1 / 41

Sivilingeni r Kjetil Ryen, MNIF, MIEEE Plansjef i stnett AS

Sivilingeni

amie
Download Presentation

Sivilingeni r Kjetil Ryen, MNIF, MIEEE Plansjef i stnett AS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Sivilingeniør Kjetil Ryen, MNIF, MIEEE Plansjef i Østnett AS

    2. Sivilingeniør Kjetil Ryen, MNIF, MIEEE

    3. KONSEKVENSER FOR NETTEIER Dette er et omfattende tema der jeg med den tildelte tid kun kan fare over med harelabb. Imidlertid har jeg lagt ved en kortversjon av en studie som Østnett og E-Co Partner har laget i samarbeid. Referanser her kan være en innfallsport for de mer interesserte Det er vel også naturlig at jeg som nettmann ser på tilknytning av produksjonskilder fra en netteiers side. Distribuert produksjon ha en positiv nytteverdi for netteier i form av redusert nettap og redusert behov for investeringer i nettet. Jeg vil her kun snakke om tilknytning i høyspennings fordelingsnett, for Østnett vil det hovedsaklig si 10 og 22kV nett (men vi har også noe 5kV og 17,5kV). Distribuert produksjon medføre konsekvenser for netteier i form av: Endret lastflyt i nettet Endrede kortslutningsforhold i nettet Endret leverings/spenningskvalitet i nettet. Men innmating ute i høysp. fordelingsnett vil også kunne utsette investeringer og bedre spennings og tapsforholdene.Dette er et omfattende tema der jeg med den tildelte tid kun kan fare over med harelabb. Imidlertid har jeg lagt ved en kortversjon av en studie som Østnett og E-Co Partner har laget i samarbeid. Referanser her kan være en innfallsport for de mer interesserte Det er vel også naturlig at jeg som nettmann ser på tilknytning av produksjonskilder fra en netteiers side. Distribuert produksjon ha en positiv nytteverdi for netteier i form av redusert nettap og redusert behov for investeringer i nettet. Jeg vil her kun snakke om tilknytning i høyspennings fordelingsnett, for Østnett vil det hovedsaklig si 10 og 22kV nett (men vi har også noe 5kV og 17,5kV). Distribuert produksjon medføre konsekvenser for netteier i form av: Endret lastflyt i nettet Endrede kortslutningsforhold i nettet Endret leverings/spenningskvalitet i nettet. Men innmating ute i høysp. fordelingsnett vil også kunne utsette investeringer og bedre spennings og tapsforholdene.

    4. Normal drift, hva er det? Må avklare hva som er normalt! Normaldrift må diskuteres med netteier. Gjelder tilknytningen små aggregat må det kanskje aksepteres at det er lav terskel for utkobling og omfattende beskyttelsestiltak er kanskje ikke regningsvarende. Men sikker utkobling ved feil er viktig for sikkerheten for ansatte og publikum. Hovedbudskapet mitt idag er nok at det syndes meget med å ta tidlig nok kontakt med netteier, rekorden hittil er en utbygger i Lillestrøm som ringte og klaget på at det vi ikke hadde fjernet en høyspenningskabel som vi hadde påvist for han et par uker før! Figuren er fra EnergiNed i Nederland og i mangel av noe annet satte jeg den inn som en antagelse om omtrent hvilket område vi ligger. Netteier bør kunne vite noe om dette særlig hvis de tenker seg muligheten for å kjøre deler av nettet i øydrift ved storfeil/langvarige feil i innføringsstasjonene. Øydrift må alltid avtales med Netteier! Normalt gjøres ikke dette da nettet bygges konsekvent opp etter utfall fra innføringsstasjonene/store produksjonssteder. Normaldrift må diskuteres med netteier. Gjelder tilknytningen små aggregat må det kanskje aksepteres at det er lav terskel for utkobling og omfattende beskyttelsestiltak er kanskje ikke regningsvarende. Men sikker utkobling ved feil er viktig for sikkerheten for ansatte og publikum. Hovedbudskapet mitt idag er nok at det syndes meget med å ta tidlig nok kontakt med netteier, rekorden hittil er en utbygger i Lillestrøm som ringte og klaget på at det vi ikke hadde fjernet en høyspenningskabel som vi hadde påvist for han et par uker før! Figuren er fra EnergiNed i Nederland og i mangel av noe annet satte jeg den inn som en antagelse om omtrent hvilket område vi ligger. Netteier bør kunne vite noe om dette særlig hvis de tenker seg muligheten for å kjøre deler av nettet i øydrift ved storfeil/langvarige feil i innføringsstasjonene. Øydrift må alltid avtales med Netteier! Normalt gjøres ikke dette da nettet bygges konsekvent opp etter utfall fra innføringsstasjonene/store produksjonssteder.

