Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge

1. Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge • Regional brukerkonferanse • 4. og 5. november 2013

2. Bygger på • Forrige plan gikk ut i 2010 • Veiledere, handlingsplaner, utredningsrapporter, lover, forskrifter • Strategi 2020 og HMN’s verdigrunnlag • Oppdragsdokumenter gjennom flere år har etterspurt en prioritering

3. Arbeidsprosess • Startet i 2012 • Avd. Helsefag, forskning og utdanning ansvarlig for arbeidet • Brukerrepresentant fra RBU • 2 møter med Regionalt ledernettverk for habilitering • Bred høring

4. Status • Tilbudet varierer i regionen Målgruppe og kapasitet Tiltak mangler delvis – intensive tjenestetilbud Pasient- og pårørendeopplæring – variasjon og mangler • Samhandling Samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid • Forskning, utvikling og kompetanse For lite forskning, rekrutteringsvansker, videreutdanninger «mangler» • Lederforankring

5. Målsetting • Bedring av tjenestetilbudet • Samarbeid og koordinering • Forskning og fagutvikling

6. Bedring av tjenestetilbudet • Familieperspektivet, livsløpsperspektivet og prinsippene om aktiv brukermedvirkning • Likeverdig tilbud til både voksne, ungdom og barn i hele regionen - lik tilgjengelighet, kapasitet, kompetanse og likhet i prioriteringer. • Både pasient og pårørende opplever at de får hjelp til å oppnå god livskvalitet og deltakelse sosialt og i samfunnet. • Både pasient og pårørende blir møtt med respekt, respekt for privatliv og god fagetikk • Det er samarbeid med både pasient og pårørende om hvilket tjenestetilbud som er hensiktsmessig og dekkende ut fra pasientens behov, pasientens mål og lokalt miljø • Utvikling av nye behandlingstiltak oppleves som gjennomførbart og støttende for pasient og pårørende • Byråkratiske og organisatoriske stengsler er ikke et hinder for å finne gode løsninger. • Private tjenestetilbud innen regionen benyttes til pasientens beste • Spesialisthelsetjenester er gitt lokalt/ambulant når dette samlet sett gir best effekt • Spesialisthelsetjenesten bistår slik at pasienten får tilgang til nødvendig kompetanse fra andre samarbeidspartnere på en smidig og effektiv måte • Rapporter/oppsummeringer/epikriser fra spesialisthelsetjenesten er forståelig for pasient og pårørende, omfatter konklusjoner om videre oppfølging og eventuelt kriterier for rehenvisning Aktivitet og deltakelse sosialt og i samfunnet for alle!!

7. Samarbeid og koordinering • Innholdet i inngåtte avtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om ansvars- og oppgavefordeling blir realisert • Det er utarbeidet standardiserte pasientforløp sammen med kommunene som dekker de vanligste tilstander • Spesialisthelsetjenesten bistår kommunene med opplæring og informasjon slik at behovet i befolkningen blir erkjent • Innovativ tenkning brukes for å utvikle et fleksibelt og effektivt tjenestetilbud • Det legges vekt på et nært og utfyllende samarbeid med regionale og nasjonale kompetansemiljøer der dette er aktuelt for å møte pasientens behov • Det er inngått samarbeidsavtaler med Statped som er dekkende for samarbeidet innen Statpeds kompetanseområder • Samarbeid med flere aktuelle etater sikrer at riktige og nødvendige tiltak for funksjonshemmede blir iverksatt med mål om økt deltakelse i arbeidslivet

8. Forskning og fagutvikling • Etiske og faglige retningslinjer styrer forskning og utviklingsarbeid • Rett kompetanse er sikret gjennom målrettet arbeid med kompetanse og rekruttering • Eget forskningsmiljø for habilitering er etablert innen 2015 med samarbeid mellom helseforetak, med universitet og høyskoler og nettverk for forskning innen spesialisert habilitering • Utvikling av kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet står sentralt i helseforetakenes planlegging av habiliteringstilbud • Det er gjennomført brukermedvirkning i forskningsprosessen • Studenter innen aktuelle fagområder har muligheter for praksisplasser innen habilitering • Samarbeide med fagskoler, høgskoler og universitet sikrer utdanninger med relevant innhold for habilitering • Samarbeid mellom regioner sikrer relevante kurs og videreutdanninger for personell innen habilitering

9. Høringer • Totalt 20 • Pasientorganisasjoner, kommuner, helseforetak, Fylkesmannen i ST, NT Fylkeskommune

10. Brukerorganisasjoner • Enig om mål – ambisiøst • Mer fokus på IP og koordinator • Målgrupper • De kjenner lite til samarbeidsavtalene • Vil gjerne ha mer samarbeid • Utreder og behandler akutt, men forsvinner i hab/rehab-fasen • Etterlyser en satsning

11. Kommuner • Fremmedkulturelle • Standardiserte pasientforløp og forholdet til IP • Felles utviklingsarbeid om å se behov og melde behov • Finner igjen mye i inngåtte samarbeidsavtaler • Sikre forankring i kommuner og hf for neste trinn

12. Andre • Flere plasser i opptreningsinstitusjoner • Mer om fastlegen • Felles journal bør forseres • Kommunene burde deltatt i å utarbeide planen

13. HF og private • Målgruppe • Egen utredning i fht behovet for døgnplasser • Ambulante tjenester • Koordinerende enhet • Fylkesmannen som samarbeidspartner (HOTL kap9) • Målsetting ambisiøs • Bekymring for ressurs-situasjonen • Forankring i HF • Plan for implementering?

14. Tiltak • Bringe tjenestene i samsvar med nasjonale og regionale føringer Forskrift: intensive habiliteringsperioder, ambulante tjenester, pasient- og pårørendeopplæring Lik tilgjengelighet; kompetanse og kapasitet • Utvikle tjenester i nært samarbeid med kommunene og internt i spes.helsetjenesten Standardiserte pasientforløp • Bærekraftige fagmiljø Etablere en forskningsbase i RKBU Rekruttere og beholde ansatte Kompetanseplaner

15. Gjennomføring • Lederforankring Klinikkovergripende tiltak Mye på samarbeidsarena • Implementering RHF Kommuner HF