1 / 14

Fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må Finnmark ha særordninger ?

Fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må Finnmark ha særordninger ?. Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, Alta Innledning ved Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen. Sysselsetting. Tiltakssonen har lavere sysselsettingsandel; 68,2 % mot 70,8 for landet som helhet

abra-weaver
Download Presentation

Fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må Finnmark ha særordninger ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fiskeripolitikk med finnmarksvri ?– må Finnmark ha særordninger ? Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, Alta Innledning ved Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

  2. Sysselsetting • Tiltakssonen har lavere sysselsettingsandel; 68,2 % mot 70,8 for landet som helhet • andel sysselsatte kvinner er 66,6 % i tiltakssonen mot 66,9 % på landsbasis • andel sysselsatte menn er 69,6 % i tiltakssonen og 74,7 % for landet samlet • På landsbasis er bare 3,5 % av folk i arbeid sysselsatt i primærnæringene inklusive oppdrett, mot 9,8 % i tiltakssonen • Offentlig sektor er sysselsettingsandelen på landsbasis 29 % - mens det offentlige i tiltakssonen står for over 40 %

  3. Proposisjoner og meldinger St.meld om marin næringsutvikling (mars 05) Havbrukslov – høring(november 04) St.meld om oljevernberedskap (desember 04) Havressurslov – høring (november 04) St.prp 1 (2004-2005) – Fiskeridepartementets budsjett (oktober 04) 2005 2006

  4. Personlige økonomiske fordeler • Nedskrivning av studielån med inntil 10 % per år • Fritak for el-avgift på forbruk (9,5 øre per kWh) Nord-Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft • Reduksjon i personbeskatningen • særskilt fradrag på henholdsvis 15.000/30.000 • skattesatsen på inntekt er 3,5 % lavere • lavere toppskatt • «Finnmarkstillegget» økt barnetrygd med eget tillegg på 3.792 kroner per barn per år • Lønnstilskudd til førskolelærere på 20.000 kroner per år • Husbanklån kan økes med inntil 100.000 kroner per bolig utover vanlige satser oglån til utbedring og vedlikehold uten behovsprøving når boligen er minst 10 år

  5. Økonomiske fordeler for bedriftene • Fritak for arbeidsgiveravgift for alle ansatte som skatter til en kommune i tiltakssonen. • Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft. Forbruksavgiften utgjør 9,3 øre pr. kWt.

  6. Distriktspolitiske hensyn • fylkesbinding ved kjøp av kystfartøy i gruppe I • fylkesbinding ved kjøp av konvensjonelle fartøy over 28 meter • unntak fra fylkesbindingene ved kjøp til Nord-Troms og Finnmark • torsketrålkonsesjoner med vilkår - knyttes til et fylke • begrenset mulighet for å selge torsketrålere eller ringnotfartøy fra nord til sør • forbud mot å ta ut et nord-norsk fartøy til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for torsketrål • høyere avkorting ved uttak av et nord-norsk fartøy – inkludert trøndelagsfylkene – til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for ringnot og konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter

  7. Endringer i lover med betydning for fiskerinæringen i Finnmark • Fiskerigrenseloven • mer rasjonell utnyttelse av de muligheter som landinger fra utenlandske fartøyer gir norske landanlegg. • fri adgang for utenlandske leveringer i Norge • omfattende landinger av torsk fra russiske fartøyer bidro til kraftig økte leveringer og økt aktivitet i Finnmarks fiskeindustri • Fiskeeksportloven • ingen sentraliserte markeder • markant økning i eksporten til Øst-Europa

  8. Kostnadene for særordningene i 2004

  9. Virkemidler • Generelle virkemidler - rettighetsbaserte • de spesielle virkemidlene i Finnmark • vri lokaliserings- eller bosettingsbetingelsene i favør av visse geografiske områder • lette å administrere og skaper forutsigbare og stabile rammebetingelser • kan være kostbare i forhold til virkningene • Selektive virkemidler - spesielt utvalgte områder • rimeligere enn generelle siden de normalt målrettes • fleksible - kan tilpasses situasjonen lokalt • mer krevende og kostbare å administrere • støtte kan ta fokus fra å utvikle bedriften

  10. Virkemidlene i Finnmark – en kombinasjon av skatte- og avgiftslettelser • Fritak for arbeidsgiveravgift har som siktemål å skape flere arbeidsplasser • Personrettede tiltak, slik som redusert personskatt, er innrettet mot å forhindre fraflytting • Raskere nedskriving av studielån skal bidra til å bedre rekrutteringen av personer med høyere kompetanse

  11. Utfordringer • Rekruttering • Kunnskap • Kompetanse • Tilgang på naturressurser

  12. Problemstillinger 1 av 2 • Har støtte- og særordningene fiskerinæringen i Finnmark har hatt de siste 50-årene ført til at næringens fokus er blitt dreid mot å utnytte ordninger fremfor å utvikle næringen ? • Er Finnmark tjent med at man fortsatt søker å løse problemer med gammel medisin som tilsynelatende ikke har virket ? • Hvis Finnmark fortsatt skal ha særordninger skal vi fortsette med i hovedsak generelle ordninger som hittil eller skal man målrette tiltakene gjennom selektive ordninger; m.a.o. vekk fra generell skattelette til direkte støtte til innovasjon og næringsutviklingstiltak ?

  13. Problemstillinger 2 av 2 • Kan Finnmark leve med å få særordninger som gir direkte negativ effekt på etablerte næringsstrukturer i andre deler av kyst-Norge ? • Kan Finnmark nyttiggjøre seg av sin rike ressurstilgang med fortsatt fokus på å skaffe mer råstoff fremfor å utvikle kompetansebasen for bedre utnyttelse og økt verdiskaping av det råstoffet man allerede har ?

More Related