    5. STØRSTE STØTSTRØM

    6. Feilstrøm og -komponentenes effektivverdier

    7. STØTSTRØM Støtstrømfaktor ? er altså her satt til 2. Støtstrømfaktor ? varierer mellom ca 1,05 til 2 avhengig av nettets R/X forhold (fra hhv 1,2 til 0) (BEWAGs 110kV nett Scc=3.500MVA, R/X=0,115 tilsv. ? = 1,7) (Jfr Happoldt side 422-428, s. 425: ? = 1,0202+0,9798e-3,0182R/X .) Riktignok er dette ved ?=0°. (dvs sjeldent, men mulig, få overslag med lav spenning. ?=90° gir intet likestrømsledd). Det er vanlig ikke å sette ? høyere enn 1,8 ved beregninger (Gir 2,55 IK’’), så vårt valg her er nokså konservativt. Men! Hvor nøyaktig er både nett- og maskinparametre? Sikkerhetsfaktorer må vi ha og her er det valgt å legge de inn der det er naturlig og ikke overlate det til saksbehandlers skjønn. Til gjengjeld skal ikke de nettparametre som er beregnet endres med tillegg av sikkerhetsfaktor. Vi må heller ikke glemme et visst bidrag fra asynkronmotorer selv om det er lite. Vi står overfor valget mellom hensynet til nøyaktighet og enkelhet i saksbehandlingen. Ofte vil det være riktig å råde kunden til å koste på en skikkelig studie. Kan forsterkning i nettet unngås eller maskininstallasjonen kan økes noe er det kanskje det som til slutt gjør investeringen lønnsom. (Eksempelvis er 1% kravet for maksimal spenningsendring før forsterkning ved innmating et strengt krav, jfr SEfAS rapport…..)Støtstrømfaktor ? er altså her satt til 2. Støtstrømfaktor ? varierer mellom ca 1,05 til 2 avhengig av nettets R/X forhold (fra hhv 1,2 til 0) (BEWAGs 110kV nett Scc=3.500MVA, R/X=0,115 tilsv. ? = 1,7) (Jfr Happoldt side 422-428, s. 425: ? = 1,0202+0,9798e-3,0182R/X .) Riktignok er dette ved ?=0°. (dvs sjeldent, men mulig, få overslag med lav spenning. ?=90° gir intet likestrømsledd). Det er vanlig ikke å sette ? høyere enn 1,8 ved beregninger (Gir 2,55 IK’’), så vårt valg her er nokså konservativt. Men! Hvor nøyaktig er både nett- og maskinparametre? Sikkerhetsfaktorer må vi ha og her er det valgt å legge de inn der det er naturlig og ikke overlate det til saksbehandlers skjønn. Til gjengjeld skal ikke de nettparametre som er beregnet endres med tillegg av sikkerhetsfaktor. Vi må heller ikke glemme et visst bidrag fra asynkronmotorer selv om det er lite. Vi står overfor valget mellom hensynet til nøyaktighet og enkelhet i saksbehandlingen. Ofte vil det være riktig å råde kunden til å koste på en skikkelig studie. Kan forsterkning i nettet unngås eller maskininstallasjonen kan økes noe er det kanskje det som til slutt gjør investeringen lønnsom. (Eksempelvis er 1% kravet for maksimal spenningsendring før forsterkning ved innmating et strengt krav, jfr SEfAS rapport…..)

    8. SUBTRANSIENT STRØM

    9. STØRSTE STØTSTRØM Minner om at det er en del gamle anlegg ute i nettet som er dimensjonert for lavere kortslutningsytelser enn det som er ved sekundærstasjonene. Det går jo, stort sett, bra pga dempningen i nettet. Men nå kommer vi med en generator på vilkår sted og da må vi se på største støtstrøm. Muligens er det enklere å sett inn en strømbegrensende seriereaktor i stedet for å lage en spesiell maskin? I helt spesielle tilfeller kan det bli nødvendig å sette inn en Is-begrenser som bryter i første halvperiode for høyeste støtstrøm nås.Minner om at det er en del gamle anlegg ute i nettet som er dimensjonert for lavere kortslutningsytelser enn det som er ved sekundærstasjonene. Det går jo, stort sett, bra pga dempningen i nettet. Men nå kommer vi med en generator på vilkår sted og da må vi se på største støtstrøm. Muligens er det enklere å sett inn en strømbegrensende seriereaktor i stedet for å lage en spesiell maskin? I helt spesielle tilfeller kan det bli nødvendig å sette inn en Is-begrenser som bryter i første halvperiode for høyeste støtstrøm nås.

    10. Den totale feilstrømmen, nullgjennnomgang Maskinparametrene er representative for en større vannkraftgenerator (altså synkronmaskin): x''d = 0,25 pu T''d = 0,05 s (bestemmes av rotordempekretsen) x'd = 0,33 pu T'd = 1,0 s (bestemmes av magnetiseringsviklingen) xd = 1,0 pu Ta = 0,1 s (bestemmes av statorviklingen) Det kan altså oppleves at påkjenningen på effektbrytere i nettet blir større etter at distribuert produksjon kommer inn i nettet. Sitter det dårlige brytere langt ute i nettet (for eksempel MOB’er!) kan det bety utskifting når DG er planlagt. Maskinparametrene er representative for en større vannkraftgenerator (altså synkronmaskin): x''d = 0,25 pu T''d = 0,05 s (bestemmes av rotordempekretsen) x'd = 0,33 pu T'd = 1,0 s (bestemmes av magnetiseringsviklingen) xd = 1,0 pu Ta = 0,1 s (bestemmes av statorviklingen) Det kan altså oppleves at påkjenningen på effektbrytere i nettet blir større etter at distribuert produksjon kommer inn i nettet. Sitter det dårlige brytere langt ute i nettet (for eksempel MOB’er!) kan det bety utskifting når DG er planlagt.

