Margunn aanestad
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 63

Margunn Aanestad PowerPoint PPT Presentation


  • 137 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Margunn Aanestad. Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje. INF1500 20. oktober 2014. Linton (1936): «100 % American». Our solid American citizen awakens and throws b ack his covers.

Download Presentation

Margunn Aanestad

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Margunn aanestad

Margunn Aanestad

Standarder

Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen

Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje

INF1500 20. oktober 2014


Linton 1936 100 american

Linton (1936): «100 % American»

Our solid American citizen awakens and throws

back his covers.

He slips into his moccasins and goes to the

bathroom. He takes off his pajamas and washes.

He then shaves.


Margunn aanestad

Our solid American citizen awakens in a bed built

on a pattern which originated in the Near East

but which was modified in Northern Europe before

it was transmitted to America.He throws back covers

made from cotton, domesticated in India, or linen,

domesticated in the Near East, or wool from sheep,

also domesticated in the Near East.


Margunn aanestad

He slips into his moccasins, invented by the Indians

of the Eastern woodlands, and goes to the bathroom,

whose fixtures are a mixture of European and

American inventions, both of recent date. He takes

off his pajamas, a garment invented in India, and

washes with soap invented by the ancient Gauls.

He then shaves, a masochistic rite which seems

to have been derived from either Sumer or ancient

Egypt.


Margunn aanestad

When our friend has finished eating, he settles back to smoke,

an American Indian habit, consuming a plant domesticated in

Brazil in either a pipe, derived from the Indians of Virginia, or

a cigarette, derived from Mexico. If he is hardy enough he may

even attempt a cigar, transmitted to us from the Antilles by way

of Spain.

While smoking he reads the news of the day, imprinted in

characters invented by the Semites upon a material invented

in China by a process invented in Germany. As he absorbs the

account of foreign troubles he will, if he is a good conservative

citizen, thank a Hebrew deity in a Indo-European language that

he is 100 percent American.


Margunn aanestad

  • La oss i dag skille mellom to hovedtyper teknologier

    • Generelle verktøy, løsninger, teknikker (‘lifehacks’)

    • De som har spesielt med kommunikasjon og samhandling å gjøre

    • Den siste typen krever enighet (koordinering, «standardisering») for at de skal virke


Teknologier for felles tidsm ling

Teknologier for felles tidsmåling

Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer

Maya-kalender

Egyptisk kalender

Mesopotamisk kalender


Handels standarder for m l og vekt

Handels-standarder for mål og vekt

”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv.

Senere med ”teknologi-støtte”:

vekter m/standardiserte lodd

1791, Frankrike: det metriske systemet


Penger som byttemiddel og verdim ler

Penger som byttemiddel og verdimåler

Kauriskjellfra det indiske hav – brukt som betalingsmiddel


Penger som byttemiddel og verdim ler1

Penger som byttemiddel og verdimåler

Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr.

Runde, standardiserte bronsemynter(tredje århundre f.Kr)


Penger som byttemiddel og verdim ler2

Penger som byttemiddel og verdimåler

Greske/tyrkiske mynter

Standardisert vekt


Penger som byttemiddel og verdim ler3

Penger som byttemiddel og verdimåler

Gull/sølv -> papir sedler) -> digitale penger

Nye former/materialer krever nye institusjoner


Kommunikasjonsteknologier

Kommunikasjonsteknologier

  • Kommunikasjon krever standarder

    • Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon)

    • Språk (mening, syntaks), standard terminologi

    • Prosess (initiering, sekvens)


Kommunikasjonsteknologier1

Kommunikasjonsteknologier

  • Fysisk sammenkobling:

  • Jernbane-strekninger med ulik sporbredde


Margunn aanestad

Cerbère i Frankrike

og Port Bou i Spania


The space shuttle and the horse s rear end

The Space Shuttle and theHorse’sRear End

Say friend, did you know that the

US Standard railroad gauge

(distance between the rails)

is 4 feet, 8 1/2 inches?.

That's an exceedingly odd number.

Why was that gauge used?

…. (osv)


Margunn aanestad

”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid”

  • Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse

    • Tidligere lokal tid i hver (lands)by

    • Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider

    • … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner)

  • November 1840, England:

    • Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time)


Margunn aanestad

Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land:

India: ”Madras time” (1870)

USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner

Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893)

Sverige: ”Gøteborg tid” (1862)

Norge (1895)

(http://www.w3.org/People/howcome/lover/1894-06-29nr1.html)


Log um sams normaltid fyr kongeriket norig

Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig

  • 1.Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglegeklokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider.

