Om sjangrer

1. Om sjangrer ABI – 7. mai 2013 – HR

2. Begrepet sjanger (også skrevet «genre») er sentralt innen blant annet litteraturteori og medieteori Jack Andersen et al.: At forstå biblioteket (2008)

3. En sjanger = en forholdsvis etablert og stabil måte å kommunisere på som er en hjelp til å utøve bestemte aktiviteter

4. «familielikhet» Medlemmene i en familie er like på forskjellige måter: i å ha felles erfaringer, i utseende, ved indre egenskaper osv.

5. Verk/tekster utformes etter anledningen En «tekstgarderobe» der ikke alle plagg passer i enhver situasjon

6. Aktiviteter og sosiale konvensjoner kan forsvinne – sjangrer dør ut

7. Nye behov og teknologiske muligheter gir nye sjangrer

8. Sjangrer fyller funksjoner

10. Verkene innen samme sjanger har bestemte felles kjennetegn Geografi, tid, tema, motiv, dramaturgi – kombinasjoner av disse faktorene

11. Det sirkulære problemet Vi kan bare innordne en film som en westernfilm hvis vi allerede på forhånd vet hva som utgjør en westernfilm – men disse kriteriene for hva som utgjør en westernfilm får vi fra westernfilmer

12. «En sjanger er et spesifikt fortellemønster med stofflig-motiviske, dramaturgiske, formelt-strategiske, stilistiske, ideologiske konvensjoner og et fastlagt figurinventar» (Faulstich 2008 s. 29)

13. Katastrofefilmer: Filmene viser «worst-case-scenarier» Mange scener viser flyktende mennesker Filmene fordeler ofte skyld, ved at vi får se hvem som forårsaker katastrofen eller ikke mestrer å dempe dens konsekvenser Kontrasten mellom feighet og samhold/heroisme er tydelig Filmene skal være «realistiske» – høye tekniske og estetiske krav til filmskaperne Vi skal både nyte de voldsomme begivenhetene og ha sympati med ofrene

14. Sjangrene gir folk «det samme, bare annerledes» (Parkinson 2012 s. 189) Gjenkjennelse Variasjoner Fornyelse Sjangrer er dynamiske konstruksjoner – utvikler seg

19. Det er mye usikkerhet om hvordan sjangerfenomenet best bør forstås: Er sjangrer «der ute i verden» eller bare konstruksjoner i våre hoder? Finnes det et avgrenset antall sjangrer, eller er tallet ubegrenset?

20. Finnes det evige, stabile sjangrer, eller er alle tidsbundet og kontekstavhengige? Er sjangrer kulturavhengige eller kulturovergripende? Bør sjangeranalyse være deskriptiv eller normativ?

21. Gresk tragedie, elizabetansk tragedie, borgerlig tragedie … …

22. I den greske antikken var det regler for hva slags utstyr skuespillerne skulle ha: «I tragedien brukte de dramatiske heltene høye støvler, såkalte koturner, mens man i komedien holdt seg til lave sandaler. Sjangeren regulerte altså til og med personenes fottøy.» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 40)

24. «Sjangertannhjul» 1: Form A: Struktur a: Språklig register (poetisk, fortellende, reflekterende osv.) 2: Innhold B: Saksinnhold b: Tema 3: Funksjon C: Bruk/anvendelse c: Nytte

25. En sjanger stabiliserer brukerens forventninger Sjangerinndeling er et kategoriseringssystem som brukes av lesere/brukere, kritikere og forfattere, forlag etc. – med paratekster Nettverk av konvensjoner som både produsenter og brukere kjenner Innen film- og dataspill industrien bidrar sjangerkonvensjoner til å gjøre strategisk planlegging enklere, slik at kostnader kan reduseres og kommersiell suksess lettere forutses

26. Sjangersyklus (eller sjangerbølge) En «bølge» av verk innen en bestemt sjanger, der utgivelsene er konsentrert i tid til noen måneder eller noen få år Dan Browns The Da Vinci Code (2003) -> en sjangersyklus med spenningsromaner med innhold knyttet til mystiske konspirasjoner, gamle manuskripter og kodeknekking Fra ca. 1990 oppstod det en tegneseriefilmsyklus (filmer som adapterer tegneserier) – f.eks. med Tim Burtons Batman (1989) og Sam Raimis Spider-Man (2002)

27. Det ekspansive sjangerbegrep «One theorist's genre may be another's sub-genre or even super-genre (and indeed what is technique, style, mode, formula or thematic grouping to one may be treated as a genre by another).» «David Bordwell […] offers a useful inventory of categories used in film criticism, many of which have been accorded the status of genres by various commentators: Grouping by period or country (American films of the 1930s), by director or star or producer or writer or studio, by technical process (CinemaScope films), by cycle (the 'fallen women' films), by series (the 007 movies), by style (German Expressionism), by structure (narrative), by ideology (Reaganite cinema), by venue ('drive-in movies'), by purpose (home movies), by audience ('teenpix'), by subject or theme (family film, paranoid-politics movies). (Bordwell 1989, 148)» (Chandler 2000)

29. Sjangerkontrakt Noen bøker oppgir brukergruppe eksplisitt, f.eks. i titler av typen Nietzsche for begynnere (eller «for dummies»), Tarot for viderekomne, Barnas vitsebok, Husmorens kokebok osv.

