Klassisk retorikk 4 (15.)

1. Klassisk retorikk 4 (15.) Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon

2. Hva brukte de retorikk til i antikken? • redskap i praktisk politikk • dannelsesmiddel • selvstyre og språk i fokus: • dette bygde på en tanke om mennesket som sosialt vesen

3. Antikk politikk I • Demokratiet i Athen (509-323 f.Kr.) var bygd opp slik at vanlige borgere skulle inneha alle funksjoner: • i statens administrasjon • i lovgivende og utøvende politikk (folkeforsamlingen) • i rettsapparatet, der borgere selv anklaget, førte saker og forsvarte seg

4. Antikk politikk II • Den romerske republikken (509-28 f.Kr.) • styrt av adelsslekter • retorikk var redskap som i Athen • Alle overklasseromere hadde utdannelse i gresk og retorikk takket være greske huslærere

5. Retorisk kunnskapsteori I: sofistene • Gorgias: ’Ingenting finnes. Hvis noe fantes, kunne vi ikke vite det. Hvis vi visste det, kunne vi ikke formidle det. • Protagoras: ’Mennesket er alle tings mål.’ • Fullstendig relativistisk? • Litt relativistisk? • Skeptisk?

6. Retorisk kunnskapsteori 2: Aristoteles (1) • Platon skiller mellom det viten, det ekte virkelige (filosofiens område), og tro, det tilsynelatende virkelige (retorikkens område) (Gorgias 455a). • Aristotelesskiller mellom kunnskapsfelter: et teoretisk, med kunnskap om det som ikke kan være annerledes, og et praktisk, med kunnskap om det som kan være annerledes, det kontingente (tilfeldige) (Retorikk 1, Metafysikk 5). • menneskelig handling hører til dette siste feltet.

7. Retorisk kunnskapsteori II: Aristoteles (2) • Retorikk er det språklige redskapet i det praktiske feltet, og skaper sannsynlighet på basis av folks fornuft, moralske holdninger og følelser (bevismidlene). • Dette gir retorikk et bredere kunnskapsbegrep enn det rent logiske, og forankret i borgerne, ikke ekspertene • Retorikk overbeviser altså også med å appellere til kunnskap i borgerne, ikke bare belære dem • Retorikk er hos Aristoteles (i motsetning til hos Platon) ikke en mindreverdig avlegger av filosofi, men et nødvendig redskap på sitt område. • Dette henger også sammen med en positiv oppfatning av borgernes selvstyre i Athen

8. Retorisk kunnskapsteori II: Aristoteles (3) Oppsummering. Viktige definisjoner i Retorikk: • Retorikk er faget å finne de overbevisende momenter i ethvert stoff • Retorikk har ikke et eget område, men omhandler det i alle fag som blir gjenstand for politisk debatt • Retorikk handler om det som kan være annerledes, det som kan diskuteres 4. Retoriske slutninger er logiske, og bygger på sannsynlige, ikke sikre premisser

9. Retorisk kunnskapsteori III: idag • ’Det postmoderne’: ’mistillit til store fortellinger.’ • Er en form for relativisme • Retorikk er blitt et universitetsfag de siste 25 årene fordi den tar opp dette spørsmålet. • Platon: retorikk overbeviser uten å vite, og nøyer seg med sannsynlighet, uten å vite • Aristoteles i Retorikk, og senere Isokrates, Cicero, Quintilian: språk er makt i positiv forstand, til å skape samfunn. Det sannsynlige er det nødvendige nest beste der sannheten ikke er tilgjengelig

10. Platon: kan retorikk oppfylle sine to hovedfunksjoner? • Gorgias – om retorikk som redskap i politikk • Bidrar retorikk til et godt liv, slik retorikere hevder? • Protagoras – om retorikk som dannelsesmiddel. • Hva er menneskets spesifikke dygd, og kan den læres, slik retorikere hevder? (dygd – det som viser seg når noe eller noen duger på sitt beste). Begge dialogene er udatert, men regnes blant Platons tidlige verk. Også tema i dialogene • retorikk og dialektikk (den filosofiske samtale) eksemplifiseres som språkformer

11. Sofistene • Omreisende lærere som mot betaling ga undervisning i ulike fag, blant annet veltalenhet, grammatikk og matematikk • Gorgias, Protagoras, Hippias, Prodikos • Ingen av dem var athenere, men flere fra Sicilia, der retorikkens mytologiske opphav er (Korax og Teisias ga råd i rettsoppgjøret etter tyrannen Thrasyboulos’ fall i Syrakus på Sicilia) • Gorgias skal ha sagt: ’intet emne er så stort eller uutforsket at jeg ikke på stående fot kan gjøre rede for det’ (Cicero Om taleren 1.103)

12. Gorgias (487-376) • Sofist fra Leontinoi på Sicilia • Kjent for en blomstrende stil med bruk av parallellismer • Bevarte taler: • Lovtalen for Helena • Forsvarstalen for Palamedes • Gravtalen for Athens falne

13. Platon Gorgias • Dialogens tema: hva er et godt liv, og bidrar retorikk til det? Det spørres altså etter hvordan retorikk er som politisk redskap, om det er så godt som det hevdes. • Utgangsspørsmål: ’Hva er retorikk?’ • Sokrates og Gorgias (mesteren) • ’retorikk er om det største og beste i et menneskes liv’ (451 d) • Sokrates og Polos (retorikeren) • ’retorikk gir makt’ (466b) • Sokrates og Kallikles (politikeren) • ’makt er rett’ (483d) Sokrates’ konklusjon: ’Et godt liv er et rettferdig liv. Retorikk bidrar ikke – ikke slik den er nå ihvertfall.’

14. Protagoras (490-420) • Fra Abdera i Thrakia (nordøst-Hellas) • Den mest berømte av sofistene • Ingen skrifter bevart • Platon angrep tesen ’mennesket er alle tings mål’ for å være selvmotsigende: • Hvis alle meninger er sanne, så er det også sant at alle meninger ikke er sanne.

15. Platon Protagoras • Dialogens tema: Kunnskap eller dygd. Kan dygd læres? Hva slags kunnskap gir retorikk? Er den så god som retorikerne hevder? • Utgangsspørsmål: • ’Hva er det du lærer bort, Protagoras’? • ’Å bli et bedre menneske.’ • ’Bedre i hva?’ • ’Politisk kunst.’ • ’Men jeg trodde at politisk kunst ikke kunne læres?’ • Sokrates: retorikk gir ikke den kunnskap den utgir seg for å gi. • Men dialogen er ’aporetisk’ : uten utvei. Sokrates og Protagoras hevder til sist det motsatte av det de startet med (361b) • Mer fargerik og morsom dialog enn Gorgias: Protagorasviser bl.a. sin evne som taler ved både å gi en fabel (som passer for barn) og logiske argumenter for sitt syn, at politisk kunst kan læres (320-38) • Dramatisk dato: 432 f.Kr.?