god praksis med startl n
Download
Skip this Video
Download Presentation
God praksis med startlån

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

God praksis med startlån - PowerPoint PPT Presentation


  • 104 Views
  • Uploaded on

God praksis med startlån. Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken. Nærmere om utredningen:. Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån Oppdragsgiver var KRD

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' God praksis med startlån' - amal-boyer


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
god praksis med startl n
God praksis med startlån

Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken

n rmere om utredningen
Nærmere om utredningen:
  • Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån
  • Oppdragsgiver var KRD
  • Formidle hvordan startlånet kan være et godt boligsosialt virkemiddel hvis det brukes på en hensiktsmessig måte alene eller i samspill med andre virkemidler. Vi skulle..
    • ..synliggjøre økonomiske fordeler (og eventuelle ulemper) for kommunene ved en mer offensiv bruk av startlån
    • ..belyse hvordan dagens tapsfond og tapsordningen kan bidra til en mer offensiv bruk av startlånet
    • ..legge frem eksempler på god bruk av startlånet
  • Avgrensning - Verken en vurdering av..
    • ..alle aspekter ved startlån
    • ..en samfunnsøkonomisk vurdering av startlån
datainnsamling
Datainnsamling
  • Dokumentstudie
    • politiske dokumenter, regelverk, rapporter, evalueringer, m.v.
  • Registeranalyse
    • Alle startlånsavtaler i perioden 2004-2008
    • Målgrupper pr kommune pr år i perioden 2004-2008
    • Innrapporterte tap pr kommune pr år til Husbanken i perioden 2003-2008
  • Intervjuer med Husbankens regionkontorer
  • Casestudier av 8 kommuner med god bruk av startlån
  • Avklarende telefonintervjuer med informanter
startl n
Startlån..
    • ..skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger.
    • ..er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etablerings­fasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flykt­ninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte hustander.
  • Målgrupper kan deles i to;
    • de som IKKE mottar offentlig ytelser/tjenester for vanskeligstilte
    • de som mottar andre offentlig tjenester/ytelser for vanskeligstilte
  • Kommunen gir startlån til:
    • Kjøp av bolig
    • Utbedring av bolig
    • Oppføring av bolig
    • Refinansiering av bolig
startl n og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen
Startlån og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen
  • Bostøtte
    • Kommunal
      • Kun i de største byene
      • Ofte forbeholdt utleieboliger
    • Statlig
      • 10 prosent av alle mottakere av startlån fikk bostøtte i perioden 2004-2008
      • Gjennomsnittlig bostøtte var omlag 5.000 pr år
      • Flere kan få statlig bostøtte fra juli 2009 (endret regelverk)
  • Statlig boligtilskudd
    • Kan brukes til oppføring, kjøp, utbedring, tilpassing og refinansiering
    • Til personer med varig lav inntekt
    • En svært knapp ressurs
    • Varierende tilgang for kommunene
    • Ulik praksis i kommunene

Gi store beløp til få - eller - Gi små beløp til ”mange”