30. A. A. Milne skrev Winnie-the-Pooh-historier (1926) som godnatthistorier for sin sønn Christopher Robin Hensikten med en godnatthistorie er at den som lytter skal falle til ro, bli søvnig, underholdes og kanskje fantasere rolig videre i mørket etter at fortellingen er slutt

31. Sjangerhierarki William Golding: The Inheritors (1955) Björn Kurtén: Den svarta tigern (1978) Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear (1980)

32. Døde sjangrer? Fotoroman En roman som ligner på en «fotografi- tegneserie»

33. Husmorfilm: En blanding av reklame-, opplysnings- og underholdningsfilm rettet til hjemmeværende husmødre Jan Erik Dürings to filmer Gjør det lettere (1967) og Kjære Husmor (1972)

34. «Foreldete» eller «sovende» sjangrer kan bli vekket til nytt liv av et nytt medium «It seems likely that a genre never dies. It may pass out of fashion for a time, only to return in updated garb.»(Bordwell og Thompson 2007 s. 325) – speiler endringsprosesser i samfunnet Nye medier og teknologier gir nye sjangermuligheter Når dataspillutviklerne/-produsentene «begynner å forstå mulighetene som ligger i berøringsskjermen, kommer vi også til å se helt nye og unike [data-]spillgenre vokse frem.» (Aftenposten 29. januar 2010 s. 12)

36. Hybridsjanger En blandingssjanger, en miks eller krysning av ulike sjangrer; «urene» tilfeller av sjangrer

38. «I anledning krimfestivalen har vi invitert noen forfattere til å prøve seg i den skremmende sjangeren KRIMLYRIKK. […] Er det mulig å skrive krimdikt?» Anne Zooey Lind: «Mordet på ordførerens kone» (2012) Diktet omfatter åtte personers vitneforklaringer

39. Tzvetan Todorov: Den fantastiske litteratur: En indføring (dansk oversettelse 1989; førsteutgave 1970) Torodov hevder der at det er leserne som avgjør om en fortelling tilhører sjangeren fantastikk eller ikke Hvis leserne opplever at det som fortelles, kan ha en naturlig forklaring, men også kan være overnaturlig, tilhører teksten sjangeren fantastikk

40. Tormod Haugen: Joseph Ruben: Øglene kommer (1991) The Forgotten (2004)

41. Sjangeren (med-)bestemmes av funksjonen og lesemåten (eller tolkningspraksisen) Claudio Magris: Donau (1991) roman reiseguide

42. «Mange leser nynorsk som en sjanger, dessverre.» (Sigmund Ongstad) Persepsjon og forhåndsinnstilling Fordommer

43. Filmsjanger-betegnelser kan være: • Seer-/brukerfokusert: barnefilm, ungdomsfilm, voksenfilm, familiefilm … • Innholdsfokusert: romantisk film, komedie, krigsfilm, actionfilm, westernfilm, naturfilm, skrekkfilm, dokumentarfilm … • Formatfokusert: spillefilm, kortfilm, tegnefilm … • Bruks- og funksjonsorientert: kinofilm, forfilm, matinéfilm, feelgood-film, nisjefilm, tåredrama (på engelsk i entall «weepy», i flertall «weepies»), undergrunnsfilm (ikke lagd for et kommersielt publikum, ofte med et sjokkerende og provoserende innhold) … • Produksjonsmåtefokusert: auteurfilm (regissøren har selv utviklet filmmanuset), amatørfilm, studiofilm, …

44. Punk-punk-estetikk Estetiske reservoar av stemninger, stilmidler, personer, steder …. «allows for twisting and mixing. The Punk component allows for alternative history, horror, science fiction and more»

45. Steampunk

46. Dieselpunk

47. Sakprosa: tekster som gir saksopplysende omverdensorientering Tekster som strekker seg mot en sannhet utenfor teksten (skjønnlitteratur kan sies å ha sin sannhetsinstans i teksten)

48. (oversatt fra Grepstad 1997 s. 163)

49. Med boka Aerobics (1968) innledet den amerikanske legen Kenneth H. Cooper en «fitness-bevegelse» Boka inneholder medisinske begrunnelser for en fysisk aktiv livsstil mer preget av moro enn av slit

50. Pappalitteratur