God praksis med startl n
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 28

God praksis med startlån PowerPoint PPT Presentation


  • 51 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

God praksis med startlån. Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken. Nærmere om utredningen:. Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån Oppdragsgiver var KRD

Download Presentation

God praksis med startlån

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


God praksis med startl n

God praksis med startlån

Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken


N rmere om utredningen

Nærmere om utredningen:

  • Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån

  • Oppdragsgiver var KRD

  • Formidle hvordan startlånet kan være et godt boligsosialt virkemiddel hvis det brukes på en hensiktsmessig måte alene eller i samspill med andre virkemidler. Vi skulle..

    • ..synliggjøre økonomiske fordeler (og eventuelle ulemper) for kommunene ved en mer offensiv bruk av startlån

    • ..belyse hvordan dagens tapsfond og tapsordningen kan bidra til en mer offensiv bruk av startlånet

    • ..legge frem eksempler på god bruk av startlånet

  • Avgrensning - Verken en vurdering av..

    • ..alle aspekter ved startlån

    • ..en samfunnsøkonomisk vurdering av startlån


Datainnsamling

Datainnsamling

  • Dokumentstudie

    • politiske dokumenter, regelverk, rapporter, evalueringer, m.v.

  • Registeranalyse

    • Alle startlånsavtaler i perioden 2004-2008

    • Målgrupper pr kommune pr år i perioden 2004-2008

    • Innrapporterte tap pr kommune pr år til Husbanken i perioden 2003-2008

  • Intervjuer med Husbankens regionkontorer

  • Casestudier av 8 kommuner med god bruk av startlån

  • Avklarende telefonintervjuer med informanter


God praksis med startl n

Startlånsordningen


Startl n

Startlån..

  • ..skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger.

  • ..er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etablerings­fasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flykt­ninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte hustander.

  • Målgrupper kan deles i to;

    • de som IKKE mottar offentlig ytelser/tjenester for vanskeligstilte

    • de som mottar andre offentlig tjenester/ytelser for vanskeligstilte

  • Kommunen gir startlån til:

    • Kjøp av bolig

    • Utbedring av bolig

    • Oppføring av bolig

    • Refinansiering av bolig


  • Startl n etter m lgruppe i perioden 2004 til 2008 n 35 626

    Startlån etter målgruppe i perioden 2004 til 2008. N=35.626


    Startl n og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen

    Startlån og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen

    • Bostøtte

      • Kommunal

        • Kun i de største byene

        • Ofte forbeholdt utleieboliger

      • Statlig

        • 10 prosent av alle mottakere av startlån fikk bostøtte i perioden 2004-2008

        • Gjennomsnittlig bostøtte var omlag 5.000 pr år

        • Flere kan få statlig bostøtte fra juli 2009 (endret regelverk)

    • Statlig boligtilskudd

      • Kan brukes til oppføring, kjøp, utbedring, tilpassing og refinansiering

      • Til personer med varig lav inntekt

      • En svært knapp ressurs

      • Varierende tilgang for kommunene

      • Ulik praksis i kommunene

        Gi store beløp til få - eller - Gi små beløp til ”mange”


    God praksis med startl n

    Økonomiske konsekvenser for kommunene ved startlån


    Praktisering av startl n og omverdenen

    Praktisering av startlån og omverdenen

    • Tre aktører;

      • Staten ved Husbanken

      • Kommunen

      • Startlønnsmottaker (og evt. familie)

    • Utover de individrettede boligsosiale virkemidlene som forvaltes av kommunene er det en rekke andre ordninger ovenfor økonomisk vanskeligstilte

      • Ytelser direkte fra staten ved Husbanken (grunnlån, mv.)

      • Statlige (trygdeytelser mv.)

      • Kommunale (sosialhjelp mv.)


    Konomiske konsekvenser ved startl n

    Økonomiske konsekvenser ved startlån

    • Ikke en samfunnsøkonomiske analyse av startlån

    • Utfordrende å vurdere økonomiske konsekvenser for kommunene

      • Ikke alle økonomiske aspekter er synlige

      • Ulike økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt

      • En del ikke identifiserbare konsekvenser

    • Også stor variasjon mellom kommunene

      • Geografi/avstander

      • Økonomi

      • Tilgang til kommunale boliger

      • Tilgang til annen bistand/ytelser

      • Arbeidsmarked

      • m.v.