    11. KORTSLUTNINGSINDIKATORER Den konservative margin er (igjen) valgt fordi nettparametre ofte ikke er kjent eller er mangelfulle. Hvor lang er linja egentlig? Kjennes alle tverrsnittsendringer?Den konservative margin er (igjen) valgt fordi nettparametre ofte ikke er kjent eller er mangelfulle. Hvor lang er linja egentlig? Kjennes alle tverrsnittsendringer?

    12. KORTSLUTNINGSINDIKATORER 10kV NETTET

    13. MASKINPARAMETRE I 10kV NETTET

    14. MASKINPARAMETRE I 10kV NETTET

    15. MASKINPARAMETRE I 10kV NETTET

    16. KORTSLUTNINGSINDIKATORER 20kV NETTET Langt større %-vis forskjell i 20kV nettet (50%) enn i 10kVnettet (10% som skyldes ulike toleranser på kortslutningsindikatorene).Langt større %-vis forskjell i 20kV nettet (50%) enn i 10kVnettet (10% som skyldes ulike toleranser på kortslutningsindikatorene).

    17. MASKINPARAMETRE I 20kV NETTET Jeg er Magnus Gustafsson i E-CO Partner takknemlig for denne fremstillingen. Jeg har ikke sett sammenhengen mellom maskinparametre og kortslutningsstrøm framstilt slik andre steder og det ga en ny innsikt for meg. Kortslutningsindikatorer med retning har jeg ikke sett og bruk av overstrømretningsvern er jo alt for kostbart, rent ut dyrt. Vi ser at kortslutningsindikatorene setter en ikke ubetydelig ramme for den maskin som skal tilknyttes nettet. I hvilken grad dette bildet an brukes direkte i mange eller i få tilfeller er en utfordring for oss. I mange tilfeller vil vi nok anbefale tiltakshaver/utbygger å koste på seg en skikkelig studie. De kostnadene kan nok være vel anvendt hvis maskinen kan bli større eller nettforsterkninger unngås.Jeg er Magnus Gustafsson i E-CO Partner takknemlig for denne fremstillingen. Jeg har ikke sett sammenhengen mellom maskinparametre og kortslutningsstrøm framstilt slik andre steder og det ga en ny innsikt for meg. Kortslutningsindikatorer med retning har jeg ikke sett og bruk av overstrømretningsvern er jo alt for kostbart, rent ut dyrt. Vi ser at kortslutningsindikatorene setter en ikke ubetydelig ramme for den maskin som skal tilknyttes nettet. I hvilken grad dette bildet an brukes direkte i mange eller i få tilfeller er en utfordring for oss. I mange tilfeller vil vi nok anbefale tiltakshaver/utbygger å koste på seg en skikkelig studie. De kostnadene kan nok være vel anvendt hvis maskinen kan bli større eller nettforsterkninger unngås.

