Samfunnsøkonomi

1. Samfunnsøkonomi • Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene • Makroøkonomi • Omhandler forholdene i økonomien som helhet • Mikroøkonomi • Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare

2. Bedriftsøkonomien • Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien • Beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift • Fagfeltet utvikler begreper og metoder som er nyttig i styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet

3. Hva er makroøkonomi? • Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet • Nasjonalproduktet • Sysselsetning • Konsum • Investeringer • Eksport/Import • Inflasjon • Rentedannelsen

4. Mikroøkonomi-knapphet og valg • Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål: • Hvilke varer og tjenester skal produseres? • Hvordan skal varene og tjenestene produseres? • Hvem skal produksjonen tilfalle? • Mål: Tilfredsstille behov best mulig

5. Forutsetninger • Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige • Det er knapphet på økonomiske ressurser • Arbeidskraft • Naturlige ressurser • Produserte produksjonsmidler

6. Økonomien • Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk • Mekanismen påvirkes av • Forbrukernes behov og ønsker • Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres

7. Prismekanismen …. • regulerer: • Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide • Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe • Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby • Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner

8. Prismekanismen regulerer Pris Tilbud Overskuddstilbud Overskuddsetterspørsel Etterspørsel Mengde

9. Det økonomiske kretsløp Forbrukskostnad Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer

10. Økonomiske systemer: • Markedsøkonomi • markedet bestemmer hva, hvor og for hvem (læreboken) • Kommandoøkonomi • sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland • Blandingsøkonomi • markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill

11. InteressentmodellenBedriftens mål må ivareta alle interessenter Eiere Ledelse Bedriften Kunder Leverandører Långivere Ansatte Samfunnet

12. Bedriftens målsetning • “Vår” definisjon er at økonomisk virksomhet går ut på å maksimere fortjenesten på lang sikt

13. Bedriftsøkonomi • Utvikle begreper og metoder som er nyttig i den økonomiske styringen av bedriften på langt sikt • Langsiktig styring • styring av markedsvalg, produktutvikling og investeringer= Strategiske beslutninger • Kortsiktig styring • styring av bedriftens virksomhet gjennom året= Operative beslutninger

14. Strategisk planlegging Tekno- Produk- Markeds- Utvikling Produkt Service Marked logi sjon føring Valg av Valg av Valg av Valg av produkt- Valg av Valg av Valg av markeds- teknologi utviklings- produksjons- spesifikasjoner markeds- service- segment(er). Fremskaffe strategi strategi - funksjoner førings- grad. Valg av salgs- teknologi Kjøpe uten- Kjøpe utenfra - egenskaper organisa- Valg av områder Kjøpe uten- fra eller lage eller lage selv -kvalitet sjoner bedrifts- (Norge, eksport- fra eller lage selv Produksjons- Valg av profil markeder) selv prosess “marketing Materialstyring mix” • Gjennomføring av bedriftens målsetning er forankret i bedriftens strategiske plan • To hovedelementer i en “stp”: • Produktstrategi • Markedsstrategi

15. Ledelsesprosessen 1. PLANLEGGING “Feedback” 4. 2. OPPFØLGING ORGANISERING OG KONTROLL 3. GJENNOMFØRING

16. Tre prinsipielle bedriftstyper • Industribedriften • Bearbeider varer ved å øke foredelingsgraden eller omskape varene til helt andre varer • Handelsbedriften • Videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre • Den tjenesteytende bedrift • Utvikler og selger tjenester

17. Valg av selskapsform • Mer enn et juridisk formvalg; • Også et virkemiddel for å nå den målsetning som er valgt • Eierne vil spesielt vektlegge to forhold: • at de pådrar seg minst mulig risiko • at de pådrar seg minst mulig skatt

18. Enkeltpersonforetak • “Det personlige firma” • Én eier har skutt inn all egenkapital (EK) • I juridisk forstand ingen forskjell på eieren og virksomheten Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak ble kalt enkeltmannsforetak frem til 1. mars 2004

19. Ansvarlige selskaper (ANS/DA) • Består av to eller flere eiere • I et tradisjonelt ANS: • Eierne er solidarisk ansvarlige for hele selskapets gjeld med alt de eier • I et ANS med delt ansvar (DA): • Eierne har proratarisk ansvar Proratarisk ansvar betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, beregnet oppad til sin eierandel, selv om de andre ikke kan gjøre opp for seg.)

