Pedagogisk dokumentasjon som verktøy og tenkemåte

1. Pedagogisk dokumentasjon som verktøy og tenkemåte Bærum kommune 2.Jan 2012 Tonje kolle Høgskolelektor i pedagogikk HIØ tonje kolle hiø

2. tonje kolle hiø

3. DISKURSER DEKONSTRUKSJON KOOPERATIV LÆRING

4. Vær ikke redd for motstand. Husk at det er i motvind dragen flyr. • Kinesisk visdomsord

5. Utgangspunkt for boken om pedagogisk dokumentasjon var videreutdanning for styrere og førskolelærere Vi har brukt førskolelærernes arbeid med pedagogisk dokumentasjon sammen med det øvrige personalet for å utvikle innholdet i boken «Inspirasjoner til bevegelige praksiser» tonje kolle hiø

6. Hva er forskjellen på observasjoner og dokumentasjoner? Kritiske refleksjoner

7. RP har 3 forståelser av dokumentasjon: • Dokumentasjoner om barns lek og læring i barnehagen som brukes for å informere foreldrene • Dokumentasjoner knyttet til observasjoner av enkeltbarn • Dokumentasjoner som grunnlag for refleksjon og læring Pedagogisk dokumentasjon kan knyttes til det siste punktet tonje kolle hiø

8. Dokumentasjoner som utgangspunkt for kritiske og reflekterende praksiser = pedagogisk dokumentasjon tonje kolle hiø

9. Hvorfor pedagogisk dokumentasjon? • « Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. • Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. • Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse» • Lov om barnehager 2011 tonje kolle hiø

10. Forskjellen som gjør en forskjell: «Dokumentasjoner førte til at mer tid ble satt av til lek» (Temahefte om medvirkning 2006) tonje kolle hiø

11. Mitt liv som puteromsvakt tonje kolle hiø

12. «gøy med gym»

13. tonje kolle hiø

14. Hvilke deler av praksisen er mest dokumentert? Hva er det vi ikke dokumenterer? Hvordan kan vi utvide dokumentasjon av hverdagslivet i barnehagen? tonje kolle hiø

15. Hverdagen som kunnskaps-kilde Alle dokumentasjoner kan bli pedagogiske dokumentasjoner om de reflekteres kritisk over i personalgruppa. tonje kolle hiø

16. Ha med lekereller barnehagens leker

17. Pr 15.des 2010: 277 000 barn i barnehage 89% av alle barn 1-5 år 87 400 ansatte Praksisfortelling Vi er i garderoben. Thomas på 4 år vil fortelle meg noe. Han sier : Du hvorfor må vi tisse når vi ikke må tisse Institusjonalisering tonje kolle hiø

18. Barnehagens verdigrunnlag • Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. • Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn fro barnehagens virksomhet • (RP s 13)

19. praksisfortelling • ”vi har ikke lekt nok, vi vil ikke inn” sa to gutter på 4 år en dag, det var lunsjtid. ” Vi dere spise ute da” spurte jeg. Ja det ville de . 2 gutter til ville også spise ute. Jeg sa ja. Da jeg skulle hente mat til barna, var det ei jente på 5 år som hørte at noen fikk lov til å spise ute og det ville hun også ”Jeg kan kle på meg helt alene sa hun ”vær så snill, vær så snill”. Jeg svarte ikke ja med en gang. • Ped.leder tonje kolle HIØ

20. Å gjøre på nytt på nye måter Å legge merke til og bli interessert Å skape nye ideer, perspektiver og interesser Å stoppe opp og dokumentere glimt Å bringe inn til kritiske refleksjoner , Dveling og deling tonje kolle hiø

21. Taus kunnskap – nei takk! tonje kolle hiø

22. Kooperativ læring Dokumentasjoner Skal dveles ved og deles med de andre og reflekteres over • ” vi har ikke lenger avdelingsmøter vi har refleksjonsmøter” tonje kolle hiø

23. Er det slik at teori og praksis er to helt forskjellige ting??? Todeling av teori og praksis førte til en svekkelse av tiltroen til den kunnskapen som representerte praksisfeltet , og teoriundervisningen i førskolelærerutdanningen ble sett på som overordnet praksisundervisningen tonje kolle hiø