    • Konsekvenser blir kommunespesifikke


    Mer offensiv bruk av startl n kan

    Mer offensiv bruk av startlån kan

    • ..være overføring til personer som kunne kjøpt bolig på egenhånd

    • ..bidra til å ”jekke” opp boligprisene (men også stabilisere dem)

    • ..konkurrere med andre långivere/banker


    Mulig inntekter besparelser ved en mer offensiv bruk av startl n

    Mulig inntekter/besparelser ved en mer offensiv bruk av startlån

    • På kort sikt kan startlån bidra til

      • å beholde bolig ved samlivsbrudd

        • Sikre barna stabilt /samme oppvekstmiljø – kunne bo hos begge foreldre

      • at funksjonshemmede barn fortsatt kan bo hjemme

      • å kjøpe en bolig (for fremtiden) med universell utforming

      • oppgradering for fortsatt å kunne bo i egen boligen

      • å redusere behovet for institusjonsplasser

      • å redusere bistand/ytelser fra andre deler av hjelpeapparatet

      • å redusere behov for kommunale boliger – mer gjennomgangsboliger

      • Få tilflytning / hindre fraflytting : økt skatteinngang til kommunen

    • På lengre sikt kan startlån bidra til å

      • gi mottaker bedre og tryggere rammer rundt livene de lever

      • redusert behov for offentlig ytelser

      • gi barn tryggere og bedre oppvekstvilkår


    Mulig kostnader ved en mer offensiv bruk av startl n

    Mulig kostnaderved en mer offensiv bruk av startlån

    • På kort sikt

      • Belastning ved saksbehandling varierer – kan være stor

      • Kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag

      • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr

    • På lengre sikt

      • Oppfølging av startlånsmottakere

      • Kostnader/administrativ belastning ved misligholdte lån

      • At de som misligholder blir tapere ”enda en gang”

    • Konsekvenser av tap

      • Forholdsvis små tap på startlån (boligene øker stadig i verdi)

      • Relativt få tap

      • Eventuelle tap dekkes i hovedsak av tapsfondet (statlig midler)


    God praksis med startl n

    Tap og tapsfond


    Tap p startl n og tapsfond

    Tap på startlån og tapsfond

    • Tapsfond bygges opp av boligtilskudd fra staten

      • Frem t.o.m. 2004 – sette av 20 prosent av boligtilskuddet til tapsfondet

      • Fra 2005 stilt i bero. Kommuner med små tapsfond kan fortsatt søke Husbanken om å sette av midler til fondet

    • Økonomiske konsekvenser når et tap regnskapsføres/rapporteres

      • Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av restgjelden

      • Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent

    • Hva som er et reelt tap

      • Er avhengig av når tapet regnskapsføres/rapporteres

      • Kommunen kan følge opp krav i 10 år

      • Kommunen kan inngå en gjeldsordning med skyldner

      • Kun ved konkurs og dødsbo blir det reelle tapet synlig med en gang (tvangssalg)


    Usikkerhet til rapportering av tap p startl n og tapsfond

    Usikkerhet til rapportering av tap på startlån og tapsfond

    • En del kommuner har ikke opprettet tapsfond

    • Tapsfondet er primært bygd opp av statlig boligtilskudd

    • Tapsfondet kan også være bygd opp..

      • ..ved tilbakeføring av bokført tap som ble mindre enn forventet

      • ..av ”friske” kommunale midler

    • Ved større tap enn tapsfondet kan statlig boligtilskudd etterfølgende år dekke tapet

      • Mulighet til kommunale tilpassing

    • En del kommuner

      • følger ikke aktivt opp misligholdte lån

      • rapporterer ikke sine tap


    Tapsfondets andel av totale utl n ved rsslutt 2008 n 358

    Tapsfondets andel av totale utlån ved årsslutt 2008 (N=358)


    Kommunenes tap p startl n ved rsslutt hvert r

    Kommunenes tap på startlån (ved årsslutt hvert år)


    God praksis med startl n

    God praksis ved

    startlånet


    Casestudien i 8 kommuner

    Casestudien i 8 kommuner

    • Vi har hentet våre informanter blant:

      • Rådmenn

      • Politisk ledelse

      • Boligkontor el.l.

      • NAV/sosialtjenesten

      • Lokale banker

    • Tema

      • Retningslinjer for kommunens boligsosiale arbeid, startlån m.v.

      • Kommunens økonomiske rammer for startlån, låneopptak og tapsfond

      • Kommunens strategiske samarbeid med eksterne aktører om startlån

      • Kommunens organisering og forankring av startlån og boligsosiale arbeid

      • Saksbehandlingen av enkeltsøknader om startlån

      • Forvaltning av inngått startlånsavtaler


    Kriterier for god bruk av startl net

    Kriterier for god bruk av startlånet

    • At kommunen:

      • har god forståelse av virkemiddelets rolle

      • har god administrativ forankring

      • har vilje til å bruke lånet og ta risiko

      • har helhet i bruken av de boligsosiale virkemidlene

      • treffer målgruppene for lånet

      • har treffsikker markedsføring av startlånet

      • har et godt samarbeid med eksterne aktører (banker/forvaltere)


    Konomiske rammer for startl net

    Økonomiske rammer for startlånet

    • Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt..