    18. MASKINPARAMETRE I 20kV NETTET

    19. MASKINPARAMETRE I 20kV NETTET

    20. TRANSIENT STABILITET, OG ØYDRIFT Produksjonsanleggene på Klemetsrud består av 4 synkron gassmotorer à 1,3 MVA eid av Oslo Renholdsverk, samt et kondensasjons turbo-aggregat på 13,5 MVA eid av Viken Energinett. Med grunnlag i en sammenstilling av asynkronmotorer i Klemetsrudanlegget er en ekvivalent asynkronmotor med merkeytelsen 0,6 MVA inkludert i modellen sammen med øvrig last på Klemetsrudanlegget. For at stabil øydrift skal kunne opprettholdes må noen generelle villkår være oppfylt: Produksjonskapasiteten for de generatoraggregat som er i drift må minst være like stor som øyens samlede last. Dette gjelder både for aktiv- og reaktiv effekt. Generatoraggregatene må være utstyrt med regulatorer for frekvens og spenning. Som grunnlag for å beregne støtstrømmen brukes den subtransiente feilstrømmen. Dvs at synkronmaskinene i nettet er representert med sine subtransiente reaktanser. For å beregne den transiente feilstrømmen representeres synkronmaskinene med sine transiente reaktanser. Kortslutningsstrømmen fra asynkronmaskiner er av subtransient natur. Feilstrømmen avtar raskt med en tidskonstant på ca. 30 ms. Hvis kortslutningen intreffer på et annet sted enn maskinens klemmer kommer tidskonstanten til å bli større, men derimot blir feilstrømmen fra maskinen mindre. En Asynkronmaskin har ingen stasjonær kortslutningsstrøm p.g.a. at den mangler separat magnetisering. I beregningene er asynkronmaskinen kun hensyntatt ved beregning av subtransient feilstrøm.Produksjonsanleggene på Klemetsrud består av 4 synkron gassmotorer à 1,3 MVA eid av Oslo Renholdsverk, samt et kondensasjons turbo-aggregat på 13,5 MVA eid av Viken Energinett. Med grunnlag i en sammenstilling av asynkronmotorer i Klemetsrudanlegget er en ekvivalent asynkronmotor med merkeytelsen 0,6 MVA inkludert i modellen sammen med øvrig last på Klemetsrudanlegget. For at stabil øydrift skal kunne opprettholdes må noen generelle villkår være oppfylt: Produksjonskapasiteten for de generatoraggregat som er i drift må minst være like stor som øyens samlede last. Dette gjelder både for aktiv- og reaktiv effekt. Generatoraggregatene må være utstyrt med regulatorer for frekvens og spenning. Som grunnlag for å beregne støtstrømmen brukes den subtransiente feilstrømmen. Dvs at synkronmaskinene i nettet er representert med sine subtransiente reaktanser. For å beregne den transiente feilstrømmen representeres synkronmaskinene med sine transiente reaktanser. Kortslutningsstrømmen fra asynkronmaskiner er av subtransient natur. Feilstrømmen avtar raskt med en tidskonstant på ca. 30 ms. Hvis kortslutningen intreffer på et annet sted enn maskinens klemmer kommer tidskonstanten til å bli større, men derimot blir feilstrømmen fra maskinen mindre. En Asynkronmaskin har ingen stasjonær kortslutningsstrøm p.g.a. at den mangler separat magnetisering. I beregningene er asynkronmaskinen kun hensyntatt ved beregning av subtransient feilstrøm.

    21. Feil 11kV kabelavgang og 240msek brytetid Legg merke til at spenningen i det lokale nettet trekkes mye ned da feilen er nær ssk.Legg merke til at spenningen i det lokale nettet trekkes mye ned da feilen er nær ssk.

    22. Feil 11kV kabelavgang og 240msek brytetid Her går ”gassgeneratorene” rett ut av synkronisme. ”Dampgenerator” (turbo) passerer 90 grader, men ser ut til å ta seg inn igjen. Hvor realistisk dette er kan man jo lure på. Legg merke til at 240msek er langt under den faktiske reletid som jeg antar er 300 msek forsinkelse pluss brytertid. (Eldre reléer har 500msek forsinkelse.) Forsinkelse må netteier ha for å gi høyspenningsikringene som beskytter fordelingstransformatorene og lavspenningssamleskinne en sjans til å bryte en feilstrøm. Denne selektivitet er ikke alltid lett å få til og det er et tankekors at ikke everkene bruker mer inverstidsreléer som er utbredt praksis i industrien.Her går ”gassgeneratorene” rett ut av synkronisme. ”Dampgenerator” (turbo) passerer 90 grader, men ser ut til å ta seg inn igjen. Hvor realistisk dette er kan man jo lure på. Legg merke til at 240msek er langt under den faktiske reletid som jeg antar er 300 msek forsinkelse pluss brytertid. (Eldre reléer har 500msek forsinkelse.) Forsinkelse må netteier ha for å gi høyspenningsikringene som beskytter fordelingstransformatorene og lavspenningssamleskinne en sjans til å bryte en feilstrøm. Denne selektivitet er ikke alltid lett å få til og det er et tankekors at ikke everkene bruker mer inverstidsreléer som er utbredt praksis i industrien.

    23. Feil 11kV kabelavgang og 240msek brytetid Den dampdrevne generatoren produserer 10 MW aktiv effekt. Aggregatet driftes normalt effektfaktorregulert, en regulering som kan være enten manuell eller automatisk. Manuell regulering innebærer at maskinens feltstrøm er konstant mellom reguleringstilfellene. Det innebærer at spenningsregulatoren ikke deltar i det dynamiske forløp, noe som kan virke negativt på aggregatets transiente stabilitet. (Evne til å ”overleve” en feil i nettet.) Automatisk effektfaktorregulering innebærer at spenningsregulatoren regulerer maskinens indre spenning slik at effekten "alltid" har ønsket effektfaktor. Ved normal drift produserer generatoren i hovedsak aktiv effekt. Ved en kortslutning i nettet kan forholdet bli omvendt slik at generatoren produserer overveiende reaktiv effekt. Hvis spenningsregulatoren prøver å rette på effektfaktoren under feil, så blir det ved å dra ned maskinens indre spenning. Dette vil sannsynligvis ha en større negativ invirkning på aggregatets stabilitet enn hva som er tilfelle med den manuelle reguleringen. Den dampdrevne generatoren produserer 10 MW aktiv effekt. Aggregatet driftes normalt effektfaktorregulert, en regulering som kan være enten manuell eller automatisk. Manuell regulering innebærer at maskinens feltstrøm er konstant mellom reguleringstilfellene. Det innebærer at spenningsregulatoren ikke deltar i det dynamiske forløp, noe som kan virke negativt på aggregatets transiente stabilitet. (Evne til å ”overleve” en feil i nettet.) Automatisk effektfaktorregulering innebærer at spenningsregulatoren regulerer maskinens indre spenning slik at effekten "alltid" har ønsket effektfaktor. Ved normal drift produserer generatoren i hovedsak aktiv effekt. Ved en kortslutning i nettet kan forholdet bli omvendt slik at generatoren produserer overveiende reaktiv effekt. Hvis spenningsregulatoren prøver å rette på effektfaktoren under feil, så blir det ved å dra ned maskinens indre spenning. Dette vil sannsynligvis ha en større negativ invirkning på aggregatets stabilitet enn hva som er tilfelle med den manuelle reguleringen.