24. Arnold Gesell i sitt laboratorium på 1930-tallet Barnepsykologi blir et helt nytt fag Barnets utviklingstrinn skulle kartlegges

25. Paradigmeskifte Barns medvirkning

26. Postmoderne tenkning

27. Om kritisk tenkning • ”Det betyr ikke at de store fortellingene om barns behov, utvikling, sosialisering, emosjoner og relasjoner er uten betydning. Det er det at man ikke har vært kritiske til dem, som er det kritiske” • Kolle, Larsen og Ulla 2010 tonje kolle hiø

28. Michel Foucault (1926-1984) Bakgrunnen for hvordan vi tenker om barn og barndommer er diskursive forståelser Kunnskap om barn og barnehage er sammensatte diskurser • Diskurser etablerer seg som forståelser av virkeligheter og danner grunnlag for forventninger og forestillinger om hva som lar seg gjøre, tenke og si tonje kolle hiø

29. Foucault : • Institusjonen barnehage er sammensatt av diskurser. • Synet på barn er sammensatt av diskurser Diskursene er skjult i de mange praksisene vi finner i barnehagene tonje kolle hiø

30. …diskursene styrer personalets tenkemåter og gjøremåter • Dokumentasjonene blir grunnlagsmaterialet som skal arbeides videre med i personalgruppen • Dokumentasjon gir ikke bare svar på spørsmål om hvordan barn, tenker, lærer… • Men også hvilke diskurser som styrer personalet tenkemåter og gjøremåter … tonje kolle hiø

31. Det er kun når vi finner diskursene som dominerer vår tenkemåte og gjøremåte at vi har makt til å gjøre noe med dem I pedagogisk dokumentasjon er vi på jakt etter dominerende diskurser i dokumentasjoner tonje kolle hiø

32. Jacques Derrida (1930-2004) Derrida vender seg mot språket og hevder at språket konstruerer virkeligheter Derfor må vi vende oss til språket om vi vil utvikle noe dekonstruksjon

33. Juleforberedelse

34. Transformasjoner av tradisjoner • Logg fra samtale med barna om hvordan de kan tenke seg juleforberedelsene – og det er ikke akkurat slik de voksne tenkte at barna tenkte …. • Personalets spørsmål: hvordan lytter vi til barna og hva gjør vi med det de forteller oss ? tonje kolle hiø

35. Hvilke barnehagefaglige stemmer kan høres i dag? ”Meningsskaping og delaktighet” Dahlberg ”Å se barn som subjekt” Bae ”pedagogisk dokumentasjon” Kolle,Larsen,Ulla ”Lyttende pedagogikk” Åberg og Taguchi ”Små barn og medvirkning” Johannesen og Sandvik ”Kjeft” Sigsgaard ”Vennskaps -relasjoner” Greve ”Barnehagen som læringsarena” Pape ”Risikobarn” Kvello tonje kolle hiø

36. Barnehageeier: « barn under to år ikke har noen verdens ting å gjøre i en barnehage». «barnehagen har valgt å ansette godt voksne til å ta seg av de minste barna, fordi de krever en helt annen oppfølging enn hva unge ansatte kan gi.– Så små barn trenger mye nærhet, og det kan de godt voksne gi på en helt annet måte». (klipp fra lokalavisen).

37. Små barn både kan og vil !! Forestillinger i bevegelse… Torgeir Alvestad har undersökt hur små barn genom lek inser vilka strategier för förhandling som är lämpliga, och vilka som inte är det. 

38. ..er jeg en liten pakke eller …? • Grunnleggende spørsmål å reflektere over: • Hva er mitt syn på barn? • Hva er mitt syn på tilrettelagt pedagogisk virksomhet? • Hva er mitt syn på min egen rolle i barnehagen?

39. Om å flytte tanker og stoler samtidig

40. Hvem har makten over praksisene i barnehagene? tonje kolle hiø

41. «Vi må glemme det vi har lært for å åpne for det vi ikke allerede vet»

42. Om å ta agentskapet i endrings- og utviklingsarbeidet i barnehagen Om å utnytte handlingsrommet i barnehageloven

43. Raskere, høyere sterkere Langsommere, mildere, dypere tonje kolle hiø

44. Morgendagens barnehage tonje kolle hiø