      • ..låneavtale undertegnet av ordfører

      • ..dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket

      • ..eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen

    • Økonomiske ramme for kommunene (Inntrykk fra caseene)

      • De fleste kommunene får overført pengene i januar/februar hvert år

      • Saksbehandlernivået har ønsket betydelige høyere låneopptak enn lånebeløpet

      • Fastsettes av kommunens ledelse (administrativt/politisk) uten noen grundig vurdering av behovet?

      • Kommunens økonomi har ikke betydning for nivået på lånet som tas opp

      • At pengene ”er brukt opp” er ikke nødvendigvis noen god indikasjon på at beløpet er riktig

    • Viktig at saksbehandlere/administrasjonen informerer

      • internt

      • politisk nivå


    God praksis samarbeid og markedsf ring

    God praksis -Samarbeid og markedsføring

    • Samarbeid om startlån med..

      • andre kommuner

        • Kan utveksle erfaringer

        • Mulighet for interkommunalt samarbeid?

      • private banker

        • Viktig at man ikke oppfattes som konkurrenter – noe skepsis blant bankene

        • Viktig at kommunen og bankene forstår hverandres rolle

        • Rekrutteringskanal for startlånsmottakere

      • Husbanken

        • Delta på kurs-/erfaringssamlinger

        • Utnytte regionskontorenes kompetanse

    • Generell markedsføring/informasjon

      • Annonser, hjemmeside, redaksjonell omtale…..

    • Hvordan nå målgruppene?

      • Legge til rette for erfarings- og kompetanseoverføring i kommunen

      • Aktiv bruk av førstelinjen for å identifisere målgruppe ”økonomisk vanskeligstilte”


    Forvaltning av startl n m tilpasses den enkelte kommune

    Forvaltning av startlån må tilpasses den enkelte kommune

    • Stor variasjon mellom kommunene etter

      • Størrelse

      • Geografi/avstander

      • Arbeidsmarked

      • Osv.

    • Stor variasjon mellom kommunene når det gjelder

      • Organisering av kommunen

      • Involvering av politisk nivå

      • Delegering av myndighet i forvaltningen

    • Ingen fasit på hva som er riktig/optimal forvaltning av startlån

    • Må tilpasses den enkelte kommune


    God praksis startl n i kommunene

    God praksis – Startlån i kommunene

    • Viktig med forankring av ordningen..

      • ..på politisk nivå

      • ..i administrativ ledelse

    • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte kommune

      • Viktig med en ”kobling” med..

        • ..andre ytelser som kan ha samspill med startlån

        • ..ytelser til potensielle målgrupper for startlån

        • ..tildeling av kommunale boliger

        • ..gjeldsrådgivning

      • Kan oppnås ved å samle ansvar og/eller gode rutiner for samhandling

    • Vedtaksmyndighet i enkeltsaker

      • Bør delegeres til førstelinje, ikke behandles politisk

    • Bør ha retningslinjer for praktisering av startlån


    God praksis saksbehandling av enkelts knader

    God praksis – Saksbehandling av enkeltsøknader

    • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker

      • Risikovurdering i enkeltsaker må baseres på skjønn

      • Betingelsene i avtalene tilpasses den enkelte søker

        • Fullfinansiering eller samfinansiering

        • Bruk av avdragsfrihet

        • Renter

        • Forhåndsgodkjenning

    • For økonomiske vanskeligstilte; Viktig med god samhandling

      • med søker (En del må motiveres for å ta startlån)

      • med eksterne aktører (bank)

      • internt i kommunen

        • Ansvarlig for andre ytelser/kommunale bolig

        • Konsulent for funksjonshemmede/flykning/ungdom/andre målgrupper

    • Avslag

      • Endel avslag er muntlig / Formell klageadgang kun på skriftlig avslag

      • Riktig å avslå hvis man ikke tror klarer å håndtere et startlån


    God praksis forvaltning av startl nsavtaler

    God praksis – Forvaltning av startlånsavtaler

    • Forvaltning av startlånsavtaler

      • Lite belastning knyttet til forvaltning av avtaler

      • Få kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag

      • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr

      • Mange løser inn lånet underveis

    • Håndtering av misligholdte lån

      • Purring som en vanlig bank

      • Viktig med god dialog mellom ekstern forvalter og kommunen

        • Viktig at kommunen involveres tidlig ved mislighold

        • Mulighet for kommunen til å følge med løpende

      • Kommunen må være proaktiv ved mislighold

        • Se situasjonen i sammenheng med andre ytelser fra kommune

        • Gjeldsrådgivning

    • Ved tap kan kommunen

      • Inndrive i opptil 10 år

      • Inngå gjeldsordning


    God praksis med startl n

    Proba AS

    Øvre Vollgate 6

    0158 Oslo

    www.proba.samfunnsanalyse.no


  • Login