  • 2.Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aabytaumnokoklokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter.


Margunn aanestad

  • http://royksopp.com/videos/remind-me


The free dictionary

Infrastruktur = ”underliggende”

The Free Dictionary:

1. An underlying base or foundation especially for an organization or system.

2. The basic facilities, services, and installations needed for the functioning of a community or society, such as transportation and communications systems, water and power lines, and public institutions including schools, post offices, and prisons.


Gi gruppen forskningsgruppe v ifi

GI-gruppen (forskningsgruppe v/IFI)

  • Informasjons-infrastruktur-teori

    • OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den ”sosio-tekniske” informasjons-infrastrukturen

  • En teori for det som er ”større” enn enkelt-systemer.

  • Teorien fokuserer på kompleksitet – hvorfor den oppstår og hvordan håndtere/leve med den


Informasjonsinfrastrukturer

Informasjonsinfrastrukturer

  • II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem”

    • Ikke ett enkelt, men mange IS

    • Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS

    • Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter

    • Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp)

    • Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter)

    • Brukes ikke bare ett sted, men flere steder


Tema standarder

Tema: Standarder

Jeanne d’Arcs ”battle standard”

fra 1429

  • Hva er en standard?

    • Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet

  • Formål:

    • Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m.

    • Ulike typer standarder

    • En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på


Margunn aanestad

Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet


Ulike typer standarder

Ulike typer standarder

  • Interoperabilitet

    • For eksempel nettverksprotokoller, meldingsformat

  • Design-standarder

    • For eksempel hvordan støpsler og kontakter skal utformes

  • Terminologi/språk/representasjon

    • ASCII, html. UML

  • Referansestandard

    • En meter, en kilo osv.

  • Kvalitetsstandarder

    • For eksempel kvalitetsnormer for drikkevann


Teknologistandarder

Teknologistandarder

Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med,

hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.


Margunn aanestad

Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team


Margunn aanestad

Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner

nomenklaturer, ontologier


Margunn aanestad

Standardiserte brukergrensesnitt

§11 (universell utforming av IKT) i

Diskrimininerings- og tilgjengelegheits-

lova (1. juli 2011)


Margunn aanestad

http://en.wikipedia.org/wiki/QWERTY


Margunn aanestad

Forskrift om universell utforming av informasjons-

og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

  • §

  • Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0

  • (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5,

  • eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder,

  • eller tilsvarende disse standarder:

  • CEN/TS 15291:2006 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface: Technical Specification: Guidanceon

  • design ofaccessiblecard systems

  • b. NS-EN 1332-1:2009 - Identificationcard systems - Man-machineinterface - Part 1: Design principles for theuserinterface

  • c. EN 1332-2:1998 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 2: Dimensions and location of a tactile

  • identifier for ID-1 cards

  • d. NS-EN 1332-3:2008 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 3: Keypads

  • e. NS-EN 1332-4:2007 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 4: Codingofuserrequirements for

  • peoplewithspecialneeds

  • f. NS-EN 1332-5:2006 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 5: Raisedtactile symbols for

  • differentiationofapplicationon ID-1 cards

  • g. NS-EN ISO 9241-20:2009 - Ergonomicsof human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for i

  • nformation/communicationtechnology (ICT) equipment and services

  • h. ISO 20282-1:2006 - Easeofoperationofeverydayproducts -- Part 1: Contextofuse and usercharacteristics

  • i. ISO/TS 20282-2:2006 - Easeofoperationofeverydayproducts -- Part 2: Test method

  • j. ISO/TR 22411:2008 - Ergonomics data and guidelines for theapplicationof ISO/IEC Guide 71 to products and services

  • to addresstheneedsof older persons and persons withdisabilities


Margunn aanestad

  • Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web

  • Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC

  • 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3,

  • 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

  • Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder,

  • eller tilsvarende disse standarder:

  • CEN/TS 15291:2006 - Identification Card Systems:

  • - Man-machineinterface: Technical Specification: Guidanceon

  • design ofaccessiblecard systems

  • b. NS-EN 1332-1:2009 - Identificationcard systems –

  • Man-machineinterface - Part 1: Design principles for theuser

  • interface

  • c. EN 1332-2:1998 - Identification Card Systems: - Man-machine

  • interfacePart 2: Dimensions and location of a tactileidentifierfor

  • ID-1 cards


Klassifikasjoner

Klassifikasjoner

  • Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star:

    • ”Sorting Things Out. Classification and itsConsequences”

  • Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.