praktisering av startl n og omverdenen
Praktisering av startlån og omverdenen
  • Tre aktører;
    • Staten ved Husbanken
    • Kommunen
    • Startlønnsmottaker (og evt. familie)
  • Utover de individrettede boligsosiale virkemidlene som forvaltes av kommunene er det en rekke andre ordninger ovenfor økonomisk vanskeligstilte
    • Ytelser direkte fra staten ved Husbanken (grunnlån, mv.)
    • Statlige (trygdeytelser mv.)
    • Kommunale (sosialhjelp mv.)
konomiske konsekvenser ved startl n
Økonomiske konsekvenser ved startlån
  • Ikke en samfunnsøkonomiske analyse av startlån
  • Utfordrende å vurdere økonomiske konsekvenser for kommunene
    • Ikke alle økonomiske aspekter er synlige
    • Ulike økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt
    • En del ikke identifiserbare konsekvenser
  • Også stor variasjon mellom kommunene
    • Geografi/avstander
    • Økonomi
    • Tilgang til kommunale boliger
    • Tilgang til annen bistand/ytelser
    • Arbeidsmarked
    • m.v.
  • Konsekvenser blir kommunespesifikke
mer offensiv bruk av startl n kan
Mer offensiv bruk av startlån kan
  • ..være overføring til personer som kunne kjøpt bolig på egenhånd
  • ..bidra til å ”jekke” opp boligprisene (men også stabilisere dem)
  • ..konkurrere med andre långivere/banker
mulig inntekter besparelser ved en mer offensiv bruk av startl n
Mulig inntekter/besparelser ved en mer offensiv bruk av startlån
  • På kort sikt kan startlån bidra til
    • å beholde bolig ved samlivsbrudd
      • Sikre barna stabilt /samme oppvekstmiljø – kunne bo hos begge foreldre
    • at funksjonshemmede barn fortsatt kan bo hjemme
    • å kjøpe en bolig (for fremtiden) med universell utforming
    • oppgradering for fortsatt å kunne bo i egen boligen
    • å redusere behovet for institusjonsplasser
    • å redusere bistand/ytelser fra andre deler av hjelpeapparatet
    • å redusere behov for kommunale boliger – mer gjennomgangsboliger
    • Få tilflytning / hindre fraflytting : økt skatteinngang til kommunen
  • På lengre sikt kan startlån bidra til å
    • gi mottaker bedre og tryggere rammer rundt livene de lever
    • redusert behov for offentlig ytelser
    • gi barn tryggere og bedre oppvekstvilkår
mulig kostnader ved en mer offensiv bruk av startl n
Mulig kostnaderved en mer offensiv bruk av startlån
  • På kort sikt
    • Belastning ved saksbehandling varierer – kan være stor
    • Kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag
    • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr
  • På lengre sikt
    • Oppfølging av startlånsmottakere
    • Kostnader/administrativ belastning ved misligholdte lån
    • At de som misligholder blir tapere ”enda en gang”
  • Konsekvenser av tap
    • Forholdsvis små tap på startlån (boligene øker stadig i verdi)
    • Relativt få tap
    • Eventuelle tap dekkes i hovedsak av tapsfondet (statlig midler)
tap p startl n og tapsfond
Tap på startlån og tapsfond
  • Tapsfond bygges opp av boligtilskudd fra staten
    • Frem t.o.m. 2004 – sette av 20 prosent av boligtilskuddet til tapsfondet
    • Fra 2005 stilt i bero. Kommuner med små tapsfond kan fortsatt søke Husbanken om å sette av midler til fondet
  • Økonomiske konsekvenser når et tap regnskapsføres/rapporteres
    • Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av restgjelden
    • Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent
  • Hva som er et reelt tap
    • Er avhengig av når tapet regnskapsføres/rapporteres
    • Kommunen kan følge opp krav i 10 år
    • Kommunen kan inngå en gjeldsordning med skyldner
    • Kun ved konkurs og dødsbo blir det reelle tapet synlig med en gang (tvangssalg)
usikkerhet til rapportering av tap p startl n og tapsfond
Usikkerhet til rapportering av tap på startlån og tapsfond
  • En del kommuner har ikke opprettet tapsfond
  • Tapsfondet er primært bygd opp av statlig boligtilskudd
  • Tapsfondet kan også være bygd opp..
    • ..ved tilbakeføring av bokført tap som ble mindre enn forventet
    • ..av ”friske” kommunale midler
  • Ved større tap enn tapsfondet kan statlig boligtilskudd etterfølgende år dekke tapet
    • Mulighet til kommunale tilpassing
  • En del kommuner
    • følger ikke aktivt opp misligholdte lån
    • rapporterer ikke sine tap
slide19

