Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten

1. Soria Moria 2.mars 2009Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble

2. Dagens tekst • Om prosjektet • Teoretisk referanseramme • Om refleksjonsverktøyet • ”Hjerte, hode, hender” • Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen • Opplæring av fasilitatorer • ”Train-the-trainer”

3. Om prosjektet • Erfaringer fra flybransjen 2000-2003 • Avvik • Mestring av utfordringer • Fra privat servicesektor til pleie- og omsorgstjenesten • Sosial og helsedirektoratet, 2004-2007: • Pilotprosjekt i 2 sykehjem, 1 hjemmebasert tjeneste. • Etablering av refleksjonsgrupper i to sykehjem og 1 hjemmetjeneste • ”Hjerte hode hender”. Utvikling av et refleksjonsverktøy for økt grad av mestring i pleie og omsorgstjenesten. • Sosial og helsedirektoratet, 2007-2009: • ”Refleksjon, handling og mestring”: fasilitatoropplæring i bruk av ” refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten”.

4. Teoretisk perspektiv • Pleie- og omsorgstjenesten som læringsarena • Pleie- og omsorgstjenesten som emosjonelt arbeid • Daglig møte med komplekse situasjoner det ikke finnes ”oppskrift” på • Mestring og mestringsstrategier • Fra individuell til kollektiv mestring • Refleksjonssløyfa: • ”reflectionon action” • ”reflectionin action”

5. Refleksjon i praksis-etablering av refleksjonsgruppe • Fokus på arbeidsoppgavene, • Loggen • Møtenes struktur og innhold • 2 timer hver 14.dag, 10 møter i løpet av et halvt år • 2 episoder hver gang. 3 faser • Tverrfaglige, faste grupper • ”Kjøreregler” • Gruppeledelse • Fasilitatorrollen • Ledelse i par

6. Situasjoner som egner seg for refleksjon • Krevende emosjonelle situasjoner • Situasjoner som tar mer energi en de gir • En blir ofte gående å tenke på situasjonen lenger enn vanlig • En gruer seg til lignende situasjoner • Forventning til egen mestring reduseres • Det handler ofte om relasjoner til pasienter eller pårørende som oppleves som krevende eller vanskelige • Mange utfordringer som tas opp berører etiske dilemmaer 6

7. Logg 1 7

8. Eksempler fra refleksjonsgruppene • Pasientens autonomi vs. faglig standard • Eks pasienter som har stor motvilje mot å bli dusjet • Vold mot ansatte • Kommunikasjon • Ivareta pasienters selvfølelse og verdighet i en hektisk hverdag • Forhold til pårørende • kommunikasjon • forventninger 8

9. Fasilitator • Fasilitere betyr ”å få til å gå lettere”, dvs. understøtte refleksjonen/diskusjonen i en gruppe • Fasilitator planlegger, organiserer og leder refleksjonen på en understøttende måte • Fasilitator har kontakt med ledelsen, bringer problemer videre som ikke kan løses i refleksjonsgruppa • Fasilitator er en erfaren pleier • Fasilitator er en brobygger og suksesskriterium • Fasilitatorparsikrer kontinuitet

10. Fasilitators balansegang: • Sørge for å få fram episodene som egner seg • Å holde en konstruktive tone; • Unngå de to grøftene: Kos med misnøye/kynisme eller føleri/”sorgbearbeiding” • Å komme fram til alternativ atferd, gjennom å skape bevissthet om grenser og muligheter • Passe tiden og overgangen mellom fasene i møtet • Passe på at alle kommer til ordet • Sørge for å gjøre avtaler til neste møte • Gjennom refleksjon ”on action” gi refleksjon og muligheter ” in action”

11. 5 viktige erfaringer fra fase 1 • 2 timer hver 14. dag synes å gi økt grad av mestring • 2 timer hver 14. dag krever god organisering, fasilitator krumtapp her • Mange opplever at refleksjonsgruppa bidrar til fagliggjøring av arbeidet • Bedre kjent, lettere å be om hjelp • Andre problemer får også en løsning

12. Opplæring av fasilitatorer • Tre samlinger • Opplæring, trening og erfaringsutveksling • Mulighet for å kontakt oss i perioder mellom samlingene • I alt 39 fasilitatorer fra 16 tjenestesteder i 6 kommuner og tre fylker • Vi har avsluttet opplegget i 4 av 6 kommuner • Er nå i ferd med å evaluere opplegget

13. Foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant fasilitatorer • Hvor ofte ble følgende saker tatt opp? • Andel som svarte ”ofte”

14. Etiske dilemmaer som tema i refleksjonsgruppene • Ca halvparten svarte at sakene som ble drøftet ”i stor grad” berørte etiske dilemmaer • Eksempler: • Taushetsplikt • Å gi hjelp når en pasient setter seg til motverge • Skjult medisinering

15. Konklusjon • Viktig og nødvendig å skape arenaer for refleksjon i pleie- og omsorgstjenesten • Refleksjon bidrar til bevisstgjøring, og mindre ”privatisering” av problemer • trolig også til bedre praksis, større trivsel og bedre arbeidsmiljø • Må forankres i hele organisasjonen • Bør være en kontinuerlig virksomhet