    24. Feil ytterst på 11kV ring med 500msek brytetid Dette viser resultater fra kortslutning på 11 kV skinnen i en nettstasjon ytterst på en kabelring og med 500 ms brytetid. P.g.a. at feilen er relativt langt fra generatorene blir spenningene under feil en god del høyere enn i det forrige tilfellet. Dette viser resultater fra kortslutning på 11 kV skinnen i en nettstasjon ytterst på en kabelring og med 500 ms brytetid. P.g.a. at feilen er relativt langt fra generatorene blir spenningene under feil en god del høyere enn i det forrige tilfellet.

    25. Feil ytterst på 11kV ring med 500msek brytetid I dette tilfellet er resistansen mellom generatorene og feilen relativt høy. Generatorene avgir da mer aktiv effekt under feilens første fase enn før feilen inntreffer p.g.a tapene som kortslutningsstrømmen forårsaker. Generatorene vil derfor retarderes under den første delen av feilen. Ettersom reaktansene i generatorene endres under feilen, så minsker feilstrømmen og dermed også den avgitte effekten slik at generatorene på nytt akselereres. Akselerasjonen forsterkes av at turbinregulatorene har økt pådraget som svar på den økte elektriske effekten. Forskjellen mellom gassmotorene og dampturbinen framgår tydelig. Gassmotorene har en mye hurtigere regulering enn dampturbinen som har lengre tidskonstanter i den mekaniske primærdriver. Det var ikke uten grunn at de gamle hadde svinghjul på maskinen. Se også punkt17.13 sidene 327-330 i ”Protective relays application guide”, Second Edition 1975, reprinted 1977, GEC Measurements, St. Leonards Works, Stafford (GEC Ltd. of England). Page 329 (17.13.2): ”The oscillations may disappear in a few seconds, in which case it is desirable that no tripping take place. If, however, the angular displacement of thr rotor exceeds the stable limit, the rotor will slip a pole pitch. If the disturbance has been sufficeiently removed by the time this has occured, the machine may regain synchronism, but if it does not, it must be isolated from the system. Alternatively the field switch may be tripped, reducing the condition to that of asynchronous running and thereby removing the violent power oscillations from the system and the corresponding severe mechanical torque oscillations from the machine. The load should then be reduced to a low value, at which the set will probably resynchronize; if this does not work reclosing the field switch with the excitation control set to the minimum position will cause the set to synchronize smoothly.” Så følger bruk av to impedans reléer som detekterer retningen ”slip/swing locus” (kurven som enden av impedansvektoren beveger seg) beveger seg gjennom de tre sonene og tripper først når sving locus går inn i tredje sone (reléene kan blokkeres for sving opp til +90 grader, som korresponderer til betingelsen der synkronisme kan bli retablert).I dette tilfellet er resistansen mellom generatorene og feilen relativt høy. Generatorene avgir da mer aktiv effekt under feilens første fase enn før feilen inntreffer p.g.a tapene som kortslutningsstrømmen forårsaker. Generatorene vil derfor retarderes under den første delen av feilen. Ettersom reaktansene i generatorene endres under feilen, så minsker feilstrømmen og dermed også den avgitte effekten slik at generatorene på nytt akselereres. Akselerasjonen forsterkes av at turbinregulatorene har økt pådraget som svar på den økte elektriske effekten. Forskjellen mellom gassmotorene og dampturbinen framgår tydelig. Gassmotorene har en mye hurtigere regulering enn dampturbinen som har lengre tidskonstanter i den mekaniske primærdriver. Det var ikke uten grunn at de gamle hadde svinghjul på maskinen. Se også punkt17.13 sidene 327-330 i ”Protective relays application guide”, Second Edition 1975, reprinted 1977, GEC Measurements, St. Leonards Works, Stafford (GEC Ltd. of England). Page 329 (17.13.2): ”The oscillations may disappear in a few seconds, in which case it is desirable that no tripping take place. If, however, the angular displacement of thr rotor exceeds the stable limit, the rotor will slip a pole pitch. If the disturbance has been sufficeiently removed by the time this has occured, the machine may regain synchronism, but if it does not, it must be isolated from the system. Alternatively the field switch may be tripped, reducing the condition to that of asynchronous running and thereby removing the violent power oscillations from the system and the corresponding severe mechanical torque oscillations from the machine. The load should then be reduced to a low value, at which the set will probably resynchronize; if this does not work reclosing the field switch with the excitation control set to the minimum position will cause the set to synchronize smoothly.” Så følger bruk av to impedans reléer som detekterer retningen ”slip/swing locus” (kurven som enden av impedansvektoren beveger seg) beveger seg gjennom de tre sonene og tripper først når sving locus går inn i tredje sone (reléene kan blokkeres for sving opp til +90 grader, som korresponderer til betingelsen der synkronisme kan bli retablert).

    26. Dampgenerator kobles ut (Spenninger) Når dampgeneratoren kobles fra oppstår det pendlinger i gassgeneratoraggregatene som følge av at spenningene i nettet endrer størrelser og vinkler momentant. Pendlingene er ikke av en slik størrelse at de burde innebære noen driftsmessige problemer. Gassgeneratorenes spenningsregulatorer tilbakestiller spenningene lokalt, men dette har kun begrenset innvirkning på spenningene i det øvrige 11 kV nettet. Den stasjonære spenningsendring er liten, muligens vil sekundærstasjonens hovedtransformator trinne et trinn.Når dampgeneratoren kobles fra oppstår det pendlinger i gassgeneratoraggregatene som følge av at spenningene i nettet endrer størrelser og vinkler momentant. Pendlingene er ikke av en slik størrelse at de burde innebære noen driftsmessige problemer. Gassgeneratorenes spenningsregulatorer tilbakestiller spenningene lokalt, men dette har kun begrenset innvirkning på spenningene i det øvrige 11 kV nettet. Den stasjonære spenningsendring er liten, muligens vil sekundærstasjonens hovedtransformator trinne et trinn.

    27. Dampgenerator kobles ut (Reaktiv effektflyt) Legg merke til at mye av det reaktiv forbruk må overtas av de andre maskinene. Dette er et krav ved øydrift at maskinene er dimensjonert for det. Normalt er det ikke interessant for kraftverkseier å gå rett over til øydrift. Hvis det er tilknyttet industri som kan bruke øydrift som nødreserve og kraftverket er forberedt på øydrift (genrator har frekvensregulator), kan mulighet for øydrift avtales med netteier. Normalt vil da nettet ”rives” ved feil, og produksjon og industri startes opp igjen som øydrift etter kontakt med netteiers driftssentral. Har industrien store avbruddskostnader og lan oppstarttid ved kortvarige avbrudd kan det være liten nytte av mulighet for øydrift, annet enn ved lange avbrudd.Legg merke til at mye av det reaktiv forbruk må overtas av de andre maskinene. Dette er et krav ved øydrift at maskinene er dimensjonert for det. Normalt er det ikke interessant for kraftverkseier å gå rett over til øydrift. Hvis det er tilknyttet industri som kan bruke øydrift som nødreserve og kraftverket er forberedt på øydrift (genrator har frekvensregulator), kan mulighet for øydrift avtales med netteier. Normalt vil da nettet ”rives” ved feil, og produksjon og industri startes opp igjen som øydrift etter kontakt med netteiers driftssentral. Har industrien store avbruddskostnader og lan oppstarttid ved kortvarige avbrudd kan det være liten nytte av mulighet for øydrift, annet enn ved lange avbrudd.

    28. Dampgenerator kobles ut (Gassgenerator oppførsel) Selv om den elektriske effekten svinger voldsomt, er ikke den tilhørende mekaniske påkjenning tilsvarende stor. Tidskonstantene i spenningsregulator og feltkrets er mye kortere enn de mekaniske tidskonstanter i dampregulator og det mekaniske system.Selv om den elektriske effekten svinger voldsomt, er ikke den tilhørende mekaniske påkjenning tilsvarende stor. Tidskonstantene i spenningsregulator og feltkrets er mye kortere enn de mekaniske tidskonstanter i dampregulator og det mekaniske system.