20. Andelslag (AL) • En sammenslutning eller et samvirke som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet • Det økonomiske ansvaret er normalt begrenset til den enkeltes eiers medlemsinnskudd

21. Aksjeselskapet (AS eller ASA) • AS = privat aksjeselskap(min. kapital kr 100 000) • ASA = allment aksjeselskap(min. kapital kr 1 000 000) • Et selvstendig juridisk rettssubjekt som driver økonomisk virksomhet for sin egen regning og risiko • Underlagt egen lov – aksjeloven/allmennaksjeloven • Fra 1 til mange tusen eiere (aksjonærer)

22. Styringsnivåene i et aksjeselskap med mer enn 200 ansatte Generalforsamling -Aksjonærer Fra aksjeloven: § 6-35.Bedriftsforsamling        (1) I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen. Bestemmelsene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (3) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene i første ledd ikke foreligger. Bestemmelsene om bedriftsforsamlingen i lov om allmennaksjeselskaper gjelder i så fall tilsvarende, hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet. Bedriftsforsamling 2/3 velges av generalforsamlingen 1/3 velges av og blant de ansatte Styret Administrerende direktør Bedriftens organisasjon

23. Strategier Budsjetter og handlingsplaner Oppfølging og kontroll Gjennomføring Avviksanalyser Spesialanalyser Tiltaksplaner Registrering og rapportering Driftsregnskap Driftsrapporter Andre styringsparam. Bedriftens styringssløyfe

24. Bedriftsøkonomiens sentrale deler Bilagsregistrering Lønnsomhetsberegninger Bedrifts- Investering Intern- Finans- økonomisk og (Drifts-) regnskap analyse finansiering regnskap Budsjettering Økonomisk styring og kontroll

25. Finans- og drifts/internregnskapet sett i tidsperspektiv • Finansregnskapet har et historisk perspektiv • tegner et bilde av driften i en tidligere periode • Driftsregnskapet vektlegger fremtiden • skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger

26. En sammenligning av finansregnskapet og drifts(intern)regnskapet Kjerneområder Finansregnskapet Drifts/internregnskapet Brukere Interessentene Bedriftens ledelse og øvrige medarbeidere. Bedriftens styre Regnskapssystem Det dobbelte bokholderi Ingen restriksjoner Krav/retningslinjer Regnskapsloven av 1998 Ingen. Formålet er å skaffe Aksjelovene av 1997 riktigst mulig informasjon for Skatteloven av 1991 best mulige beslutninger Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Ofte subjektive for Objektivitet planleggingsformål Alle kostnader, også ekstraord. Kun ordinære, driftsrelaterte Regskapsprinsipp Historisk kost-prinsippet Ingen Fokus for regnskapet Bedriften som helhet De enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. Hyppighet Vanligvis hvert år Ofte hver måned Detaljeringsgrad Liten Stor

27. Økonomisjefen/direktøren • Fem hovedansvarsområder: • Regnskapsførselen • Ledelse og koordinering av budsjettarbeidet • Økonomisk oppfølging og kontroll, inkl. styringssystemer • Finansforvaltning • Økonomiske analyser

28. Regnskapssjefen • Ansvaret for bedriftens regnskapsførsel • Bokføring • Fakturering og faktureringsrutiner • Kunde-og leverandørreskontro, mva, arbeidsgiveravgift og andre offentlige avregninger/rapporter • Bankavstemninger • Regnskapsavslutninger • Utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer • Deltagelse i løpende endrings-og forbedringsarbeider av IKT, regnskapsrutiner, o.l

29. Controller • Normalt budsjettkoordinator og ansvarlig for økonomisk oppfølging og kontroll • Koordinering av budsjettprosessen • Kostnads-og lønnsomhetskontroll • Utarbeidelse av analyser • Økonomisk rådgivning internt • Utvikling av nye og forbedrede styringsrutiner

30. Ekstern revisjon • Gransker om årsoppgjøret er gjennomført iht. det som kreves etter lover og forskrifter og at det ikke inneholder vesentlige feil • Fører kontroll med ledelsen og regnskapsførselen • Revisor arbeider selvstendig og uavhengig • Revisor velges av den årlige generalforsamlingen

31. Fra revisorloven § 2-1. Revisjonsplikt Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i første til tredje punktum gjelder ikke: 1. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4 der antallet deltakere overstiger fem, 3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, eller 4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap.