Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september 2009

1. Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september 2009

2. Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Hva er språkrøkt? Språkrøkt og språknormer Språkrøkterne og deres behov Språkrøkt på de formelle nivåene av språket Språkrøkt på de ikke-formelle nivåene (ordvalg, syntaks osv.) Hvordan kan vi møte utfordringene? 2

3. Operative og foreskrevne språknormer Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Operative språknormer eksisterer som en stilltiende overenskomst mellom språkbrukerne styrer språkbrukernes korrekthetsoppfatninger og språklige samhandling er språkets eksistensform – et språk eksisterer i den grad det finnes operative normer som medlemmene av et språksamfunn har konvergerende intuisjoner om er ikke formulert – unntagen i enkelte tilfeller fragmentarisk og etterskuddsvis av empiriske lingvister Foreskrevne (preskriptive) normer er med nødvendighet formulert foreligger når noen har fastsatt at noe er riktig i språket er ikke uten videre operative, men kan bli det (Etter Helge Dyvik) 3

4. Svar på forespørsler per e-post til Språkrådets svartjeneste i 2006, fordelt på ulike typer emner Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag 4

5. Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Riksmålsbegrepet oppstod rundt 1900, og riksmål ble offisielt omdøpt til bokmål i 1929 (landsmål ble samtidig omdøpt til nynorsk). Motstanderne av statens språkpolitikk holdt imidlertid fast ved ordet riksmål om sin mer konservative eller moderate norm. 5