    29. Feil på 47kV luftlinje og overgang til øydrift Distansevernets 1. sone, 100msek Da uønskede øydriftstilstander må kunne detekteres også ved de tilfeller når frekvensen forholder seg relativt stabil er simuleringene av øydrift utført med en last på 12 MW og en lokal produksjon på 13,6 MW. Dette gir en liten frekvensforandring som sannsynligvis ikke vil gi opphav til utkobling av de lokale generatorene. Hvis generatorene skal bruke lokale kriterier for å oppdage øydrift så er sannsynligvis spenningen den parameter som er mest realistisk å bruke. Når koblingen til 47 kV nettet forsvinner oppstår en mangel på reaktiv effekt som må dekkes av de lokale generatorene. Det innebærer at spenningen umiddelbart etter at koblingen til 47 kV nettet forsvinner er lavere enn den var før feil. Generatorenes spenningsregulatorer vil da på nytt regulere inn generatorspenningene til det samme nivået som før feil. Simuleringene viser at målt frekvens er ikke tilstrekkelig som kriterium for å detektere øydrift til enhver tid. Flere kriterier må foreligge for de tilfeller da øyen har god balanse mellom aktiv last og produksjon. Dessverre henter spenningene i Klemetsrudnettet seg altfor raskt inn igjen etter at feilen er frakoplet, til at spenningene rett etter at feilen er frakoblet skal kunne brukes til å detektere øydrift. Hvis generatorene kun skal bruke lokale kriterier for å unngå øydrift, må de kobles ut p.g.a den lave spenningen under feil. Dette vil dog resultere i mange unødvendige utkoblinger siden andelen feil som leder til øydrift kun er en brøkdel av det totale antallet feil som gir lave spenninger, samt det faktum at de lokale generatorene stabilitetsmessig klarer samtlige feil som kobles bort momentant. Da uønskede øydriftstilstander må kunne detekteres også ved de tilfeller når frekvensen forholder seg relativt stabil er simuleringene av øydrift utført med en last på 12 MW og en lokal produksjon på 13,6 MW. Dette gir en liten frekvensforandring som sannsynligvis ikke vil gi opphav til utkobling av de lokale generatorene. Hvis generatorene skal bruke lokale kriterier for å oppdage øydrift så er sannsynligvis spenningen den parameter som er mest realistisk å bruke. Når koblingen til 47 kV nettet forsvinner oppstår en mangel på reaktiv effekt som må dekkes av de lokale generatorene. Det innebærer at spenningen umiddelbart etter at koblingen til 47 kV nettet forsvinner er lavere enn den var før feil. Generatorenes spenningsregulatorer vil da på nytt regulere inn generatorspenningene til det samme nivået som før feil. Simuleringene viser at målt frekvens er ikke tilstrekkelig som kriterium for å detektere øydrift til enhver tid. Flere kriterier må foreligge for de tilfeller da øyen har god balanse mellom aktiv last og produksjon. Dessverre henter spenningene i Klemetsrudnettet seg altfor raskt inn igjen etter at feilen er frakoplet, til at spenningene rett etter at feilen er frakoblet skal kunne brukes til å detektere øydrift. Hvis generatorene kun skal bruke lokale kriterier for å unngå øydrift, må de kobles ut p.g.a den lave spenningen under feil. Dette vil dog resultere i mange unødvendige utkoblinger siden andelen feil som leder til øydrift kun er en brøkdel av det totale antallet feil som gir lave spenninger, samt det faktum at de lokale generatorene stabilitetsmessig klarer samtlige feil som kobles bort momentant.

    30. Feil på (en annen) 47kV luftlinje og overgang til øydrift Distansevernets 2. sone, 400msek Brytetid [ms] Resultat Feilsted: 11 kV siden av 11/0,69 kV transformator til gassgenerator 150 OK 160 Gassgeneratorer ut av fase 260 Gassgeneratorer ut av fase 270 Dampgenerator ut av fase Feilsted: 11 kV kabelavgang i Klemetsrud understasjon 150 OK 160 Gassgeneratorer ut av fase 240 Gassgeneratorer ut av fase 250 Dampgenerator ut av fase (Konstant feltstrøm) 260 Dampgenerator ut av fase (Spenningsregulert) Feilsted: 11 kV skinne i nettstasjon ytterst på kabelring 70 OK 500 OK, men spenningen stiger temporært til 1,06 pu ved gassgeneratorene etter feil (Konstant feltstrøm) OK, men spenningen stiger temporært til 1,1 pu ved gassgeneratorene etter feil (Spenningsregulert) 970 OK, men store effektpendlinger på dampgenerator og gassgeneratorer 980 Dampgenerator ut av fase 1130 Dampgenerator ut av fase 1140 Gassgeneratorer ut av fase Feilsted: 47 kV i Prinsdal Understasjon 360 OK 370 Dampgenerator ut av fase 380 Dampgenerator ut av fase 390 Gassgeneratorer ut av fase Brytetid [ms] Resultat Feilsted: 11 kV siden av 11/0,69 kV transformator til gassgenerator 150 OK 160 Gassgeneratorer ut av fase 260 Gassgeneratorer ut av fase 270 Dampgenerator ut av fase Feilsted: 11 kV kabelavgang i Klemetsrud understasjon 150 OK 160 Gassgeneratorer ut av fase 240 Gassgeneratorer ut av fase 250 Dampgenerator ut av fase (Konstant feltstrøm) 260 Dampgenerator ut av fase (Spenningsregulert) Feilsted: 11 kV skinne i nettstasjon ytterst på kabelring 70 OK 500 OK, men spenningen stiger temporært til 1,06 pu ved gassgeneratorene etter feil (Konstant feltstrøm) OK, men spenningen stiger temporært til 1,1 pu ved gassgeneratorene etter feil (Spenningsregulert) 970 OK, men store effektpendlinger på dampgenerator og gassgeneratorer 980 Dampgenerator ut av fase 1130 Dampgenerator ut av fase 1140 Gassgeneratorer ut av fase Feilsted: 47 kV i Prinsdal Understasjon 360 OK 370 Dampgenerator ut av fase 380 Dampgenerator ut av fase 390 Gassgeneratorer ut av fase

    31. Feil på (en annen) 47kV luftlinje. Mulig overgang til øydrift Distansevernets 2. sone, 400msek Forsøk på å lime inn bildet som ”punktgrafikk” isf ”bilde” ved bruk av Lim inn utvalg. Se hva som er best på storskjerm.Forsøk på å lime inn bildet som ”punktgrafikk” isf ”bilde” ved bruk av Lim inn utvalg. Se hva som er best på storskjerm.

    32. KRAV OVERLIGGENDE R-NETT

    33. KRAV 11-22kV NETT

    34. KRAV 1kV NETT

    35. ”Denne retningslinje er et utfyllende supplement til Vikens ”Standard vilkår for tilknytning, nettleie og levering av elektrisk kraft”.” Innmating kan ikke behandles som et uttak! TILLEGG TIL STANDARDVILKÅR

    36. KRAV TIL VERN, SYNKRONGENERATOR Vern av maskiner er et omfattende tema og jeg har ikke detaljkunnskap om dette. Retningslinjene i Østnett er vesentlig hentet fra Dansker retningslinjer utgitt av DEFU. SINTEF Energiforskning har brukte de samme i sitt arbeid for EBL Kompetanse. Jeg vil kort gå inn på de ulike vernereléfunksjoner som er krav eller som anbefales for beskyttelse av maskinen og det relévern som er nødvendig for å beskytte nettet. I hvilken grad de ulike vernerélefunksjoner kan puttes inn i en eller flere bokser bør diskuteres med netteier, men her er utviklingen klart i retning av integrering. Kort oppsummering av vernene etter hvert som de vises....Vern av maskiner er et omfattende tema og jeg har ikke detaljkunnskap om dette. Retningslinjene i Østnett er vesentlig hentet fra Dansker retningslinjer utgitt av DEFU. SINTEF Energiforskning har brukte de samme i sitt arbeid for EBL Kompetanse. Jeg vil kort gå inn på de ulike vernereléfunksjoner som er krav eller som anbefales for beskyttelse av maskinen og det relévern som er nødvendig for å beskytte nettet. I hvilken grad de ulike vernerélefunksjoner kan puttes inn i en eller flere bokser bør diskuteres med netteier, men her er utviklingen klart i retning av integrering. Kort oppsummering av vernene etter hvert som de vises....

    37. KRAV TIL VERN, SYNKRONGENERATOR, forts. Do.Do.

    38. KRAV TIL VERN, ASYNKRONGENERATOR Asynkrommaskiner oppfører seg vesentlig forskjellig fra en synkronmaskin under et feilforløp. Asynkrommaskiner oppfører seg vesentlig forskjellig fra en synkronmaskin under et feilforløp.

    39. KRAV TIL VERN, ASYNKRONGENERATOR, forts.

    40. SUPPLERENDE BESKYTTELSE , MASKINVERN

    41. SUPPLERENDE BESKYTTELSE , MASKINVERN

    42. Marginale nettap Det er et viktig poeng med dagens nettregime (myndighetens bestemmelser for nettdriften-NVEs monopolregulering) at de legger uforholdsvis mye vekt på tapsforholdene i nettet. NVE mener av uforståelige grunner at marginaltapet er en viktig styringsparameter for produsenter og sluttbrukere. For distribuert generering vil det ofte bli en negativ marginaltapsprosent. Det betyr at produsenten får betalt av netteier for innmatingen da tapene reduseres. Men ikke alltid! Om våren og sommeren kan høy produksjon gi høye bidrag til nettapene i et nett som er lavt belastet og med forbindelser utkoblet for revisjon. Marginaltapsprosenten kan bli både positiv og høy. Slike forhold må ta med i lønnsomhetsberegningen for investeringen, men hvilken diskonteringfaktor som skal brukes er meget usikkert da det må tas hensyn til en ”reguleringsrisiko” for å dekke opp for NVEs og politikernes vilje og lyst til å herje med bransjen. Det har ikke vært mye langsiktighet i kraftbransjen de siste 5 årene! Dette avslutter min presentasjon så langt.Det er et viktig poeng med dagens nettregime (myndighetens bestemmelser for nettdriften-NVEs monopolregulering) at de legger uforholdsvis mye vekt på tapsforholdene i nettet. NVE mener av uforståelige grunner at marginaltapet er en viktig styringsparameter for produsenter og sluttbrukere. For distribuert generering vil det ofte bli en negativ marginaltapsprosent. Det betyr at produsenten får betalt av netteier for innmatingen da tapene reduseres. Men ikke alltid! Om våren og sommeren kan høy produksjon gi høye bidrag til nettapene i et nett som er lavt belastet og med forbindelser utkoblet for revisjon. Marginaltapsprosenten kan bli både positiv og høy. Slike forhold må ta med i lønnsomhetsberegningen for investeringen, men hvilken diskonteringfaktor som skal brukes er meget usikkert da det må tas hensyn til en ”reguleringsrisiko” for å dekke opp for NVEs og politikernes vilje og lyst til å herje med bransjen. Det har ikke vært mye langsiktighet i kraftbransjen de siste 5 årene! Dette avslutter min presentasjon så langt.

More Related