God praksis ved

startlånet

casestudien i 8 kommuner
Casestudien i 8 kommuner
  • Vi har hentet våre informanter blant:
    • Rådmenn
    • Politisk ledelse
    • Boligkontor el.l.
    • NAV/sosialtjenesten
    • Lokale banker
  • Tema
    • Retningslinjer for kommunens boligsosiale arbeid, startlån m.v.
    • Kommunens økonomiske rammer for startlån, låneopptak og tapsfond
    • Kommunens strategiske samarbeid med eksterne aktører om startlån
    • Kommunens organisering og forankring av startlån og boligsosiale arbeid
    • Saksbehandlingen av enkeltsøknader om startlån
    • Forvaltning av inngått startlånsavtaler
kriterier for god bruk av startl net
Kriterier for god bruk av startlånet
  • At kommunen:
    • har god forståelse av virkemiddelets rolle
    • har god administrativ forankring
    • har vilje til å bruke lånet og ta risiko
    • har helhet i bruken av de boligsosiale virkemidlene
    • treffer målgruppene for lånet
    • har treffsikker markedsføring av startlånet
    • har et godt samarbeid med eksterne aktører (banker/forvaltere)
konomiske rammer for startl net
Økonomiske rammer for startlånet
  • Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt..
    • ..låneavtale undertegnet av ordfører
    • ..dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket
    • ..eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen
  • Økonomiske ramme for kommunene (Inntrykk fra caseene)
    • De fleste kommunene får overført pengene i januar/februar hvert år
    • Saksbehandlernivået har ønsket betydelige høyere låneopptak enn lånebeløpet
    • Fastsettes av kommunens ledelse (administrativt/politisk) uten noen grundig vurdering av behovet?
    • Kommunens økonomi har ikke betydning for nivået på lånet som tas opp
    • At pengene ”er brukt opp” er ikke nødvendigvis noen god indikasjon på at beløpet er riktig
  • Viktig at saksbehandlere/administrasjonen informerer
    • internt
    • politisk nivå
god praksis samarbeid og markedsf ring
God praksis -Samarbeid og markedsføring
  • Samarbeid om startlån med..
    • andre kommuner
      • Kan utveksle erfaringer
      • Mulighet for interkommunalt samarbeid?
    • private banker
      • Viktig at man ikke oppfattes som konkurrenter – noe skepsis blant bankene
      • Viktig at kommunen og bankene forstår hverandres rolle
      • Rekrutteringskanal for startlånsmottakere
    • Husbanken
      • Delta på kurs-/erfaringssamlinger
      • Utnytte regionskontorenes kompetanse
  • Generell markedsføring/informasjon
    • Annonser, hjemmeside, redaksjonell omtale…..
  • Hvordan nå målgruppene?
    • Legge til rette for erfarings- og kompetanseoverføring i kommunen
    • Aktiv bruk av førstelinjen for å identifisere målgruppe ”økonomisk vanskeligstilte”
forvaltning av startl n m tilpasses den enkelte kommune
Forvaltning av startlån må tilpasses den enkelte kommune
  • Stor variasjon mellom kommunene etter
    • Størrelse
    • Geografi/avstander
    • Arbeidsmarked
    • Osv.
  • Stor variasjon mellom kommunene når det gjelder
    • Organisering av kommunen
    • Involvering av politisk nivå
    • Delegering av myndighet i forvaltningen
  • Ingen fasit på hva som er riktig/optimal forvaltning av startlån
  • Må tilpasses den enkelte kommune
god praksis startl n i kommunene
God praksis – Startlån i kommunene
  • Viktig med forankring av ordningen..
    • ..på politisk nivå
    • ..i administrativ ledelse
  • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte kommune
    • Viktig med en ”kobling” med..
      • ..andre ytelser som kan ha samspill med startlån
      • ..ytelser til potensielle målgrupper for startlån
      • ..tildeling av kommunale boliger
      • ..gjeldsrådgivning
    • Kan oppnås ved å samle ansvar og/eller gode rutiner for samhandling
  • Vedtaksmyndighet i enkeltsaker
    • Bør delegeres til førstelinje, ikke behandles politisk
  • Bør ha retningslinjer for praktisering av startlån
god praksis saksbehandling av enkelts knader
God praksis – Saksbehandling av enkeltsøknader
  • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker
    • Risikovurdering i enkeltsaker må baseres på skjønn
    • Betingelsene i avtalene tilpasses den enkelte søker
      • Fullfinansiering eller samfinansiering
      • Bruk av avdragsfrihet
      • Renter
      • Forhåndsgodkjenning
  • For økonomiske vanskeligstilte; Viktig med god samhandling
    • med søker (En del må motiveres for å ta startlån)
    • med eksterne aktører (bank)
    • internt i kommunen
      • Ansvarlig for andre ytelser/kommunale bolig
      • Konsulent for funksjonshemmede/flykning/ungdom/andre målgrupper
  • Avslag
    • Endel avslag er muntlig / Formell klageadgang kun på skriftlig avslag
    • Riktig å avslå hvis man ikke tror klarer å håndtere et startlån
god praksis forvaltning av startl nsavtaler
God praksis – Forvaltning av startlånsavtaler
  • Forvaltning av startlånsavtaler
    • Lite belastning knyttet til forvaltning av avtaler
    • Få kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag
    • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr
    • Mange løser inn lånet underveis
  • Håndtering av misligholdte lån
    • Purring som en vanlig bank
    • Viktig med god dialog mellom ekstern forvalter og kommunen
      • Viktig at kommunen involveres tidlig ved mislighold
      • Mulighet for kommunen til å følge med løpende
    • Kommunen må være proaktiv ved mislighold
      • Se situasjonen i sammenheng med andre ytelser fra kommune
      • Gjeldsrådgivning
  • Ved tap kan kommunen
    • Inndrive i opptil 10 år
    • Inngå gjeldsordning
slide28

Proba AS

Øvre Vollgate 6

0158 Oslo

www.proba.samfunnsanalyse.no

ad