ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN
Download
1 / 31

Nasjonal IKT - PowerPoint PPT Presentation


  • 131 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP 28.11.08 Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur. Nasjonal IKT. Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene Har organisert prosjekter i såkalte tiltak 3 operative forum

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha

Download Presentation

Nasjonal IKT

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTENMøte i SSP 28.11.08Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur


Nasjonal IKT

Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene

Har organisert prosjekter i såkalte tiltak

3 operative forum

Prosjekteierforum

EPJ-Fagforum

Fagforum for Arkitektur

Fagforum for Arkitektur

2 representanter fra hver region

Møtes ca hver 3. uke


Bakgrunn

Forprosjekt utført i 2004.

Stor spredning på teknologier, arkitektur og integrasjoner

Høye kostnader på implementering og vedlikehold

Trender:

Mindre fokus på systemskifter

Mer fokus på integrasjon, informasjons- og arbeidsflyt mellom systemer

Økende flyt av pasienter på tvers av foretak og regioner

Beslutning i NIKT 17.02.05

NIKT skal etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten

NIKT skal bidra til en felles systemarkitektur for helse- og sosialsektoren

Prosjektdirektiv for systemarkitektur skal utarbeides (koordinering mot andre tiltak)


Direktiv – juni 2007, Prosjektslutt – august 2008

Etablere en felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten

Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten i forhold til en nasjonal systemarkitektur

Avklare fellestjenester og grensesnitt til disse

Avklare tjenester og grensesnitt som EPJ skal tilby mot spesialistsystemer

Avklare tjenester og grensesnitt til EPJ som prosesstøtteverktøy,

Avklare hvordan tjenester og grensesnitt skal tilby autorisasjon og autentisering

Etablere nasjonale føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur

Etablere nasjonale føringer for portalløsning(er) i sektoren.

Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur

Prosjektet ferdigstilt høsten 2008 – styringsdokument for arkitektur vedtatt i Nasjonal IKT oktober 2008 – legger føringer for all IT-utvikling i spesialisthelsetjenesten


Arkitekturen er utformet i tre dimensjoner

Prosesser og tjenester

Hvilke tjenester

Nasjonal/regional/

lokal

Informasjonsmodell

Strukturer

Harmonisering

Semantikk

Standarder

Tjenester

Sikkerhet

Lover og regler

Informasjon

Teknologi

Teknologi

Plattform

standarder.

Representerer et målbilde fram mot 2015


Utvalgte mål fra strategier i spesialisthelsetjenesten som har betydning for arkitekturen

Kvalitet på pasientbehandling

Økt pasientmedvirkning

Bedre elektronisk samhandling og standardiserte forløp

Effektiv ressursutnyttelse

Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene


Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmål

Tillate gradvis implementering – ikke ”big bang”

Fellestjenester etableres – samhandling og felles forståelse

Robust for endringer – spesielt knyttet til samhandling

Pasientrettede tjenester utvikles

Nye løsninger må gi prosesstøtte i pasientforløpet, også på tvers av foretak.

Økt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjon

Sikker informasjonstilgang og utveksling av informasjon må etableres

Informasjonssikkerhet må være gjennomgående for foretak og regioner


Hovedtrekk i ARKITEKTUREN


Hovedtrekk

Komponering av prosesser

Informasjonsharmonisering og standardisering

Fra monolitter til tjenester

Fellestjenester på forskjellig nivå

Rollestyrte arbeidsflater

Tjenestebuss – realisert gjennom åpen ESB og mellomvare

Informasjonssikkerhet

Fremtidens systemlandskap


IT-verktøy som bedre understøtter virksomheten sine behov

Modellere virksomhetsprosesser

Arbeidsflate

Arbeidsflate

Arbeidsflate

Identifisere tjenester/fellestjenester

Arbeidsprosesser og orkestrering

T

T

T

T

T

Arbeidsprosesser og orkestrering

Funk

Funk

Funk

Funk

Funk

Arbeidsprosesser og orkestrering

Definere

informasjon

Tjenestebuss

Tilgjengeliggjøre gjennom arbeidsflate og tjenestebuss

T

T

T

T

T

T

T

T

Tjenester

Tjenester

T

Funk

Funk

Funk

Funk

Funk

Funk

Applikasjon

Applikasjon

Funk

Funk

Funk


Komponering av prosesser

  • Prosesser bygges opp av tjenester som utføres i definert flyt innenfor og på tvers av organisatoriske enheter (notasjon: BPMN)

  • Arkitekturen skisserer frikobling av prosess og tjeneste

    • Prosess kan endres uten å påvirke tjenestene og omvendt

    • Prosesser endres ofte

    • Tjenester kommer til og erstattes

    • Frikobling gir endringsevne

  • Gir virksomheten større kontroll over IT løsning ved at modellert prosess er IT løsningen

  • Eks standardiserte pasientforløp


Fra monolitter til tjenester

  • Dagens situasjon

    • Store og omfattende informasjons-systemer (monolitter)

    • Vanskelig å integrere, tunge å endre, vanskelig å skifte

    • Tjeneste- og dataredundans

  • Foreslått arkitektur

    • Tjenesteorientering slik at man i størst mulig grad oppnår at en virksomhetstjeneste tilsvarer en IT tjeneste

    • Tjenester kan bygges opp av underliggende tjenester

    • Skal gi endringsevne


Fellestjenester på forskjellig nivå

Nasjonale Eks: Kjernejournal(kritisk info, pasientindeks,..), Adresseregisteret (HER), felles tilgangsstyring (autentisering) felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale registere

Regionale / ForetaksviseEks: Felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen, Mottak/utskriving av pasienter, henvisninger, tjenestekatalog / oversikt….

Dette gir reduserte kostnader, konsistente data, felles forståelse…..


Tjenestebuss

  • Realisert gjennom åpen ESB og mellomvare

    • Annen leverandør enn EPJ

  • Åpner for kjøring av tjenester fra flere leverandører

  • Realiseres på forskjellig organisatorisk nivå

    • Nasjonalt, regionalt og foretak

  • Gir endringsevne


Rollestyrte arbeidsflater

Arbeidsflate som tilpasses rollen til brukeren og kanalen (mobil/stasjonær)

Felles pålogging for alle tjenester/systemer

Tilpasset arbeidsoppgave /prosess

Støtte for arbeidsflyt / prosess

Enhetlig brukergrensesnitt

Felles kontekst ved bruk av standard


Informasjonssikkerhet og teknologi

  • Felles løsning og teknologi for autentisering

    • Lokal og nasjonal informasjonssikkerhetstjeneste etableres

    • IAM løsninger i alle regioner

    • Føderering – etablering av tillitsmekanismer mellom de forskjellige juridiske enhetene

  • Skiller ut sikkerhet i egen tjeneste

  • Felles PKI infrastruktur

  • Fokus på semantikk


  • Informasjonsharmonisering og standardisering

    • Etablering og vedlikehold av felles konseptuell informasjonsmodell

    • Enhetlig pasientbegrep er nøkkelen i all utveksling og informasjonsdeling

    • HL7 versjon 3 etableres som standard for deling og utveksling av informasjon

      • Vurdere bruk av IHE profiler og IHE metodikk

      • Endrer ikke etablerte samhandlingsstandarder, skal benyttes for nye anvendelser

  • Standardiseringskrav til leverandører av løsninger


  • Eksempel på systemlandskap


    Fremtidens systemlandskap


    ArkitekturprinsipperKriterier for valg av nye og videreutvikling av eksisterende løsninger

    Helhetstenking heller enn suboptimalisering

    Interoperabilitet

    Forsvarlig tilgang til informasjon

    Endringsevne og fleksibilitet

    Leverandøruavhengighet

    Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester

    Kontrollere teknologivariasjoner

    Kontrollere funksjonell redundans

    Horisontal og vertikal konsolidering

    Modne standarder og teknologier


    STANDARDISERING

    Side 22

    2008


    Modne standarder og teknologier

    • Spesialisthelsetjenesten er avhengig av løsninger som tilbys i det internasjonale markedet

    • Benytte kommersielt vellykkede, internasjonale standarder for informasjon og teknologi

      • Informasjon: HL7

      • Prosessmodellering: BPMN

      • Teknologi: WS-I, WS-*, SAML, ebXML

    • Begrense tilpasninger til nasjonale/lokale forhold

    • Prioritere utvikling av profiler til internasjonale standarder framfor å utvikle nasjonale standarder

    • Krever arbeid for å identifisere levetid på og migrering mellom standarder


    Informasjonsmodell – HL7

    • Overordnet konseptuell informasjonsmodell utarbeidet (OIFS)

      • Øyeblikksbilde av informasjonsbehovet i spesialisthelsetjenesten

      • Utarbeidet med deltagelse av klinikere/helsepersonell

      • Grunnlag for å finne internasjonale innholdsstandarder

    • Modellsammenligning OIFS-HL7 v3

      • HL7 v3 vil kunne dekke informasjonsbehovet til spesialisthelsetjenesten

      • Verifiseres ytterligere gjennom utprøving (f.eks Helse Vest prosjekt)

      • Vurdere behov for å utarbeide logiske domenemodeller

      • Komplettere ved å søke å endre standarden gjennom HL7


    Informasjonsmodell


    Hvorfor HL7 v3

    • Et stort antall helsestandarder

      • Ingen er ”perfekt”, dvs dekker alt, er enkle å forstå/bruke, er implementert

        • "Up to now, CEN/TC 251’s standards have had limited success due to their complexity and difficulty for practical use. CEN/TC 251’s standards thus have a weak position against alternative industry standards.”

        • ”HL7’s v2.x standards were important steps towards standardising clinical messaging. However, several issues caused difficulties, above all different options to implement the standard. To correct this issue, the RIM was developed for v3.0, eliminating most of the implementation options. The concept behind HL7 v3.0 has been generally well received. However, the RIM caused new problems. Firstly, it is unlikely that the defined RIM classes and attributes could be applied to every domain in healthcare – which is what they are intended to do.”-- Fra EU rapport: ”ICT standards in the Health sector, current situation and prospects”, juni 08

      • Økt bevissthet på at samordning er nødvendig- antall konkurrerende standarder må reduseres

        • ISO/HL7/CEN har initiert et samarbeid

        • European Commission rapport -08: nødvendig med samordning


    Hva gjør vi i mellomtiden

    • Hvis man ikke velger blir det i alle fall ikke bedre

    • Viktig å velge én standard i spesialisthelsetjenesten

  • Felles standard letter samarbeid og en eventuell migrasjon

    • F.eks utvikle integrasjoner en gang, bruke i flere/alle helseregioner

  • HL7 har størst adopsjon – er implementert i mange systemer

  • Mindre behov for kostbare, særnorske implementasjoner

  • Spesialistsystemer/internasjonale leverandører -> vi må uansett forholde oss til HL7

  • HL7 v3 inngår ofte i leverandørenes roadmap

  • Erfaring med bruk av HL7 v2.x i flere helseforetak i Norge

  • Flere EU-land går for HL7 v3 (f.eks Nederland)

  • Gradvis tilnærming til bruk av HL7 v3, starter med enkle grensesnitt

    • Gode erfaringer så langt i Helse Vest


  • Organisering, styring og videre arbeid


    Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenestenOrganisering

    Arkitekturfunksjon i Norsk Helse IKT blir ansvarlig for arkitekturen i spesialisthelsetjenesten og grenseflatene opp mot denne.

    Arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT foreslås bemannet med enkombinasjon av heltidsansatte og ansatte med deltidsstilling i HF eller RHF.


    Forvaltning av arkitekturen

    • Arkitekturen påvirkes og må forvaltes

      • Strategiendringer kan påvirke informasjonsarkitektur, tjenestearkitektur og teknologiarkitektur

      • Strategi kan påvirke teknologibruk og evaluering av ny teknologi kan påvirke strategi

      • Prosjekter og løpende utvikling påvirker

    • Metodikk for arkitekturforvaltning må etableres, eks TOGAF


    Gradvis tilnærming til en tjenesteorientert portefølje


    ad
  • Login