall Beredskapsøvelse og trykkfall Arbeid på ledningsnett

  17. Var drikkevannet smittekilden? • Kohortudersøkelsen viste sterk sammenheng mellom vann fra Røros vannverk og diarésykdom. • Høyere angrepsrate blant de som drakk mye vann enn blant de som drakk lite vann. • Ingen av de som ikke hadde drukket vann fra springen ble syke. • Ingen andre felles eksponeringer ble identifisert blant de syke. • Utbrudd med så høy angrepsrate i løpet av så kort tid (nær 50 % i løpet av en uke), er stort sett alltid knyttet til drikkevann.

  18. Tiltak for å hindre nye episoder • Forebygge undertrykk og innsug • Unngå unødvendig kraftig uttak av vann • Oppgradere ledningsnettet • Tette lokk på brannventiler • Sikring av tilbakeslag • Rengjøring og sikring av høydebasseng • Klorering v. planlagte arbeider på ledningsnettet • Prøvetaking også på helligdager!

  19. Konklusjon • Drikkevann smittekilden – årsaksforhold? • Medvirkende faktor: lavtrykksepisode og muligheter for innsug på ledningsnettet • Etterforskningen fungerte ryddig mht. rollefordeling og ansvar • Nyttig med kombinasjon av telefonmøter og e-post kommunikasjon • Store konsekvenser for befolkningen og servicenæringen på Røros

  20. TAKK! Kommunelege 1 Røros Helge Lund Helsestasjonen på Røros Mattilsynet DK Gauldal Jan Kåre Bjørkås Tore Forseth Merethe Valset Mattilsynet RK Steinkjer Knut Rønningen Røros vannverk Ingvar Estenstad Folkehelseinstituttet Irena Jakopanec Karin Nygård Line Vold Truls Krogh Georg Kapperud Traute Vardun Gaia lab AS Kvål Tine Meierier Øst, Tolga Mikrobiologisk laboratorium, St Olavs Hospital, Trondheim

More Related