1 / 25

Stø kurs, eller som raudnebbterna..

Norsk strandsonepolitikk HIB – 27.04.06. Bergen kongressenter Egil Hauge - FMVA Seksjonssjef. Stø kurs, eller som raudnebbterna. Vinglande flukt mellom to (mot)polar…?. Bakgrunn.

adara
Download Presentation

Stø kurs, eller som raudnebbterna..

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Norsk strandsonepolitikkHIB – 27.04.06. Bergen kongressenterEgil Hauge - FMVASeksjonssjef Stø kurs, eller som raudnebbterna.. Vinglande flukt mellom to (mot)polar…?

  2. Bakgrunn • Heilt frå midten av 50-talet har Noreg hatt eige regelverk for vern av strandområda. Byggeforbodet i 100-metersbeltet vart overført til Plan- og bygningslova av 1985 i §17-2.

  3. Heimel for strandsonevernet - PBL • § 17-2.Forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen •        Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av eiendom. •        Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke i tettbygd strøk eller i områder som omfattes av reguleringsplan eller strandplan. Det samme gjelder område som i arealdelen av kommuneplanen er lagt ut til byggeområder og områder for råstoffutvinning. Bestemmelsen gjelder heller ikke tiltak som er i samsvar med bestemmelser gitt i medhold av § 20-4 annet ledd punkt c. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et område skal anses som tettbygd strøk.

  4. Bestemmelse1 i første ledd gjelder heller ikke: • Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig for forsvaret, i landbruket, tamreindriften, fløtingen, fangst- og fiskerinæringen, for vannforsyningen, avløpsanlegg, kraft- og reguleringsanlegg, den alminnelige samferdsel, bergverksdrift eller drift på andre ikke mutbare mineralske forekomster enn grus, sand og leire, og fradeling, salg eller bortleie av ubebygd del av eiendom til slik næringsvirksomhet, • badeanlegg m.v. og toilettanlegg på friluftsområde som er åpent for allmennheten og bygning m.v. for naturvernformål i område som er fredet eller vernet i medhold av naturvernloven, • brygge på bebygd eiendom til sikring av eierens eller brukerens atkomst.

  5. Dispensasjonsadgang etter § 7 • Når særlige grunnar ligg føre. • Konkret vurdering av kvar einskild sak, i høve til dei verdiar/ tilhøve planen i utgangspunktet skal sikre… • Ikkje omvendt..

  6. Litt meir om verdiar:

  7. Landskap (E.L) – funksjonell strandsone

  8. Natur/ Biologisk mangfald..

  9. Friluftsinteresser – allemannsretten..

  10. Kilturlandskap/ Kulturhistorie

  11. Kvifor gjekk det då slik…?

  12. Noko måtte gjerast.. • ”Strandsonen er definert som et område av nasjonal interesse, og videre nedbygging og privatisering av denne sonen skal unngås.” (Brev frå miljøvernminister Guro Fjellanger, 11.11.1999)

  13. Børge Brende følgde opp.. • ”Mye bygging i strandsonen skjer etter plan. Det er derfor grunn til å presisere at målet om å begrense bygging i strandsonen også gjelder i forhold til planleggingen. Arealplanleggingen er primært et kommunalt ansvar, men kommunene må i sitt planarbeid ta hensyn til nasjonale mål og interesser. Ansvaret for å ivareta det nasjonale målet om å begrense ytterligere bygging i strandsonen påhviler i utgangspunktet den enkelte kommune. Kommunene må ved utarbeidingen av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner som berører 100-metersbeltet/strandsonen, ta hensyn til det nasjonale målet om å begrense ytterligere bygging her. ” (Brev frå miljøvernminister Børge Brende, 08.03.2002)

  14. Rikets miljøtilstand… • ”Strandsonen skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikres god tilgjengelighet for allmennheten.” (Arealpolitiske mål, st.meld.nr.21 2004-2005)

  15. Og Helen Bjørnøy: • Nedbygginga av strandsona skal stansast..

  16. Hordaland: RPR kontra FDP…? • Differensiert forvaltning. • Mål: Avgrensa inngrepa i strandområda, ivareta natur, landskap, kulturhistoriske verdiar og friluftsinteresser samstundes som næringsaktivitet i kystområda skal få utviklingsmoglegheiter.

