1 / 10

Kort om oppgaven

Kort om oppgaven. Oppsummering av fase 1 Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? Forhandling av avtaler Forholdet mellom sedvanerett og traktatrett Hvordan bringes nasjonal rett inn i forhandlinger Tolkning av traktater

adina
Download Presentation

Kort om oppgaven

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kort om oppgaven • Oppsummering av fase 1 • Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? • Forhandling av avtaler • Forholdet mellom sedvanerett og traktatrett • Hvordan bringes nasjonal rett inn i forhandlinger • Tolkning av traktater • Teknikker for utforming av traktattekst (og lovtekst!) • Introduksjon til fase 2: Gjennomføringsproblematikk • Formkrav i forbindelse med gjennomføringen • Hva skal gjennomføringen bestå i? • Hvor endelig er et forhandlingsresultat? • Ta med informasjon fra fase 1, særlig MDs og JDs innspill • Tips: Tolkning av ICSID-konvensjonen art. 54(1) • Nytt element i faktum: Ikke-diskriminering

  2. Om ikke-diskriminering • Temaets tilknytning til prosjektoppgaven • Skille mellom ulike grupper normer • Normer som skal sikre visse grunnleggende standarder eller rettigheter • Normer som skal sikre en rettferdig eller rimelig fordeling • Normer som skal sikre mot forskjellsbehandling • Forbud mot forskjellsbehandling, snever forstand • Like tilfeller skal behandles likt • Rettsfakta- og rettsfølgesiden av en regel • Hva er ”like tilfeller”? • Hva ligger i et krav om å ”behandle likt”?

  3. Om ikke-diskriminering II • Forbud mot forskjellsbehandling, vid forstand • Forpliktelse til å sikre likhet i resultat • Ikke nok å behandle like tilfeller likt, også forpliktelse til å behandle ulike tilfeller ulikt med sikte på å nå bestemt resultat • Forholdet mellom ”positive” og ”negative” forpliktelser

  4. Ikke-diskriminering i nasjonal rett • Som generell norm • Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling • Forbindelseslinjer – grad av skjønnsmyndighet, lokal selvbestemmelsesrett • Underliggende norm for saksbehandling • Snever forstand • Rettssikkerhetsperspektiv • Hva ligger i saklighetskravet? • Bestemmelsen • Lovens formål – i favør, nøytral, i motsetning • Generelle prinsipper eller hensyn – miljøretten • Hvor strengt skal saklighetskravet være?

  5. Ikke-diskr. i nasjonal rett II • Som spesiell norm • Eksempler i likestillingsloven og EMK • Vid forstand – også sikre et visst resultat • Resultatet er ofte uklart • Uklar grense mot normer som sikrer minimumsrettigheter og rimelig fordeling • Problemer med ”positiv” forskjellsbehandling – ”kvotering”

  6. Ikke-diskriminering i EØS • Forbud mot visse tiltak: Import og eksport restriksjoner • Ikke-diskriminering er dekket av ”tiltak med tilsvarende virkning” • Eksplisitt diskriminering: Basert på nasjonalitet (illustreres av art. 28) • Implisitt diskriminering: Basert på andre forskjeller (eks. produktets innhold eller utforming) • Krav som ikke er direkte knyttet til produktet (eks. hvordan omsetning skal skje) • Likebehandling som slår ulikt ut? – Positiv forpliktelse til å sikre likhet i resultat? • Er graden av forskjellsbehandling relevant?

  7. Ikke-diskriminering i investeringer • Kan vi tenke ”ikke-diskriminering” på samme måte på ulike områder? • Produkter • Tjenester – diskusjonen om tjenestedirektivet • Individer • Sammensatte rettssituasjoner • Opprinnelsesnøytral forskjellsbehandling • Like tilfeller behandles likt • Antallet subjekter som skal sammenlignes • Graden av variasjon mellom subjektene

  8. Rettslige rammer for traktatinngåelse • Konstitusjonelle krav • Arbeidsdelingen mellom Regjering og Stortinget • På hvilket stadium kommer Stortinget inn i bildet? • Forhåndskontroll vs. etterfølgende kontroll • Hvilke hensyn er de viktigste? • Hva skal til for at Regjeringen kan binde Norge? • Spørsmål om Stortingets samtykke • Hva slags samtykke (flertallskrav)? • Forholdet mellom gyldig fullmakt innad og legitimert utad • Kan det aksepteres at de ikke er sammenfallende?

  9. Om gjennomføring av traktater i nasjonal rett • Hva sier traktaten om gjennomføring? • Vanligst er at det ikke foreligger konkrete forpliktelser • Skille mellom ”positive” og ”negative” forpliktelser • For positive forpliktelser: Skille mellom resultatforpliktelse, virkemiddelforpliktelse • Også ved resultatforpliktelse kan det være formkrav • Teknikker for gjennomføring • Inkorporasjon • Transformasjon • Sektormonisme • Presumsjonsprinsippet • Konstatere rettsharmoni • Tidspunktet for gjennomføring

  10. Om traktaters rettsvirkninger i nasjonal rett • Når traktaten er gjennomført i norsk rett: • Påvirker den trinnhøyden til gjennomføringsakten? • Har det noen betydning at Stortinget har gitt samtykke til ratifikasjon? • Hva med situasjoner der Grl. § 93 er benyttet? • Hva med ordlyden til gjennomføringsakten? • Påvirker den rettskildebildet? • Vi ser i økende grad påberopelse av traktater og internasjonale standarder, men begrenset utvalg • Presumsjonsprinsippet (igjen!) • Traktaters betydning internt i forvaltningen • Instruksvirkninger? Neppe i seg selv • Betydning for normene for forsvarlig saksbehandling

More Related