Hva er spesielt med standarder

Hva er spesielt med standarder?

  • Vanskelige å få ”gode”

    • Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen

      • Videostandard: VHS vs Beta

      • Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner)

    • Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (momentum, dominans, irreversibilitet og lock-in)


Margunn aanestad

Larger installed base

More complements produced

Further adoption

Greater credibility of standard

Reinforce value to users

«Styrken» til en standard er ikke bare avhengig av teknisk kvalitet

isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som bruker den samme

standarden


Case ikt i norsk helsevesen

Case: IKT i norsk helsevesen

  • Norge tidlig ute med digitalisering:

    • Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall)

    • Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA)

    • Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008)

  • Men fortsatt kan man ikke regne med at:

    • Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk

    • At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett

    • At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset

  • Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem


Margunn aanestad

Helse NORD IKT

Helse Nord IKT

(DIPS)

Helse Midt-Norge

HEMIT AS

(DocuLive)

Helse Sør-Øst

Sykehuspartner AS

(DIPS. Doculive at OUS -> DIPS idag)

Helse Vest

Helse Vest IKT

(DIPS)

12


Standardiseringsinitiativer i helse ikt

Standardiseringsinitiativer i helse-IKT:

  • Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar

    • Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system

    • Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark

    • Attraktivt - Fürst fikk flere kunder

  • Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres”

    • Både rekvisisjon (bestilling) og svar

    • Alle typer bestilling/svar

    • All informasjonsflyt i helsesektoren


Standardiseringsinitiativer

Standardiseringsinitiativer:

  • Standardisering:

    • Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv.

  • KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning

    • www.kith.no

  • 1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer.

  • Disse var basert på EDIFACT

    • FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), bruktiindustri-samarbeid


Margunn aanestad

Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk


Margunn aanestad

  • Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess

    • Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess-modeller

    • Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser)

    • Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side)

  • EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne

    • Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”)

    • Ulikt Danmark (Medcom)

    • Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen

    • Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering)


Margunn aanestad

(Eksempel på informasjons-modeller)


Margunn aanestad

  • Overgang til XML-baserte meldingsstandarder

  • Gradvis økning i andel digital kommunikasjon

    • Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt)

    • Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi)

  • 2008: ”Meldingsløftet” ble startet:

    • Et ”krafttak” fra helsemyndighetene

    • Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 2010

    • Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter


En annen m te drive standardisering

En annen måte å drive standardisering

  • Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte

  • Kort historisk oversikt

    • 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen

    • 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere

    • 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge)

    • Fra Arpanet til Internet

      • TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3

      • Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985

        • Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter)

      • DomainName System (1983)

      • World Wide Web (1991, CERN)

      • … osv.


Margunn aanestad

  • Brukere = utviklere

    • Dvs. insentiver og innsats var tett koblet

  • Gradvis teknologisk utvikling

    • Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling

    • Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.)

  • Åpen arkitektur

    • Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter)

    • Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’)

  • Krav om ”runningcode” før løsningen ble standard


Internett standarder

Internett-standarder

  • Slagord: (the IETF Credo)

    • ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code”

  • Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer)

    • ”Request For Comments”

    • http://www.ietf.org/rfc/rfc2031.txt


Internett standarder1

Internett-standarder

  • Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder?

    • Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess

    • Flere nivåer av ”modenhet” på standardene:

      • Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard

    • Ulike grader av ”tvang”:

      • Required – recommended – elective – limited use – not recommended.


Margunn aanestad

  • Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen

  • Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling)

    • ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen”

  • Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner):

    • Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning)

    • iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore)

    • Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig)


Ikt kritisk infrastruktur for samfunnet

IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet

  • IKT som kritisk samfunns-infrastruktur

    • Avhengighet og sårbarhet

  • Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT

    • Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene?

    • Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den?

    • Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på?

      • Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap


Oppsummering

Oppsummering

  • Husk:

    • Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling

  • Takk for oppmerksomheten!


  • Login