  17. Fylkesdelplanen: • Strandsona • 6.7Kommunane skal kartleggja og definera den ”funksjonelle” strandsona. • 6.8Viktige areal for friluftsliv skal sikrast og nedbygging av strandsona hindrast. • Privatisering av 100- metersbeltet langs sjøen skal reduserast for å sikra ålmenta tilgang til strandsona og sjøområda. Utvikling av allment friluftsliv skal prioriterast før utvikling av private fritidseigedomar. • 6.10 Regionale båtutfartsområde skal ivaretakast.

  18. FDP-forts… • 6.11 Det skal vera eit klart skilje mellom byggjeområde og areal som ikkje skal byggjast ut i strandsona. • a I kommuneplanen skal strandsona som hovudregel avmerkast som LNF - eller bandlagde område. • b I LNF- områda i strandsona skal bygging ikkje tillatast utanom i samband med tradisjonelt landbruk og fiske og havbruk knytt til gardsdrifta. LNF- område avsett til spreidd utbygging skal som hovudregel ikkje lokaliserast i 100- metersbeltet eller i areal definert som funksjonell strandsone. • c Kommunane skal som hovudregel merkja av område med eksisterande og planlagd utbygging i strandsona som byggjeområde i kommuneplanen. Det skal stillast plankrav til nye byggjeområde. • d I byggjeområda skal den funksjonelle strandsona ivaretakast slik at ferdsel langs stranda vert mogleg og strandområde eigna til rekreasjon ikkje vert bygd ut. Det bør setjast ei byggjegrense mot sjø.

  19. Og fortsatt… • e Naust er bygningar i strandsona som vert nytta til oppbevaring av reiskapar, utstyr, båtar og anna. Naust som skal nyttast til overnatting og er innreidde som bustad/ fritidsbustad, kjem ikkje inn under dette omgrepet. Kommunane bør i kommuneplanen registrera samlingar av private naust og areal der det er føremålstenleg å byggja nye naust, og setja dei av til byggjeområde for naustføremål. Nye naust bør som hovudregel samlast i eigne naustmiljø der ein planlegg med tanke på felles båthamner, opplagsplassar og anna. I desse områda bør det vera krav om reguleringsplan. • f I byggjeområde bør bryggjeanlegg, kaiar, båthamner og naust innanfor bustad- eller hytteområde planleggjast som fellesområde*, slik at minst mogleg av strandarealet vert bandlagt, og slik at strandarealet ikkje vert privatisert. • g Tilhøyrande sjøareal utanfor friluftsområde på land skal avsetjast til friluftsføremål. • h Korridorar mellom strandområde og friluftsområde skal oppretthaldast. • i Kommunane skal handheva ein streng plan- og dispensasjonspraksis i strandsona.”

  20. Nokon gir framleis blaffen..

  21. Og det har ofte enda slik!

  22. Økokrim seier… • takk for spennende sak ! • Forelegg/dom for brudd på markedsføringslovgivningen vil knapt føre til sanksjoner som har ønsket avskrekkende effekt. Alene vil en slik sansksjon være utilstrekkelig. Saken er stygg, og det vil ha meget uheldige signaleffekter om kommunen ikke opptrer handlekraftig. Å ta naustet i bruk som fritidsbolig vil være straffbart etter pbl. § 110  nr. 3. Selve endringen av naustet er trolig i strid med pbl. § 87, ev. straffbart etter § 110 nr. 2, jf § 93 første ledd litra c ( jeg har ikke gått i dybden her), men jeg forutsetter at både byggetiltakene og bruken av naustet vil være både ulovlig og straffbart. • (Uttalen gjeld ikkje saka på biletet..)

  23. Hadde det gått an her?? (Strømstad sett(?) frå Koster).

  24. Takk for merksemda.

More Related